Har du noengang tenkt: skulle ønske denne filmen hadde en marxistisk kråke som snakker? Pier Paolo Pasolini er en regissør som har sin egen unike stil på alle mulige måter. Med en rik katalog med forskjellige og unike filmer enda livet hans endte tidlig. Hawks and Sparrows (1966) er en komedie, noe som er ulikt Pasolini, men som fungerer ypperlig i filmen som ellers er stappfull av allegorier, metaforer, referanser til politikk og filosofi. Far og sønn; Toto og Ninetto er på vandring og møter på en snakkende kråke som forteller historier. Filmen byr på humor som er nærme Brødrene Dal eller Monty Python, men samtidig har filmen et politisk, ideologisk, religiøst og filosofisk innhold som ikke er ulikt andre Pasolini-filmer, og andre kunstfilmer. Filmen leker med sitt eget format, og er ikke redd for å gjøre narr av seg selv like mye som den gjør narr av andre. Den er absurd og kanskje litt vanskelig å gripe fatt i av og til, men heldigvis er den såpass morsom at man raskt ikke tenker på det. I denne episoden er Aron Seim gjest igjen, og diskusjonen går fra humor til filosofi til religion.