I denne podcasten har jeg besøk av en tidligere student, Turid Foss, som jeg kjenner som en erfaren, klok og dyktig familieterapeut. Jeg har fulgt henne i flere omganger som veileder. Da  Turid opplevde en livskrise, og ble psykotisk - og hun opplevde psykiatrien fra innsiden. -Hun har i ettertid skrevet og forelest om sine erfaringer, blant annet - i en bok om narrativ terapi - hvor hun har skrevet en tale til psykiatrien.  I boken Terapi som samarbeid av Geir Lundby (2009) forteller hun hvor betydningsfullt det har vært å holde fast i også hennes historier om å det å også være frisk. Hvor ensidig og krevende  det blir - når man først blir syk, at hele fokuset blir kun på det syke. Hun skriver:  «Bare vi husker at det er generell kunnskap, som kan stå i fare for å overskygge den unike og lokale kunnskapen folk har om sitt eget liv. Diagnostisering innebærer definisjonsmakt. Hvis vi ikke passer på at definisjonsmakten er der den skal være, hos folk sjøl, går det gjerne galt. Jeg tror det er i det øyeblikket at vi gjenkjenner så mye at vi tror vi vet, og glemmer å spørre, at vi er på ville veier.» Hun skriver på slutten av artikkelen i sin tale til psykiatrien (side 116): «Det er mer helse i gode spørsmål enn i opplagte svar. Husk hvem som vet mest om seg selv og hvor definisjonsmakten bør ligge!»