I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.
All content for Lektor Lomsdalens innfall is the property of Christian Lomsdalen and is served directly from their servers
with no modification, redirects, or rehosting. The podcast is not affiliated with or endorsed by Podjoint in any way.
I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.
LL-640: Knut Dæhli om atomvåpen(nedrustning) som tema i skolen
Lektor Lomsdalens innfall
58 minutes 21 seconds
7 months ago
LL-640: Knut Dæhli om atomvåpen(nedrustning) som tema i skolen
Hva må elever vite om atomvåpen i 2025? Er risikoen virkelig større nå enn under den kalde krigen? I denne episoden møter vi Knut Dæhli ved Oslo Handelsgymnasium, som advarer om en økende fare for at atomvåpen kan bli brukt igjen—og hvorfor konsekvensene kan være langt verre enn tidligere antatt. Vi diskuterer atomvinter, som kan føre til global nedkjøling og milliarder av dødsfall, og EMP-angrep som kan lamme hele kontinenter. Hvordan kan lærere snakke med elevene om denne alvorlige trusselen på en måte som er både realistisk og engasjerende, og hva kan skolen konkret gjøre for å gi elevene den nødvendige kunnskapen og motivasjonen til å påvirke framtiden? Vi ser på hvordan temaet kan integreres i ulike fag, fra samfunnsfag og historie til fysikk og filosofi, og diskuterer hvorfor lærere har et spesielt ansvar for å formidle både risikoene og løsningene knyttet til atomvåpen.
Lektor Lomsdalens innfall
I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.
