I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.
All content for Lektor Lomsdalens innfall is the property of Christian Lomsdalen and is served directly from their servers
with no modification, redirects, or rehosting. The podcast is not affiliated with or endorsed by Podjoint in any way.
I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.
LL-641: Bjørg Liseth Pedersen om å møte elever som har det vanskelig
Lektor Lomsdalens innfall
41 minutes 14 seconds
7 months ago
LL-641: Bjørg Liseth Pedersen om å møte elever som har det vanskelig
Hvordan møter vi elever som utagerer på en måte som virkelig hjelper dem å vokse og trives? I denne episoden møter vi rektor Bjørg Liseth Pedersen, som leder en Ny-Krohnborg skole i Bergen. Hun deler innsikter fra egen praksis og understreker viktigheten av å se muligheter fremfor problemer, og ikke minst: Å møte elever med raushet, forståelse og kjærlighet. Vi snakker om hvorfor det er nødvendig å forstå både vårt eget toleransevindu, men også elevenes toleransevindu. Bjørg gir oss konkrete råd om hvordan lærere kan roe ned elever i vanskelige situasjoner, hvorfor straff og belønning sjelden fungerer slik vi tror, og hvordan vi kan inkludere elevene aktivt i å lage retningslinjer for samhandling på skolen. Episoden gir praktiske og inspirerende eksempler på hvordan hele skolens personale kan jobbe sammen som et lag, med et felles syn på elevens behov.
Lektor Lomsdalens innfall
I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.
