Transcripción:
Norsk er et ganske lite språk. Det er bare sirka fem millioner mennesker som snakker norsk. I tillegg har engelsk blitt en større del av livene våre. Engelsk er mye viktigere nå enn det var før. Kommer engelsk til å true norsk? Kommer engelsk til å erstatte norsk i framtida? Alle disse spørsmålene er, selvsagt, umulige å svare sikkert på. Det er umulig å spå framtida. Å spå framtida vil si å se hva som kommer til å skje i framtida. Vi kan ikke vite hva som vil skje i framtida.
Likevel skal jeg prøve å gjette litt på hva som kan komme til å skje i framtida. Først, kommer norsk til å overleve i den globaliserte verden vi lever i? Kommer norsk til å overleve presset fra engelsk? I Norge ser vi mye på engelske tv-serier og filmer. Vi hører på engelsk musikk og leser engelske bøker. På internett går veldig mye på engelsk. Veldig mye av sosiale medier er på engelsk. Dette påvirker oss. Spesielt de yngre i Norge hører og leser mye engelsk. De bruker også langt flere engelske ord når de snakker norsk. Vil vi i framtida snakke engelsk og ikke norsk i Norge?
Nei, jeg tror ikke det. Eller i hvert fall ikke med det første, altså ikke før langt fram i tid. Norsk er et sterkt og levende språk. Forfattere skriver bøker på norsk, både på bokmål og på nynorsk. Det blir laget TV-serier og filmer på norsk. Det finns norske nyhetskanaler. På internett blir det laget norske YouTube filmer, TikTok videoer, Tweets og mer. På universitetene blir det ennå undervist på norsk. Nordmenn foretrekker fremdeles å snakke norsk. Og vi er glade i norsk. Norsk er et sterkt språk som kommer til å overleve presset fra engelsk. Norsk kommer ikke til å dø ut.
Men, norsk kommer til å endre seg. Alle språk endrer seg, og de gjør det hele tida. For eksempel var norrønt et helt annet språk enn det moderne norsk er i dag. Eller bare se på forskjellen mellom latin og spansk. Spansk er et veldig annerledes språk enn latin, selv om begge er veldig fine språk. Hvordan norsk kommer til å utvikle seg, er vanskelig å si. Men det vi kan vite med ganske stor sikkerhet er at det kommer til å ta inn flere engelske låneord. Flere engelske låneord kommer til å bli en del av norsk.
Mange er kanskje skeptiske til at norsk tar inn engelske låneord, og det tror jeg er bra. Språk skal være konservative. Men jeg tror også at låneord er veldig bra for et språk. Det gir språket liv og variasjon. Låneord beriker et språk. For eksempel har engelsk tatt inn utrolig mange låneord fra norrønt, fransk, latin og gresk som har gitt engelsk veldig mange ord. Jeg tror at engelske låneord kan berike norsk og jeg tror ikke det kommer til å ødelegge språket. Samtidig ønsker jeg ikke at vi skal miste de gode norske ordene heller. Det er derfor bra at språk er konservative, samtidig som vi er åpne for nye ord.
I framtida tror jeg vi kommer til å bruke flere engelske ord i norsk enn vi gjør i dag. Samtidig tror jeg at disse engelske ordene kommer til å bli mer norske. Altså, at vi ikke tenker på dem som engelske låneord lenger, bare som norske ord. Jeg tror mange av dem vil endre skriveform slik at de passer bedre til norsk. Dette har allerede skjedd med flere låneord i dagens norsk som det franske bureau som vi skriver byrå på norsk eller philosophe som vi skriver filosof på norsk.
Men hva som faktisk kommer til å skje, det vet vi ikke. Vi vet ikke hva som kommer til å skje i framtida. Så da er det bare å vente og se.