Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
All content for Vi leser dommer om personvern is the property of Thorsrud Rådgivning AS and is served directly from their servers
with no modification, redirects, or rehosting. The podcast is not affiliated with or endorsed by Podjoint in any way.
Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
Vi leser C‑524/06 om nødvendighetskravet i GDPR artikkel 6(1)
Vi leser dommer om personvern
59 minutes 11 seconds
1 year ago
Vi leser C‑524/06 om nødvendighetskravet i GDPR artikkel 6(1)
GDPR artikkel 6(1) har en rekke behandlingsgrunnlag knyttet når det er «nødvendig», men hva betyr det egentlig at noe er «nødvendig»? Vi leser Huber-dommen (C-524/06)!
Dommen handler om Herr Huber, som først prøvde å få sine personopplysninger slettet fra et register der han sto oppført som innvandrer med personopplysninger som nasjonalitet, fødselsdato og kjønn. Noe tilsvarende register fantes ikke for tyske statsborgere.
Da tyske myndigheter nektet å slette personopplysningene hans, saksøkte han Tyskland fordi han mente det inneholdt flere personopplysninger enn det som var nødvendig for å oppfylle formålet.
Og det fikk han medhold i!
Dette er en dom fra 2008 som både handler om personvern og om forbudet mot diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet i Treaty on the Functioning of the European Union.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 17.11.23 kl. 16.00.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=76077&pageIndex=0&doclang=EN&mode=lst&dir=&occ=first&part=1&cid=8060957
Vi leser dommer om personvern
Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
