Hvorfor er det slik at så å si alle redaktørstyrte medier kjører et felles narrativ om saker både lokalt og globalt? Mediene i mellom er det svært lite mangfold, selv om vi blir fortalt at mangfold er noe av det absolutt viktigste i samfunnet i dag. Alle skal med, alle skal inkluderes og alles mening skal bli hørt og ikke minst representert.

Men blir de det? Hvis vi skal være ærlige så er det svært liten tvil om at spesifikke stemmer i samfunnet faktisk blir ekskludert, eller til og med demonisert, som ikke bare truende for demokratiet og samfunnet, men som ekstremistiske. Selv meninger som for ti år siden var helt normale, som at barn ikke kan skifte kjønn, eller at det kun finnes to kjønn, er nå “ekstreme” meninger som ikke passer inn i dagens “moderne” samfunn.

Det blir enda mer åpenbart, når vi ser hvordan venstresiden argumenterer for at Charlie Kirk sine meniner var høyreekstreme, og at man helst bør svartmale ham i norske medier, slik at folk ikke skal få et positivt bilde av en mann som faktisk søkte etter å diskutere med meningsmotstandere - ikke skyte dem ned.

Velkommen til enda en episode med Narrativet.