De siste to ukene i desember 2025 har vært fullpakket med AI-nyheter som setter scenen for 2026. I denne episoden utforsker vi Meta sitt milliard-oppkjøp av det kinesisk-baserte AI-agent-selskapet Manus, Google Gemini 3 Flash som utfordrer ChatGPTs markedsdominans, og Yoshua Bengios sterke advarsel mot å gi kunstig intelligens juridiske rettigheter.
Vi dekker også OpenAIs nye satsing på AI-sikkerhet gjennom ansettelse av en "Preparedness"-sjef, Google SynthID-teknologi for å bekjempe deepfakes med usynlig vannmerking, og LGs mislykkede forsøk på å tvangsinstallere Microsoft Copilot på smart-TV-er.
Fra Norge får du innsikt i den pågående debatten om AI og juks i høyere utdanning, hvor et ekspertutvalg nå anbefaler å fase ut hjemmeeksamen helt. Vi ser også på Arkivverkets krav om dokumentasjon av AI-bruk i offentlig sektor, og Norges plassering som nummer 20 på en global AI-indeks – sist blant de nordiske landene.
Ukens AI-kuriosa? Humanoide roboter som nå patruljerer den kinesiske grensen med Vietnam, utstyrt med AI-språkmodeller og evnen til å bytte batteri selv.
Temaer denne episoden:Meta, Manus AI, AI-agenter, Google Gemini 3 Flash, ChatGPT markedsandeler, OpenAI, GPT-5.2, Yoshua Bengio, AI-rettigheter, AI-sikkerhet, Preparedness, deepfakes, Google SynthID, AI watermarking, Microsoft Copilot, LG smart-TV, hjemmeeksamen, AI-juks, NHH, Arkivverket, AI-dokumentasjon, humanoide roboter, UBTech Walker S2, AI-etikk, GPT Image 1.5, Adobe ChatGPT, kunstig intelligens Norge, AI-regulering, AI-verktøy 2026
Ukens AI-tips: Bruk AI som personlig dokumentarkivar for å kategorisere, tagge og gjøre alle PDF-er og dokumenter søkbare.
AI-konsept: Hvordan AI watermarking og SynthID fungerer – og hvorfor det ikke er en komplett løsning mot deepfakes.
AI-Snakk er produsert av Audun Kvitland Røstad og lest av kunstig intelligens. Send tilbakemeldinger til post@aisnakk.no
#AISnakk #KunstigIntelligensNorge #AI2026 #MetaManus #GoogleGemini #ChatGPT #OpenAI #YoshuaBengio #AIRettigheter #AISikkerhet #Deepfakes #SynthID #HumanoideRoboter #AIiUtdanning #Hjemmeeksamen #AIVerktøy #Teknologi #NorskAI
Kan kunstig intelligens faktisk true menneskehetens eksistens? I denne spesialepisoden går vi i dybden på det kanskje viktigste spørsmålet i AI-debatten. Ikke fordi jeg sier det – men fordi nobelprisvinnere og verdens fremste AI-forskere sier det.
Geoffrey Hinton, "gudfaren av dyp læring" og nobelprisvinner i fysikk 2024, forlot Google for å kunne advare fritt. Hans estimat? 10-20% sjanse for at AI utsletter menneskeheten innen 30 år. Yoshua Bengio, Turing-prisvinner og verdens mest siterte informatiker, publiserte i februar 2025 en artikkel med 24 andre eksperter som advarer om "irreversibelt tap av kontroll." Og i desember 2025 ga Future of Life Institute alle de største AI-selskapene karakter D i eksistensiell sikkerhet.
Dette er ikke science fiction. Dette er arkitektene bak teknologien som advarer om sin egen oppfinnelse.
Men det er også håp. Samme eksperter skisserer scenarioer hvor AI kurerer alle sykdommer innen ti år, dobler menneskets levetid og løser klimakrisen. Spørsmålet er hvordan vi maksimerer sjansen for utopia mens vi minimerer risikoen for katastrofe.
I denne episoden dekker vi:
Varselord: Eksistensiell risiko, AI-sikkerhet, dystopi, utopi
Les mer:
Denne uken lanserte OpenAI GPT-5.2 – deres mest avanserte språkmodell som setter nye standarder for kunnskapsarbeid. Samtidig åpnet EU en historisk antitrust-granskning mot Google for bruken av nettinnhold i AI-genererte søkeresultater, den første store juridiske saken som kan definere spillereglene for AI og opphavsrett.
TIME Magazine gjorde AI til mainstream ved å kåre "AI-arkitektene" – åtte lederskikkelser inkludert Jensen Huang, Sam Altman og Mark Zuckerberg – til Årets person 2025. Dette markerer at kunstig intelligens virkelig har gått fra eksperiment til samfunnsdefinerende teknologi.
På norsk jord har Haukeland universitetssjukehus skapt internasjonale overskrifter: en studie i The Lancet Oncology viser at AI kan oppdage bukspyttkjertelkreft like godt eller bedre enn erfarne radiologer – et potensielt livreddende gjennombrudd.
Vi dekker også hvordan Adobe har integrert Photoshop og Acrobat direkte i ChatGPT, noe som gjør avansert bilderedigering tilgjengelig for alle via tekstkommandoer. Samtidig viser ny svensk forskning at 46% nå bruker AI i stedet for Google for informasjonssøk, mens kun 15% stoler på at AI-informasjon er korrekt – et tillitsparadoks med store implikasjoner for journalistikk og medier.
I episoden forklarer vi også hvordan AI-søk fundamentalt endrer informasjonslandskapet, hva det betyr for mediehus som lever av annonseinntekter, og hvorfor du bør være kritisk til AI-svar. NRKs undersøkelse viste at AI-assistenter ga feil i 45% av nyhetsrelaterte spørsmål.
Andre saker: Norske forskere ved UiO inviteres inn i OpenEuroLLM for tilgang til Europas kraftigste superdatamaskiner, Dale of Norway bruker AI til å kutte ullsvinn med 10%, Meta går bort fra åpen kildekode med sin nye "Avocado"-modell, og OpenAIs Sora-app måtte endre funksjoner etter deepfake-kontrovers med avdøde kjendiser.
Emneknagger: OpenAI, GPT-5.2, ChatGPT, Google, EU, kunstig intelligens, AI, opphavsrett, TIME Magazine, Sam Altman, Jensen Huang, Mark Zuckerberg, kreftforskning, Haukeland, medisinsk AI, Adobe, Photoshop, Norge, språkteknologi, Dale of Norway, AI-søk, journalistikk, medier, deepfake, Sora, Meta, regulering, teknologi
Denne uken eskalerer AI-kappløpet til nye høyder. Sam Altman erklærer intern "kode rød" i OpenAI som respons på Googles aggressive Gemini 3-lansering, og rykter tyder på at GPT-5.2 kan komme allerede neste uke. Samtidig viser brukerstatistikk at ChatGPTs vekst stagnerer mens Google Gemini øker med 30%.
Vi dekker også New York Times' juridiske oppgjør mot Perplexity AI i kampen om opphavsrett, Apples banebrytende STARFlow-V videoteknologi basert på normalizing flows (ikke diffusion), og byggingen av Stargate Norway-datasenteret i Narvik som kan gjøre Norge til et nordisk AI-knutepunkt.
Denne episoden forklarer hvorfor Apples videogenerering er fundamentalt annerledes enn konkurrentene, hvordan "Deep Think"-moduser endrer måten AI resonnerer på, og hva den nordiske AI-rangeringen forteller oss om Norges posisjon i det globale kappløpet.
I denne episoden:
Produsent: Audun Kvitland RøstadOpplesning: Kunstig intelligens
Kontakt: post@aisnakk.no
#AISnakk #KunstigIntelligens #OpenAI #GoogleGemini #ChatGPT #AINews #GPT5 #MachineLearning #AINorge #Teknologi #AIVideo #Opphavsrett #Perplexity #NorskAI #StargateNorway #Narvik #AIInfrastruktur #DeepThink #NormalizingFlows #RunwayML #AppleAI
I denne episoden tar vi for oss de mest dramatiske AI-nyhetene fra slutten av november og starten av desember.
Vi går inn i Apples AI-krise: John Giannandrea er ute som AI-sjef etter Apple Intelligence-lanseringen med feilsiterte BBC-nyheter og nye gruppesøksmål. Tidligere Google/Microsoft-leder Amar Subramanya tar over. Kilde: https://techcrunch.com/2025/12/01/apple-just-named-a-new-ai-chief-with-google-and-microsoft-expertise-as-john-giannandrea-steps-down/
Samtidig har AI-boomen utløst en global minnebrikkemangel som driver opp prisene på alt fra smarttelefoner til datasentre – og som kan bremse AI-prosjekter i flere år fremover. Reuters-analyse: https://www.reuters.com/world/china/ai-frenzy-is-driving-new-global-supply-chain-crisis-2025-12-03/
Future of Life Institute slipper en krass AI Safety Index-rapport som slakter sikkerhetsarbeidet til OpenAI, Anthropic, xAI og Meta og mener bransjen er «mindre regulert enn restauranter». Rapporten omtales her: https://www.reuters.com/business/ai-companies-safety-practices-fail-meet-global-standards-study-shows-2025-12-03/
I Norge har AI LEARN-senteret i Bergen åpnet med 200 millioner fra Forskningsrådet, og Telenor har kåret tre norske AI-vinnere i Catalyst-konkurransen: DigiFarm (landbruk), Aevy (dokumentanalyse) og ReLU NTNU (medisinsk bildeanalyse). Mer om satsingene: https://www.khrono.no/notice/1020004 og https://teknorge.no/meninger/dette-skjedde-da-telenor-inviterte-det-norske-ki-miljoet-til-konkurranse/
Vi snakker også om nye kreative verktøy som FLUX.2 og Runway Gen-4.5, OpenAIs julesamarbeid med NORADs Santa-tracker (https://openai.com/index/norad-holiday-collaboration/), den nye Lux-agenten fra OpenAGI som hevder å «knuse» OpenAI og Anthropic
(https://venturebeat.com/ai/openagi-emerges-from-stealth-with-an-ai-agent-that-it-claims-crushes-openai), og en absurd akademisk AI-jukse-skandale der både forskere og fagfellevurderere ble tatt i å bruke språkmodeller uærlig (https://the-decoder.com/frustrated-authors-withdraw-papers-after-realizing-their-reviewers-are-just-lazy-language-models/).
Til slutt forklarer vi det kritiske skillet mellom «AI i demo» og «AI i produksjon» – hvorfor 80–90 % av AI-prosjekter kollapser på vei fra imponerende konferansedemo til faktisk verdi i bedrifter, og hva du kan gjøre for å havne i den lille gruppen som lykkes.
Nøkkelord: AI-nyheter Norge, kunstig intelligens, OpenAI, Apple Intelligence, musikkindustri og AI, Warner Music, Udio, Suno, AI-sikkerhet, Future of Life Institute, minnebrikkemangel, AI LEARN Bergen, Telenor Catalyst, FLUX.2, Runway Gen-4.5, Lux AI-agent, NORAD, AI-etikk, norsk AI-forskning, AI i produksjon
Denne uken lanserer Anthropic Claude Opus 4.5 – en AI-modell som presterer bedre enn mennesker på tekniske eksamener og revolutsjonerer koding og autonome AI-agenter. Samtidig skaper Sora 2 og andre video-generatorer en tsunamibølge av deepfakes som undergraver tilliten til digitale medier. Vi dekker også Trumps planlagte presidentordre mot delstatenes AI-regulering, den geopolitiske chip-krigen mellom USA og Kina, og Språkrådets viktige rapport om AI-feil på norsk.
Hovedsaker:
Norge:
Kreative AI-oppdateringer:
Ukens AI-tips: NotebookLM Deep Research for automatisk kildebelagt research
AI-kuriosa: NYU-studie viser at høflige AI-advarsler reduserer hatytringer med 10-20%https://digi.no/
Produsent: Audun Kvitland Røstad | Opplesing: Kunstig intelligens | Kontakt: post@aisnakk.no
#AI #ArtificiellIntelligens #ClaudeOpus #Deepfakes #AIRegulering #AIiNorge #Språkrådet #ChatGPT #OpenAI #Anthropic #AIChips #Teknologi #Podcast #Kunstigintelligens
I denne episoden av AI-Snakk dykker vi inn i de mest betydningsfulle AI-nyhetene fra de siste to ukene. Google lanserte sin kraftigste AI-modell noensinne – Gemini 3 – og integrerte den direkte i søkemotoren fra dag én, noe som kan endre hvordan milliarder finner informasjon. OpenAI oppgraderte ChatGPT med GPT-5.1, som nå tilbyr personlighetstilpasning og to driftsmoduser for mer skreddersydde samtaler.
Ukens største overraskelse? Jeff Bezos starter et helt nytt AI-selskap kalt Project Prometheus med 6,2 milliarder dollar i finansiering. Vi forklarer hvorfor dette markerer et vendepunkt i AI-kappløpet og hva det betyr for fremtidens industri.
Vi dekker også den historiske tyske domstolen som slo fast at ChatGPT brøt opphavsretten ved å gjengi sangtekster – første europeiske presedens for AI og musikk-rettigheter. Amazon saksøker AI-startupen Perplexity over autonome shopping-roboter som handler på vegne av brukere, og vi ser på hva som skjer når AI-generert musikk plutselig topper hitlistene: 50 000 AI-låter lastes nå opp hver dag.
Fra Norge har vi ferske tall som viser at 68% av nordmenn nå bruker AI aktivt, men samtidig er nesten halvparten bekymret for klimaavtrykket. Vi diskuterer også den politiske striden om lovede AI-milliarder til helsesektoren som forsvant fra statsbudsjettet.
I episodens AI-tips forklarer vi prompt injection – en ny sikkerhetsrisiko når du bruker AI-agenter – og gir fem konkrete råd for å beskytte deg. Vi forklarer også forskjellen mellom åpen og lukket kildekode i AI-verdenen, og hvorfor begge tilnærminger er viktige for fremtidig innovasjon.
Kreative AI-oppdateringer inkluderer Google Photos' seks nye AI-funksjoner, xAI Grok Imagine videogenerator, og Baidus åpen kildekode-modell ERNIE 4.5-VL som matcher GPT-5 på flere områder.
Episoden avsluttes med kuriosa om humanoide roboter som danser folkedans i Abu Dhabi og en viral AI-generert kattevideo som har fengslet millioner – bevis på at AI-innhold nå er mainstream underholdning.
Vil du lære mer om Vibecoding? Meld deg på Trondheim AI Meetup 26. november eller Oslo Kreativ AI Meetup. Bli med i AIAIAI Discord for kunnskapsutveksling.
AI-Snakk produseres av Audun Kvitland Røstad og leses av kunstig intelligens. Send tilbakemeldinger til post@aisnakk.no
Nøkkelord: Google Gemini 3, ChatGPT GPT-5.1, OpenAI, Jeff Bezos AI, Project Prometheus, kunstig intelligens Norge, AI opphavsrett, AI musikk, prompt injection, åpen kildekode AI, Baidu ERNIE, AI sikkerhet, norsk AI-adopsjon, AI-agenter, Perplexity AI, Amazon søksmål, Vibecoding, AI podcast norsk
De siste to ukene har vært intense i AI-verdenen. Apple inngår en milliardavtale med Google, OpenAI møter søksmål for selvmord, og Norge bygger faktisk AI-infrastruktur i verdensklasse.
I denne episoden dykker vi dypt i Apple-Google Gemini-samarbeidet som kommer til å endre hvordan over én milliard mennesker bruker Siri fra våren 2026. Vi snakker om hva det betyr når verdens mest verdifulle selskap innrømmer at de trenger hjelp fra erkerivalen sin – og hvordan de løser personvern-paradokset ved å kjøre Gemini på egne servere.
Vi tar også for oss de syv søksmålene mot OpenAI fra familier som hevder ChatGPT bidro til tragedier, og diskuterer det vanskelige spørsmålet om AI-ansvar. Med 1 million bedriftskunder og 800 millioner ukentlige brukere er ChatGPT ikke lenger et eksperiment – det er infrastruktur som må ha sikkerhetssperrer.
Mens verden diskuterer, bygger Norge og Norden. Aker investerer 2,8 milliarder kroner i et massivt AI-datasenter i Narvik, komplett med 104.000 Nvidia GPU-er for OpenAI og Microsoft. Nobelprisvinner Yoshua Bengio åpner TRUST-senteret for pålitelig AI i Oslo. Og svenske Lovable nærmer seg 8 millioner brukere med sin AI-kodingsplattform.
Episoden dekker også Google som lager sin første AI-genererte TV-reklame, HeyGen som oversetter video til 175 språk med perfekt leppesynk, Warren Buffetts advarsel mot deepfakes, og den bisarre TikTok-trenden med AI-genererte "inntrengere" som utløste politiadvarsler.
I ukens AI-tips lærer du hvordan du kan bygge dine egne AI-agenter for å automatisere kjedelige, gjentakende oppgaver – uten å kunne programmering. Vi forklarer også forskjellen mellom AI-assistenter og AI-agenter, og hvorfor det skiftet kommer til å endre hvordan vi jobber.
Nøkkelord og emner: Apple Intelligence, Google Gemini, Siri, OpenAI ChatGPT, AI-ansvar, AI-søksmål, selvmord og AI, Aker Nscale Narvik, norsk AI-infrastruktur, Yoshua Bengio, TRUST UiO, Lovable Sverige, AI-agenter, Custom GPTs, Anthropic Claude, agentic AI, EU AI Act, Kina AI-chips, Meta AI-investering, Google Veo 3, HeyGen oversettelse, deepfakes, Warren Buffett, ChatGPT bedriftskunder, AI-sikkerhet, Teen Safety Blueprint
I denne spesialutgaven av AI-Snakk tar vi en pause fra ukens AI-nyheter og inviterer deg heller med inn i en engasjerende panelsamtale om kunstig intelligens, kunst og kultur – spilt inn på Kultursenteret Isak i Trondheim i anledning senterets 30-årsjubileum.
Samtalen samler fire sterke stemmer som representerer både politikk, kultur, teknologi og kunstnerøkonomi:
Karianne Tung, digitaliserings- og forvaltningsminister, deler hvordan regjeringen vil sikre at kunstig intelligens utvikles i tråd med norske verdier – med vekt på demokrati, mangfold, personvern og rettferdighet for kunstnere.
Jan Christian Frugård, regissør og filmarbeider, reflekterer over hvordan AI endrer filmbransjen – fra produksjon og spesialeffekter til hele fortellerstrukturen.
Sverre Fossen, seksjonsleder for kunstnerøkonomi og innovasjon i Kulturdirektoratet, snakker om kompensasjonsordninger, opphavsrett og hvordan vi kan sikre et bærekraftig kunstnerliv i en automatisert framtid.
Audun Kvitland Røstad, musiker, lyddesigner og gründer, forteller om sine egne erfaringer med AI i kreative prosesser – og hvordan kunstnere må balansere skepsis og nysgjerrighet i møte med nye verktøy.
Gjennom samtalen diskuteres store og aktuelle spørsmål:
👉 Hvordan påvirker generativ AI kunstnere, filmskapere og musikere i praksis?
👉 Vil vi fortsatt trenge håndverk, analoge uttrykk og menneskelig feilbarlighet?
👉 Hva skjer med kulturens rolle som fellesskap i en tid der alt blir mer algoritmestyrt og individualisert?
👉 Og hvordan kan AI reguleres slik at den både fremmer innovasjon og beskytter kunstneriske rettigheter?
Dette er en tankevekkende, varm og ærlig samtale om fremtiden for norsk kultur i møte med teknologi – full av refleksjon, humor og uenighet.
Du får høre om alt fra deepfakes og demokratisk tillit til norske språkmodeller, datadeling, kreativ frihet og ungdommens digitale dannelse.
🎧 AI-Snakk episode 24 viser at kunstig intelligens ikke bare handler om algoritmer og automatisering, men om mennesker, verdier og den felles kulturen som binder oss sammen.
Denne uken avslører to norske undersøkelser en urovekkende sannhet om kunstig intelligens: AI-assistenter som ChatGPT, Google Gemini og Microsoft Copilot gir feil i 45% av svarene, mens verktøyene som skal avsløre AI-generert innhold ikke fungerer. Samtidig lanserer Microsoft sin mest ambisiøse AI-oppdatering noensinne, India innfører verdens strengeste AI-merkingslov, og Norden samler seg for første gang til felles AI-satsing.
I denne episoden dekker vi:
Microsoft Copilot Fall Release: Massiv oppdatering med Groups for teamsamarbeid, Memory-funksjon for langtidshukommelse, Connectors til Gmail og Google Drive, og den nye avataren "Mico". Markerer skifte fra modell-kappløp til økosystem-kappløp der integrasjon og brukeropplevelse blir viktigere enn rå AI-kraft.
Tillitskrisen i AI: NRK Beta leder internasjonal undersøkelse med 21 allmennkringkastere som avslører at ChatGPT, Gemini og Copilot produserer betydelige feil i nesten halvparten av svarene på nyhetsrelaterte spørsmål. 31% hadde manglende eller feilaktige kilder, 20% hadde direkte faktafeil. NRK blokkerer nå permanent AI-skraping av sitt innhold.
Faktisk.no avslører deteksjons-svakhet: Testing av fem AI-deteksjonsverktøy mot 15 Sora-genererte videoer viser at ingen klarte å identifisere alle falske videoer, og verktøyene var ofte uenige med hverandre. Dette understreker at teknologi alene ikke kan beskytte oss mot AI-desinformasjon.
Indias AI-merkingslov: Forslag om verdens strengeste regler for obligatorisk merking av AI-generert innhold. Krav om 10% visuell merking, permanent metadata-ID, og plattformansvar med tap av juridisk immunitet ved brudd. Kan sette ny global standard grunnet Indias enorme marked.
New Nordics AI: Offisiell lansering av nordisk-baltisk AI-samarbeid ledet av TEK Norge. Mål om å utvikle felles språkmodeller, harmonisere regelverk og posisjonere regionen som verdibasert motvekt til USA og Kina med fokus på personvern, åpenhet og tillit.
"Ti bud for KI": Norsk ekspertgruppe inkludert FHI-direktør Camilla Stoltenberg lanserer prinsipper inspirert av oljebud fra 1971. Advarer mot at Norge blir "digital råvareleverandør" og krever nasjonal styring på AI-infrastruktur, norske språkmodeller og verdifangst fra norske data.
Google kvantegjennombrudd: Google Quantum AI demonstrerer verifiserbar kvanteoverlegenhet med "Quantum Echoes"-algoritme publisert i Nature. Første gang en kvantemaskin beviselig overgår superdatamaskiner, men praktisk bruk fortsatt flere år frem i tid.
YouTube Likeness Detection: Proaktivt verktøy for Partner Program som automatisk skanner nye videoer for AI-manipulerte ansikter. Gir innholdsskapere kontroll over digitalt omdømme og beskyttelse mot deepfakes.
Pluss kortere nyheter om OpenAI som kjøper Sky for Mac-integrasjon, Amazons AI-smartbriller for budbringere, Reddit som saksøker Perplexity AI for dataskraping, og forskning som viser at AI-modeller kan utvikle "overlevelsesinstinkt" og motsette seg nedstengning.
Episoden forklarer også hvorfor AI-deteksjon er så vanskelig gjennom konseptet "adversarial examples", og gir praktiske tips til hvordan du kan bruke AI som fact-checker assistent – samtidig som du unngår å falle i fellene til AI som selv kan ta feil.
Nøkkelord: kunstig intelligens, AI-sikkerhet, Microsoft Copilot, ChatGPT, deepfakes, AI-deteksjon, NRK, Faktisk.no, New Nordics AI, India AI-regulering, kvantecomputing, Google Gemini, YouTube, digital tillit, AI-etikk, nordisk AI-samarbeid, machine learning, språkmodeller, adversarial examples, fact-checking, teknologi, innovasjon, personvern, datasikkerhet
AI-Snakk produseres av Audun Kvitland Røstad og leses av kunstig intelligens. Kunstig intelligens brukes aktivt i researchen og utformingen av denne podcasten.
Tilbakemeldinger? Send e-post til post@aisnakk.no
Denne uken har gitt oss både historiske investeringer og pinlige feilsteg i AI-verdenen. OpenAI, Oracle og SoftBank ekspanderer sitt Stargate-prosjekt med fem nye datasenterlokasjoner i USA, og total investering nærmer seg nå 400 milliarder dollar – mer enn hele Norges statsbudsjett. Med en energikapasitet på 7 gigawatt (GW) viser prosjektet at AI-kappløpet handler like mye om fysisk infrastruktur som om algoritmer.
Men ikke alt er hype og suksess. OpenAI opplevde en pinlig episode da forskere annonserte at GPT-5 hadde løst ti komplekse Erdős-problemer i matematikk, bare for å oppdage at modellen hadde funnet svarene på nettet uten å faktisk løse dem. Google DeepMinds administrerende direktør Demis Hassabis kalte hendelsen "pinlig", og episoden tjener som en viktig realitetssjekk om hva dagens store språkmodeller faktisk kan.
Samtidig leverte Google DeepMind et ekte vitenskapelig gjennombrudd. Deres spesialiserte AI-modell C2S-Scale 27B identifiserte en helt ny hypotese for behandling av "kalde" kreftsvulster ved hjelp av medikamentet silmitasertib – en hypotese som ikke fantes i eksisterende forskningslitteratur, men som senere ble bekreftet i laboratoriet. Dette viser forskjellen mellom generelle chatboter og spesialiserte AI-modeller bygget for vitenskapelig forskning.
OpenAI lanserte også ChatGPT Atlas, en helt ny AI-drevet nettleser med integrert Operator-agent som kan utføre oppgaver autonomt. Dette eskalerer konkurransen mellom OpenAI, Google og Microsoft om å kontrollere hvordan vi bruker nettet. Meta reagerer på kritikk ved å innføre foreldrekontroll for AI-chatboter etter rapporter om upassende interaksjoner med mindreårige.
Innen kreativ AI oppgraderte Google sin videogenerator til Veo 3.1, med kraftige nye verktøy i Flow-plattformen som lar brukere sette inn og fjerne objekter, bruke referansebilder og skape filmatiske overganger. Dette er ikke lenger leketøy, men profesjonelle produksjonsverktøy.
I Norge viser en fersk SIFO-undersøkelse at åtte av ti nordmenn er bekymret for negative AI-konsekvenser som desinformasjon, overvåking og svindel. Kun 17 prosent stoler på teknologiselskapenes løfter om ansvarlig bruk, og bare 25 prosent har tillit til myndighetenes evne til å regulere utviklingen. Dette "norske AI-paradokset" – høy digital modenhet kombinert med lav AI-tillit – utgjør en fundamental utfordring for Norges AI-fremtid.
Samtidig kritiseres regjeringens 75 millioner kroner i AI-satsing for å være altfor beskjeden. Vegard Haavik fra Arti Consult påpeker at beløpet tilsvarer omtrent én måneds strøm og maskinvare for OpenAI, og krever en nasjonal strategi med minimum 10 milliarder kroner. Sverige viser veien med AI Sweden, som har lansert en kunnskapsportal for innovasjonsrådgivere for å hjelpe småbedrifter – en skalerbar modell Norge kan lære av.
Vi avslutter med en kuriositet fra New York: "Friend AI Pendant"-protesten, der folk rev i stykker papfigurer av AI-venn-anhenget mens de ropte "Get real friends!". Stuntet, iscenesatt av skaperen selv, skapte debatt om grensene for kunstig vennskap og autentisitet i AI-alderen.
I denne episoden av AI-Snakk dykker vi ned i uken som endret AI-landskapet fundamentalt. OpenAI har sikret seg avtaler verdt rundt én billion dollar for AI-brikker og datasentre, og vi forklarer hvorfor dette markerer et seismisk skifte fra programvare til infrastrukturkappløp.
Vi utforsker den eksplosive lanseringen av OpenAIs Sora 2 – videomodellen som fikk 1 million nedlastinger på 5 dager – og den etiske kontroversen som fulgte da brukere begynte å "gjenopplive" avdøde kjendiser som Malcolm X, Robin Williams og Kobe Bryant i AI-genererte videoer. Hvordan skal vi navigere i en fremtid der "seeing is no longer believing"?
California har vedtatt USAs første lov som regulerer AI-chatboter etter tragiske selvmordssaker blant ungdom, mens Norge nettopp har avsluttet høringen om implementeringen av EUs omfattende AI Act. Vi ser på balanseakten mellom innovasjon og ansvar, og hva dette betyr for norsk næringsliv.
Episoden dekker også det norske maritime KI-senteret ved NTNU, SINTEFs AI-drevne energioptimalisering, og hvorfor KPMG advarer om at Norge risikerer å bli akterutseilt i det globale AI-kappløpet.
Til slutt forteller vi den hjerteskjærende historien om en seksårig kinesisk jente som tok tårevått farvel med sin AI-robot – en fortelling som reiser viktige spørsmål om menneskers fremtidige forhold til kunstig intelligens.
Kilder og videre lesning:
Emneord: OpenAI, ChatGPT, Sora 2, AI-regulering, California AI-lov, Norge KI-lov, AI Act, deepfakes, vertikal integrasjon, AMD, Broadcom, Nvidia, AI-infrastruktur, maritime AI, NTNU, SINTEF, kunstig intelligens, maskinlæring, AI-chatbots, AI-sikkerhet, teknologiutvikling, norsk teknologi, Spotify AI, AI-etikk, world models, xAI, Elon Musk, energiflaskehals, grønn energi, AI-datasentre
I denne episoden dekker vi ukens mest revolusjonerende AI-nyheter: OpenAIs lansering av Sora 2 – en hyperrealistisk video-AI med automatisk lyd og kontroversielle deepfake-funksjoner. Vi diskuterer også Microsofts Agent Mode som lar AI utføre komplekse oppgaver autonomt i Excel og Word, og en Yale-studie som demper frykten for umiddelbar jobbapokalypse.
Norge står ved et veiskille i AI-alderen: En E24-kartlegging avslører at over halvparten av norske datasentre nå eies av utenlandske aktører, noe som reiser kritiske spørsmål om digital suverenitet. Samtidig satser regjeringen 100 millioner kroner på et maritimt AI-forskningssenter i Bergen for å sikre norsk ledelse innen autonome skip.
Plus: Historien om Sona, den norske AI-artisten som nådde 170 000 streams og toppet Spotifys delingsstatistikk uten å eksistere – og hva dette forteller oss om fremtidens musikkbransje, kreativitet og kunstig intelligens.
Nøkkelord: OpenAI Sora 2, deepfake, AI video generering, Microsoft Copilot Agent Mode, artificial intelligence Norge, AI datasenter Norge, kunstig intelligens regulering California, Yale arbeidsmarked studie, AI musikk Suno, n8n workflow automation, Anthropic Claude Sonnet 4.5, digital suverenitet, AI etikk, maritimt AI-forskningssenter
Kilder:
Velkommen tilbake til AI-Snakk! Etter en måned med fordypningsepisoder er det på tide å løfte blikket og se det store bildet. I denne september-spesialen gir jeg deg en grundig og sammenfattet oversikt over de aller viktigste bevegelsene i AI-verdenen fra den siste måneden – en måned som for alvor sementerte kunstig intelligens som en global maktfaktor.
September 2025 vil bli husket som måneden der KI flyttet fra teknologispaltene til forsiden av verdenspolitikken. Vi starter på den største scenen av alle: FNs sikkerhetsråd i New York, der statsledere diskuterte KI som en potensiell trussel på linje med atomvåpen. Hvilke advarsler kom fra FNs generalsekretær, og hvilke muligheter ser verdenssamfunnet for seg?
Deretter zoomer vi inn på Europa, som nå går fra abstrakte prinsipper til hard juss. EU-landemerket, AI Act, blir nå konkret lovgivning, og vi ser på hvordan Italia leder an med en nasjonal lov som innfører fengselsstraffer for misbruk av deepfakes og stiller strenge krav til bruk av KI på arbeidsplassen. Tiden for "etikk-vasking" er forbi; nå begynner tidsalderen for etterlevelse.
Her hjemme i Norge ser vi konturene av en smart og målrettet nasjonal satsing. Den mye omtalte "KI-milliarden" blir til virkelighet med seks nye nasjonale forskningssentre og en ambisiøs plan om en KI-tjeneste for helseråd i Helsenorge. Vi analyserer hvordan Norge finner sin unike nisje i det globale KI-kappløpet.
Til slutt tar vi turen inn i maskinrommet til teknologigigantene. En vanvittig kamp om infrastruktur utspiller seg, der selskaper som Google, Meta og Amazon er i ferd med å bruke nesten 400 milliarder dollar på datasentre og databrikker. Er vi vitne til en ny KI-boble? Og hva betyr alt dette for deg? Vi ser på de nyeste forskningstrendene og de oppsiktsvekkende spådommene fra OpenAI-sjef Sam Altman om fremtidens arbeidsliv.
Bli med på en fullpakket episode som gir deg den essensielle oppdateringen du trenger for å forstå hvor kunstig intelligens er på vei.
Har du tanker, spørsmål eller forslag til temaer vi bør dekke? Ikke nøl med å ta kontakt! Send en e-post til post@aisnakk.no.
I denne fjerde (og siste) spesialepisoden i september-serien dykker jeg, Audun, ned i algoritmene som former hverdagen vår – fra feeden på sosiale medier og nyhetsanbefalinger, til kredittscore, rekruttering, helse og offentlig forvaltning. Hva er egentlig en algoritme, hvorfor kalles de “anbefalingsmotorer”, hvordan oppstår bias, og hva kan du gjøre for å stå stødigere i møte med usynlige beslutninger som tas om deg, for deg, og på vegne av deg? Episoden er spilt inn mens jeg er i Berlin, men treffer deg der du er – i et samfunn der kunstig intelligens allerede filtrerer, sorterer og prioriterer mer enn vi aner.
Dette får du høre om:
Hvorfor algoritmer er mer enn “oppskrifter” – og hvordan selvlærende systemer endrer seg etter hvert som du scroller, liker og deler
Hvordan sosiale medier optimaliserer for engasjement (ikke sannhet) og skaper filtreringsbobler
Kredittvurdering og økonomi: når historiske data gir skjevheter som rammer ulike grupper ulikt
Jobbsøking og rekruttering: CV-filtre, video-intervjuer og “black box”-vurderinger du aldri får innsyn i
Prediktiv politi-analyse: risikoen for selvforsterkende profiler og urettferdig ressursbruk
Helsevesenets AI: hvorfor kostnader og skjevt treningsgrunnlag kan feilprioritere sårbare pasienter
Regulering og ansvar: EU AI Act, Datatilsynets veiledninger og begrepet “algoritmisk rettferdighet”
Dine rettigheter og grep: be om forklaring, søk aktivt etter mangfoldige kilder, og krev åpenhet
Kapittelkort (omtrentlige):
00:00 – Velkommen: Berlin-spesial og hvorfor algoritmer angår alle
03:15 – Hva er en algoritme? Fra oppskrift til anbefalingsmotor
08:40 – Sosiale medier: engasjement > sannhet, og veien inn i filterbobler
15:10 – Penger og profilering: kredittscore, data og historisk skjevhet
22:30 – Jobb og karriere: AI som portvakt i rekrutteringen
29:45 – Prediktiv politi-analyse: data inn, bias ut
36:20 – Helse: når treningsdata gir ulik behandling
44:05 – Regulering og ansvar: EU AI Act, åpenhet og testing for diskriminering
50:10 – Hva kan du gjøre? Praktiske råd for hverdag og rettigheter
56:00 – Avrunding: AI som verktøy – og hvorfor rettferdighet må kjempes frem
Hvorfor høre denne episoden?
Hvis du vil forstå hvordan kunstig intelligens faktisk påvirker hverdagsvalgene dine – hva du ser, hva du får, hva du mister – er dette episoden som gir deg ordene, eksemplene og verktøyene. Vi oversetter forskningsfunn, regulatoriske rammer og tekniske begreper til praktiske innsikter du kan bruke med én gang. Dette er ikke en dommedags-fortelling, men en bevisstgjøring: algoritmer er ikke nøytrale, og “objektivitet” må dokumenteres, testes og etterprøves.
Praktiske tips fra episoden:
Søk bredere: Følg folk du er uenig med for å motvirke filtreringsbobler
Be om forklaring: GDPR gir rett til innsyn i automatiserte avgjørelser som berører deg
To CV-er: én menneskevennlig og én ATS-optimalisert med klare nøkkelord og enkel formatering
Sjekk innstillinger: Skru av “personalisert innhold” der du kan, og rekalibrer anbefalingene jevnlig
Krev åpenhet: Spør bedrifter og offentlige aktører hvilke data og mål som ligger bak algoritmene
Nøkkelord (SEO, naturlig språk):
algoritmer, kunstig intelligens, AI, anbefalingsmotorer, filterbobler, sosiale medier, kredittscore, algoritmisk bias, rekruttering, ATS, prediktiv politi-analyse, helse-AI, EU AI Act, personvern, GDPR, åpenhet, forklarbarhet, ansvarlig AI, algoritmisk rettferdighet, datasett, modelltrening, Berlin
Om AI-Snakk
AI-Snakk produseres av Audun Kvitland Røstad og leses av kunstig intelligens. Jeg bruker AI aktivt i research og produksjon, og gjør mitt beste for at alt er korrekt og oppdatert. Fant du noe som bør nyanseres eller rettes? Send en e-post til post@aisnakk.no . Abonner, vurder og del hvis episoden ga verdi – det hjelper flere å finne frem i AI-jungelen.
I det globale kappløpet om kunstig intelligens (AI), hvordan kan Norden hevde seg mot teknologigigantene i USA og Kina? Denne spesialepisoden av AI-Snakk dykker dypt ned i Norges, Sveriges, Danmarks og Finlands felles strategi for å bli en relevant og etisk stormakt innen teknologi og innovasjon.
Vi går forbi overskriftene og inn i selve maskinrommet. Hør om de massive superdatamaskinene som LUMI og Berzelius, som nå er ryggraden i europeisk AI-utvikling. Vi ser på kampen for å bygge avanserte språkmodeller (LLM) for norsk, svensk og de andre nordiske språkene – et avgjørende slag for vår digitale kultur.
Episoden gir deg innsikt i:
Klarnas ærlige lekse om AI i kundeservice: Hvorfor balansen mellom maskinlæring og mennesker er nøkkelen til suksess.
Hvordan industriell AI fra norske selskaper som Cognite revolusjonerer olje, gass og fornybar energi.
Den danske helse-sektorens banebrytende bruk av KI til å forbedre kreftbehandling.
Hvorfor EUs nye AI Act (KI-forordningen) kan gi nordiske startups og selskaper et unikt konkurransefortrinn.
Dette er en episode for alle som er interessert i kunstig intelligens, teknologi, innovasjon og fremtiden for Norden. Lytt for å forstå de enorme investeringene, de unike mulighetene og de store utfordringene som definerer vår rolle i AI-revolusjonen.
Er vi på vei inn i historiens største jobbskifte? Rapporter fra Goldman Sachs og World Economic Forum spår at hundrevis av millioner av jobber vil bli endret av kunstig intelligens. Samtidig viser annen forskning at AI kan gjøre oss mer produktive og øke lønningene.
I denne dybde-episoden av AI-Snakk utforsker vi dilemmaet: Hvem vinner og hvem taper i AI-revolusjonen?
Du vil lære:
Hvilke jobber som er mest og minst utsatt for automatisering.
Hva historien om minibanken og den industrielle revolusjonen kan lære oss om dagens situasjon.
Hvorfor ferdigheter som kreativitet og emosjonell intelligens blir din viktigste kapital.
Konkrete, praktiske tips for å omskolere deg selv og AI-sikre din karriere for fremtiden.
Bli med for en nøktern, forskningsbasert og strategisk guide til fremtidens arbeidsliv.
Gjør AI oss dummere – eller kan den gjøre oss smartere hvis vi bruker den riktig? I denne tematiske spesialen dykker vi ned i hva som skjer med hjernen når vi outsourcer tenking til søk og språkmodeller. Vi starter med Google-effekten (å huske hvor i stedet for hva), går videre til nyere funn om lavere kognitiv aktivering ved tung AI-bruk og risikoen for “kognitiv gjeld”, og diskuterer påstander om “digital demens”. Samtidig ser vi på historiske paralleller (skrift, kalkulatoren) og hvorfor løsningen ikke er forbud – men å “heve lista”.
Du får konkrete verktøy: “rough draft first”, forsinket integrasjon (teng selv først, AI etterpå), metakognitiv sjekk (“bruker jeg AI for å lære, eller for å slippe å tenke?”), og kognitiv “cross-training” i hverdagen. Poenget er ikke å være anti-teknologi, men pro menneskelig potensial: AI som treningspartner, ikke erstatning.
Har du egne erfaringer? post@aisnakk.no – skriv utkastet selv før du lar AI polere det. God kognitiv hygiene!
Likte du episoden? Del den med en kollega/lærer/forelder som bryr seg om hvordan vi lærer i en AI-hverdag.
Nøkkelord/hashtags:
AI, kunstig intelligens, kognisjon, Google-effekten, ChatGPT, læring, kritisk tenkning, metakognisjon, utdanning, produktivitet, digital demens
Denne uken avslører en banebrytende MIT-studie at hele 95% av bedrifters AI-prosjekter mislykkes totalt - samtidig som Anthropic jakter 10 milliarder dollar i rekordinvestering. Er vi inne i en AI-boble, eller ser vi bare skillet mellom hype og virkelighet?
Vi utforsker OpenAIs overraskende nederlag da brukerne revolusjonerte mot GPT-5s "kalde" personlighet, Metas nye stemmekloning-teknologi som lar deg snakke alle språk med din egen stemme, og hvorfor Elon Musks xAI måtte skjule sine hemmelige "konspirasjonsteoretiker"-personas.
Pluss: Praktiske tips om Python-automatisering uten programmeringskunnskap og alt du trenger å vite om å kjøre din egen AI lokalt på datamaskinen.
🔗 Kilder og faktasjekk:
Kunstig intelligens, ChatGPT, OpenAI, Meta, AI-investering, teknologi Norge, maskinlæring, språkmodeller, AI-verktøy, Anthropic, Claude, MIT-forskning, AI-boble, stemmekloning, oversettelse, automatisering, Python, teknologitrends, AI-sikkerhet, Elon Musk, xAI, kunstig intelligens Norge.
Norge tar et historisk grep i AI-kappløpet! I denne episoden dykker vi ned i regjeringens monumentale 1,2 milliarder kroner satsing på seks nye forskningssentre for kunstig intelligens. Fra pålitelig AI og robotikk til kreativitet og hybrid intelligens – dette kan endre Norge fra AI-bruker til AI-bygger.
Vi utforsker også hvorfor AI-sikkerhet har blitt så akutt at eksperter forlater giganter som xAI for å fokusere på trygg teknologi, mens Microsoft og Meta kjemper en intensiv "talentkrig" om de skarpeste AI-hodene. Plus: En inspirerende historie om hvordan Google Gemini hjalp en Bollywood-regissør med å realisere umulige filmscener.
Kilder og videre lesning:
Nøkkelord: Norge AI-forskning, kunstig intelligens, AI-sikkerhet, xAI, Igor Babuschkin, Microsoft Meta talentkrig, OpenAI, Google Gemini, Bollywood AI, norske forskningssentre, AI-regulering, cybersikkerhet, kreativ AI, Midjourney, AI-historie, teknologi Norge, AI-investering, forskningsrådet
Har du spørsmål eller tips til kommende episoder? Send e-post til post@aisnakk.no
#AISnakk #KunstigIntelligens #Norge #AI #Teknologi #Forskning #Innovation