Helge forteller om det fantastiske matunderet som skjedde på en fest for asylsøkere. Da 130 personer hadde spist seg gode og mette, var det mer rester igjen enn det som hadde blitt satt fram ...

Møt sognepresten som tok initiativ til teltmøter med den tidligere gangsterrapperen, Sebastian Stakset! Trond forteller også om Guds tilstedeværelse gjennom sykdom, motgang og vanskelige relasjoner … Det ble tøft for unggutten når moren fikk kreft da han var 12 år. Jesusvekkelsen fikk prege Trond tidlig i livet, og han kjente en strøm av glede når han ble fylt med Den Hellige Ånd. Tross sterke opplevelser med Gud har ikke telemarkingen vært forskånet for tvilstanker, men forteller om tre pilarer som har vært viktige i troslivet …

- Å bli skilt etter 40-års ekteskap var en smerte som jeg aldri før i mitt liv hadde kjent på, sier Johan. Ensomhet og bebreidelse inntok sinnet, men det å være åpen ble en viktig faktor for sørlendingen. I smerten og i det vanskelige satt Johan sin lit til Jesus. Han var også opptatt av å fortelle dette til sine venner. Selv om Tormod hadde slitt en del med mørke perioder, ble det et sjokk for Johan når broren avsluttet livet. Åpenhet og bønn ble igjen svært viktig når dette utrolige vonde skulle bearbeides … 

I 30 år var Liv plaget av angst, og første anfall kom da hun var 10 år. Angsten preget livet i så stor grad at hun ikke kunne være i arbeid eller ute blant folk. Men så fikk hun et møte med Gud på en spesiell måte … Evang var helt tom for krefter og var utbrent. Men mye forbønn og et opphold på Modum bad, førte til at han etter hvert kom tilbake i arbeidslivet. Nå er ekteparet aktive i Familiekirka på Myre i Vesterålen, og har nylig tatt initiativ til et omsorgsprogram på Radio Øksnes.

Under en flytteprosess mistet Sissel livet i en tragisk bilulykke, og datteren på 18 måneder, var så skadet at hun svevde mellom liv og død. Smerten og belastningen ble nesten for stor å bære for Are … Dette bibelverset fikk avgjørende betydning for Are i hans ubeskrivelige nød: «Ja, selv om jeg må vandre gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.»

Som barn fikk Janita kreft, og måtte operere ut øyet. Hun fikk en del vonde kommentarer fra medelever, og læreren mente at det var noen fag hun ikke mestret. Dette formet ungjenta, likevel flyttet hun alene til fylkeshovedstaden som 16 -åring. Alkohol ble en del av bildet som student i Bodø, og Janita slet med vonde tanker om at hun ikke var «god nok». Senere fikk hun en sjelden sykdom som resulterte i opptil 40-50 anfall om dagen, men da nordlandskvinnen ga sitt liv til Gud startet en helbredelsesprosess … I dag føler Janita seg 97 prosent frisk, er gift, har to barn, og leder et spennende arbeid på Løding bedehus på Tverlandet.  

Laila har sunget siden hun var et barn, og utgitt 2 album. Nå er hun stadig på farten som soloartist eller sammen med et kor. Etter mange år i omsorgsyrket begynte hun å jobbe i barnehagen. Det ble en god, men likevel litt ensom barndom for Ole. Han tok utdannelse som sivilagronom. innen jordbruk. Etter at telemarkingen ble kristen, har han vært engasjert i kristent arbeid, bl.a. et par somre med bibelsmugling. Ludvig Karlsen hadde behov for et bestyrerpar på Østerbo Evangeliesenter, og Laila og Ole var dem som ble forespurt. Senere ble de fosterforeldre, og har også hatt flere barn til avlasting i sitt hjem. Utstrakte hender er det som kjennetegner dette flotte ekteparet …

Da bestefaren døde fikk Eline veldig vondt i magen. Alle trodde at sorgen var årsaken, men dette ble starten på mange år med sterke smerter og utallige undersøkelser. Da sørlandsjenta begynte på videregående ble det en kort vei til utprøving av alkohol, og dette førte henne inn i et dobbeltliv med et bein i kirka og et bein i festemiljøet. Etter russetiden kjente Eline på et ønske om en ny start i forholdet til Jesus. Hun bar på en lengsel etter noe mer, og begynte på bibelskole … Selv om Eline fikk oppleve at en del ble friske ved forbønn, mistet hun selv nesten håpet når det gjaldt egen helbredelse, siden smertene kunne være uutholdelige. Men så grep Gud inn …

Da Britt hadde bedt i 40 år om at mannen skulle bli en kristen, ga hun opp! Men på et forunderlig vis hadde den aktive ateistiske politikeren og fagforeningsmannen et hjerte for Israel. Når de kom ned dit, skjedde det noe helt spesielt … Både Britt og hennes 7 søsken ble sendt på søndagskolen selv om foreldrene ikke var kristne. Britt har alltid hatt et omsorgshjerte, og på en arbeidsplass ble hun kjent med Olav. Det ble for mye bud og regler for Olav i barndommen, og han inntok et ateistisk ståsted. Mange fagkonferanser førte til stort alkoholkonsum, og for hans del utviklet det seg til en «mastergrad» i alkoholisme …

Pastor Einar mistet fotfeste da noen selverklærte profeter sparket beina under han. Han møtte veggen, men fikk verdifull hjelp på Modum bad … Under siviltjenesten fikk Einar smaken på å jobbe med mennesker, og i denne perioden traff han også Lill som skulle bli hans kone. Sammen har tjent de som pastorpar på flere steder i Norge. Lill og Einar hadde planlagt en god pensjonisttilværelse sammen, men så fikk hun diagnosen Alzheimer. Etter et par år med mange tårer, flyttet hun inn på aldershjem. Einar fortsetter i sin forkynnertjeneste, og reiser også rundt med sangruppen «Søsknene Nymoen».  Oppegårdingen har i tillegg utgitt flere bøker.  

Vonde erfaringer i barndommen førte til at Arnstein fikk avsmak på kristendommen. Trusler og vold påførte han dype sår, og han fant trøst og tilfredstillelse i pornografi. Da han giftet seg, hadde han urealistiske forventinger til Karin om at hun skulle gi han alt han manglet. Da han innså at det ikke ble slik, ble det mange tunge og tøffe år … I dag leder Arnstein et arbeid som fører andre ut i den friheten Gud har tiltenkt dem …

Rogalendingen Marit hadde mange jern i ilden, i tillegg til å være student på heltid, og plutselig sa kroppen stopp. Det ble en viktig advarsel for henne at kroppen ikke hadde et utømmelig lager av energi. Også for driftige Njål, ble det på et tidspunkt for mye, og i tre måneder ble han liggende i senga etter han kom hjem fra jobb. Kallet fikk Njål tidlig i livet, men det er først nå, etter at barna har vokst til, at han og Marit reiser ut som misjonærer.

Arndís var opprørsk og høylytt på skolen, men hjemme var hun flink pike. På skolen tilhørte hun vennegjengen som var lavest i popularitetskjeden, noe som førte til erting og mobbing. En stund tvilte hun på Guds eksistens, og utforsket andre religioner.    Selv om Arndís hadde en kristen oppvekst var det først på et møte på Ungdommens Landsmøte i Norge at hun fikk en personlig åpenbaring om at evangeliet gjaldt henne, og at Gud var allmektig og elsket henne.   Islendingen trivdes så godt på Bibelskolen Fjellhaug i Oslo, at hun søkte stipendiat. Dagene var fulle av gjøremål og aktiviteter, og til slutt møtte hun veggen. Gode vennskap og sjelesorg ble en viktig del av tilfriskingen. I dag er livlige Arndís flyvertinne, og har også funnet kjærligheten …

Arne underviste i temaet «Arbeid som kall». Så kjente han at dette spørsmålet kom: «Er du der du skal være?» Sørlendingen fikk et kall til å starte opp et begravelsesbyrå, og han forteller om hvordan han som gravferdskonsulent var opptatt å møte pårørende. Hans første kone døde etter langvarig sykdom. Da Arne ble kjent med en ny kvinne, søkte han flere bekreftelser fra Gud på om han skulle innlede et nytt forhold …