Fluent Fiction - Norwegian:
Autumn Lessons: A Jog, A Sprain, and A Bond in Oslo Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2025-11-11-08-38-20-no Story Transcript:
No: Under den klare, skarpe høstluften av Frogner Park, var trærne kledd i gylne og røde blader.
En: Under the clear, crisp autumn air of Frogner Park, the trees were dressed in golden and red leaves.
No: Stiene var dekket av et teppe av visne blader, og solen kastet lange skygger over parken.
En: The paths were covered with a carpet of fallen leaves, and the sun cast long shadows over the park.
No: Det var en perfekt dag for en joggetur, bortsett fra én ting.
En: It was a perfect day for a jog, except for one thing.
No: Sindre, en ung mann med sterk vilje, kjente smerten i ankelen.
En: Sindre, a young man with strong will, felt the pain in his ankle.
No: Han hadde forstuet den for noen dager siden, men lysten til å jogge var sterk.
En: He had sprained it a few days ago, but the urge to jog was strong.
No: Ved siden av ham stod Ingrid, hans støttende venn, og Ola, deres felles venn som alltid fikk dem til å le.
En: Beside him stood Ingrid, his supportive friend, and Ola, their mutual friend who always made them laugh.
No: Ingrid hadde en alvorlig mine.
En: Ingrid had a serious look on her face.
No: "Sindre, du må ikke løpe i dag. Hælen din trenger hvile," sa Ingrid med bekymrede øyne.
En: "Sindre, you must not run today. Your heel needs rest," said Ingrid with worried eyes.
No: "Jeg klarer det. Bare en lett jogg," svarte Sindre, bestemt på å trosse smerten.
En: "I can manage it. Just a light jog," replied Sindre, determined to defy the pain.
No: Ola lo lett.
En: Ola chuckled lightly.
No: "Vet du, noen ganger er det best å lytte til kroppen din. Du vil vel ikke ende opp med krykker?" Ingrid nikket enig.
En: "You know, sometimes it's best to listen to your body. You don't want to end up on crutches, do you?" Ingrid nodded in agreement.
No: Men Sindre, sta som han var, satte i gang.
En: But Sindre, stubborn as he was, set off.
No: Han startet forsiktig, résume til å holde seg på de flate stiene.
En: He started carefully, aiming to stay on the flat paths.
No: Etter noen minutter begynte smerten å skyte opp i benet.
En: After a few minutes, the pain began to shoot up his leg.
No: Med hvert steg vokste den, men han ville ikke gi opp ennå.
En: With each step, it grew, but he didn't want to give up just yet.
No: Men da han tok en sving og en skarp smerte gikk gjennom ankelen, snublet Sindre nesten.
En: But when he took a turn and a sharp pain shot through his ankle, Sindre almost stumbled.
No: Han grep en parkbenk for å støtte seg.
En: He grabbed a park bench for support.
No: "Sindre!" ropte Ingrid og løp bort til ham.
En: "Sindre!" shouted Ingrid and ran over to him.
No: Ola fulgte etter, med en mer alvorlig mine enn vanlig.
En: Ola followed, with a more serious expression than usual.
No: Sindre pustet ut og så på vennene sine.
En: Sindre exhaled and looked at his friends.
No: "OK, dere har rett. Dette var dumt av meg. Jeg trenger å hvile."
En: "Okay, you guys were right. This was silly of me. I need to rest."
No: "Endelig," sa Ingrid og smilte mens hun hjalp ham til å sette seg på benken.
En: "Finally," said Ingrid and smiled as she helped him to sit on the bench.
No: "Vi kan sitte her en stund. Se på folk. Prate."
En: "We can sit here for a while. Watch people. Chat."
No: Ola slo seg ned ved...
