Fluent Fiction - Norwegian:
Hidden Heartbeats: Autumn's Secret Unveiled in Oslo Park Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2025-11-16-08-38-20-no Story Transcript:
No: I den klare høstluften i Oslo, skjulte Frogner Park en hemmelighet blant sine gyldne løv.
En: In the clear autumn air of Oslo, Frogner Park hid a secret among its golden leaves.
No: Astrid, en kvinne i slutten av 50-årene, gikk langs stiene med Lars og Signe.
En: Astrid, a woman in her late 50s, walked along the paths with Lars and Signe.
No: "Se på de vakre trærne," sa Astrid med et smil, men svakheten i stemmen kunne ikke skjules for lenge.
En: "Look at the beautiful trees," said Astrid with a smile, but the weakness in her voice couldn't be concealed for long.
No: Lars, Astrids yngre bror, kastet et bekymret blikk mot henne.
En: Lars, Astrid's younger brother, cast a worried glance at her.
No: Han hadde lagt merke til at hun ofte stoppet for å trekke pusten dypt.
En: He had noticed that she often stopped to take a deep breath.
No: Signe, en livlig venninne som besøkte fra en annen by, snakket ivrig om kunsten i parken.
En: Signe, a lively friend visiting from another city, eagerly talked about the art in the park.
No: "Den skulpturen der borte, den er fantastisk!
En: "That sculpture over there, it's amazing!"
No: " utbrøt Signe, men Astrids oppmerksomhet gled vekk.
En: exclaimed Signe, but Astrid's attention drifted away.
No: Stadig følte Astrid et trykk i brystet, som en fjerne tromming.
En: Often, Astrid felt a pressure in her chest, like a distant drumming.
No: "Det er bare høstluften som gjør meg svimmel," sa hun til seg selv.
En: "It's just the autumn air making me dizzy," she told herself.
No: Hun ønsket å nyte dagen, ikke bekymre Lars eller Signe.
En: She wanted to enjoy the day, not worry Lars or Signe.
No: Men smerten ble sterkere.
En: But the pain grew stronger.
No: "Du virker litt blek, Astrid," sa Lars forsiktig.
En: "You seem a bit pale, Astrid," said Lars gently.
No: "Kanskje vi burde ta en pause.
En: "Maybe we should take a break."
No: "Astrid satte seg på en benk, mens bladenes rasling fylte luften omkring dem.
En: Astrid sat on a bench, while the rustling of the leaves filled the air around them.
No: Hennes hjerte banket vilt, men hun lo det bort.
En: Her heart pounded wildly, but she laughed it off.
No: "Jeg har det bra," sa hun, selv om ordene føltes tykke på tungen.
En: "I'm fine," she said, even though the words felt thick on her tongue.
No: Men da hun forsøkte å reise seg, sviktet kroppen, og hun sank tilbake.
En: But when she tried to get up, her body failed her, and she sank back down.
No: Panikken steg hos Lars.
En: Panic rose in Lars.
No: "Vi trenger hjelp!
En: "We need help!"
No: " ropte han til forbipasserende.
En: he shouted to passersby.
No: Signe grep telefonen og ringte etter ambulanse mens hun holdt Astrids hånd.
En: Signe grabbed her phone and called for an ambulance while she held Astrid's hand.
No: Varmen fra vennens fingerspisser ga trøst.
En: The warmth from her friend's fingertips provided comfort.
No: Da hjelpen ankom, ble Astrid fraktet til sykehuset.
En: When help arrived, Astrid was taken to the hospital.
No: På vei inn for behandling klemte hun Lars’ hånd.
En: On the way in for treatment, she squeezed Lars' hand.
No: "Jeg skulle ha sagt noe tidligere," hvisket hun motvillig.
En: "I should have said...
