Etter krigen vokser Norge raskt, og behovet for arbeidskraft og teknisk kompetanse skyter fart. Årskullene blir større, flere tar videregående utdanning, og 1960-tallet blir en periode med en utdanningseksplosjon. Presset på høyere utdanning øker i hele landet – også i Bergen.

I denne perioden endres statusen fra tekniker til ingeniør. Det skjer gjennom politiske prosesser og reformer som gradvis løfter fagutdanningen, og særlig gjennom arbeidet til Ottosenkomiteen, som legger grunnlaget for en ny struktur i høyere utdanning. Resultatet blir etableringen av distriktshøgskoler og flere nye høgskoler over hele landet.

Så, i 1969, skjer noe som forandrer Norge for alltid: oljefunnet i Nordsjøen. Plutselig har landet fått en ressurs som skaper enorm økonomisk vekst og nye muligheter. Behovet for ingeniører blir akutt. En ny teknologisk og samfunnsmessig rikdom vokser fram, og ingeniørene får en nøkkelrolle i utviklingen av olje- og gassindustrien, fra de første plattformene til utbyggingen av hele Nordsjøen.

Gjester: Håvard Brede Aven og Steinar Jacobsen (tidligere student ved BTS).

På slutten av 1800-tallet er Bergen i sterk endring. Industrien veks fram, fabrikkpiper reiser seg, og nye behov oppstår i ein by som plutseleg har vassverk, gassverk, verkstader og produksjon i rask utvikling. For å bygge denne nye byen trengs fagfolk som kan meir enn handverk – dei må kunne måle, teikne, konstruere og forstå maskiner, bygg og infrastruktur i eit moderne samfunn.

Det er i dette landskapet Bergen Tekniske Skole blir etablert. Skulen markerer eit skifte: handverk blir løfta mot vitskap og systematisk teknisk utdanning. I dei første tiåra opplever både byen og skulen vekst og optimisme.

I 1911 vedtar Stortinget å etablere en ingeniørutdanning i Trondheim (seinare NTNU). Dei tekniske skulane blir nedskalert frå treårige til toårige utdanningar, noko som skapar utfordringar for Bergen. Mellomkrigstida kjem med økonomiske nedgangstider, men skulen held stand.

Under andre verdskrig er forholda tronge, men søkargrunnlaget er framleis godt. Både lærarar og studentar deltar i motstandskampen, og skulen heldt fram med å være ein viktig kunnskapsinstitusjon for byen.

Gjester: Morten Hammerborg og Håvard Brede Aven.