Jonas K Nøland, professor ved institutt for elektrisk energi ved NTNU og nyvalgt medlem av Akademiet for yngre forskere, er tilbake i Inn til kjernen.

Vi åpner med Jonas’ favorittema – og kanskje den mest kontroversielle setningen du kan si i norsk energidebatt:Historisk sett har kjernekraft vært den raskeste måten å kutte CO₂-utslipp på.

Derfra går vi inn i spørsmålet som egentlig styrer alt: Hva skal til for at Norge både når klimamålene, beholder velferden og kanskje til og med dobler kraftproduksjonen? Nye analyser fra blant annet BCG (Boston Consulting Group) viser at sol, vind og vann kanskje kan gi inntil 70 TWh – langt unna behovet på minst 150 nye TWh innen 2050. Basert på historiske utbyggingstall diskuterer vi hvilke teknologier som faktisk kan levere i tide.

Deretter tar vi turen til Danmark, hvor Jonas akkurat nå står midt i en opphetet forskningsdisputt. Åtte danske forskere hevdet at kjernekraft må bli 75 % billigere for å være konkurransedyktig – en studie Jonas og kollegaene hans nå mener å ha dokumentert alvorlige feil i. Når forfatterne først erkjente feilene og lovet å rette dem, men nå sier offentlig at det aldri var noen feil… ja, da handler dette plutselig om noe større enn kjernekraft. Det handler om integritet i forskning.

Til slutt snakker vi om akademisk ytringsfrihet:  Er Jonas forsker? Aktivist? Begge deler? Og er det egentlig greit å kalle vindkraft «hippienergi»?

Journalist, agronom og tidligere kornbonde Øystein Heggdal er lei av fryktretorikk forkledd som folkeopplysning. I denne episoden går han løs på det han kaller strålefobien – den irrasjonelle frykten for alt som heter radioaktivitet.

Vi snakker om medias dekning av kjernekraft og Fukushima, om hvorfor WHO og IAEA sier noe helt annet enn dommedagsoppslagene, og om hvordan «radioaktivt vann» og «atomskrekk» har blitt klikkvennlige overskrifter – mens fakta havner i skyggen.

Heggdal fyrer også løs mot mytene rundt GMO, økologisk landbruk og plantevernmidler – og hvorfor vanlige bordsalt faktisk er giftigere enn glyfosat.

Dette er en energisk og ufiltrert rant fra en agronom med NMBU-bakgrunn og en svært god evne til å skille mellom fakta, frykt og fanatisme.

Les mer av Øystein her:

– Statsfinansiert aktivisme mot kjernekraft (Minerva)

– Jon blir aktivist (NRK Ytring)

– Vanlig bordsalt er giftigere enn glyfosat (Nationen)

Hvordan kan man brenne for klima, natur og miljø – og samtidig jobbe for gruvedrift på havbunnen?

Lars-Kristian Trellevik er Chief Sustainability and Operations Officer i Adepth Minerals, og har en doktorgrad i systemdynamikk fra Universitetet i Bergen – med dypvannsmineraler som spesialfelt. Han mener at metaller fra havbunnen kan være en del av løsningen på det grønne skiftet – og ikke starten på en ny miljøskandale.Vi snakker om liberale demokratier, forskeres underdrivelser (visste du at “dette var underlig” kan bety “er du helt på jordet?”), geopolitikk og sårbare forsyningskjeder – og om forskjellen mellom å være grønn og å være naiv.

Er dyphavsmineraler en strategisk ressurs for klima og nasjonal sikkerhet – eller en trussel mot naturen vi prøver å redde?

Molekylærbiologen Sigrid Bratlie er tilbake i Inn til kjernen, og vi starter der den forrige episoden slapp – med hvordan det har gått etter boken hennes (Mysteriet i Wuhan - jakten på covid-pandemiens opphav), og debatten rundt covid. (👉 Du kan lese kronikken vi snakker om her: «Faglig uenighet om pandemien bør ikke håndteres med skremsel og hersketeknikker» – Aftenposten)

Derfra går vi rett inn i kreftens verden: Hva er egentlig kreft, og hvorfor sprer den seg? Hvorfor er noen typer så mye vanskeligere å behandle enn andre? Vi snakker om cellegift (som ikke bare er én ting), overbehandling, og hvorfor noen velger å takke nei til behandling. Sigrid forklarer hvordan medisinsk forskning faktisk foregår, hvorfor RCT-er ikke alltid er mulig, og hvordan tall som “overlevelse” og “risiko” kan misforstås. Vi er også innom immunterapi, genterapi, stråleterapi – og myter om mat og kreft.

Når (kjerne)fysikeren møter geologen, blir det nerdete!Sunniva Rose og Jonny Hesthammer dykker ned i grunnstoffet thorium – Norges eget nasjonalgrunnstoff.Hva er egentlig thorium? Hvor finner vi det? Hvordan ble det dannet?De snakker om hvordan thorium ble oppdaget i Norge av en svenske, hvorfor det fikk navn etter tordenguden Thor, hvordan det skiller seg fra uran – sett fra et geologisk perspektiv – og hva som gjør Fensfeltet i Telemark spesielt.Underveis forklarer de også hvordan både thorium og uran er opphav til den radioaktive gassen radon, som mange kjenner som et usynlig problem i norske kjellere.Dette er en reise inn i selve stoffet – før de i del to går løs på den store oppfølgeren: Hvordan thorium faktisk kan brukes som brensel i kjernekraftverk (for hvordan skiller thorium seg fra uran - sett fra et kjernefysisk perspektiv?).Har du spørsmål du vil vi skal ta opp i neste del? Legg dem gjerne igjen i kommentarfeltet (eller send en mail eller en melding på IG eller FB)!

Hvorfor vil en Arbeiderparti-ordfører ha kjernekraft i kommunen sin? Hva sa Jonas Gahr Støre da hun ringte og spurte om det var greit å fronte kjernekraft på Debatten? Og er norske lokalpolitikere egentlig naive – lures de bare av glossy PowerPoints fra “selgerne” i Norsk Kjernekraft?

Hanne-Berit Brekken er ordfører i Aure kommune for Arbeiderpartiet, og sto i januar 2023 fram som den første ordføreren i Norge som var positiv til kjernekraft. Siden da har hun blitt et kjent ansikt i energidebatten – og et symbol på at kjernekraft ikke er en tapersak: I lokalvalget høsten 2023 fikk Ap i Aure rent flertall med over 50 prosent av stemmene, for første gang siden 1960-tallet.

I denne episoden snakker vi om hva som fikk henne til å si ja til kjernekraft, hvordan det har vært å stå midt i en nasjonal energidebatt fra et lokalt ståsted – og hvorfor hun mener kjernekraft er en naturlig del av framtidas industri-Norge. Vi er innom vindkraftmotstand, åpenhet i politikken, kommunedød – og spør rett ut: Er kjernekraft i ferd med å bli et grasrotopprør? Og vil vi faktisk få kjernekraft i Norge – og i Aure?

PS: Hanne-Berit satt i programkomiteen som utformet Arbeiderpartiets partiprogram for denne stortingsperioden, og var med på å kjempe inn ordet «produksjon» i setningen «Ap vil utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge». Hva betyr egentlig det – i praksis?

NB: Den første meldingen med (forslag til) konsekvensutredningsprogram ble levert til Energidepartementet (da: OED) den 2. november 2023, og kan leses her: https://www.norskkjernekraft.com/startskuddet-gar-for-det-som-kan-bli-norges-forste-kjernekraftverk/ 

I episoden tuller vi med årstall og får det liksom ikke til å stemme at det skjedde allerede i 2023, av to grunner:

1. at det faktisk gikk så fort fra kjernekraft var på Debatten, og vi i Norsk Kjernekraft hadde de første samtalene med kommuner, og

2. at det har gått så lang tid fra vi leverte meldingen til departementet uten at det har skjedd sååå mye…

Biolog Carina Rose – og lillesøster til Sunniva – er tilbake! Denne gangen er det soppspesial, komplett med soppvin i glasset.

Vi er innom zombiesopp og Last of Us (for kan dette faktisk skje med mennesker…?!), sopp i kropp (inkludert vaginal sopp), muggsopp og penicillin, gjærsopp og hvordan man kan lage vin eller cider med bare sukker, væske og gjær. Carina byr også på en aldri så liten bombe: radiotrof sopp (eller, som Carinja kaster ut til alle mykologene der uten: radiosyntetiserende sopp) – sopper som kan leve på stråling! Og Sunniva hiver seg på med den norske, radioaktive rimsoppen.

Underveis tar vi noen detours: til toxoplasmose og katter, til hvordan evolusjonen faktisk går fortere når temperaturen stiger, og til Carinas tanker som biolog om vindmøller.

Episoden er spilt inn i følge av “soppvinen” ISASSY, anbefalt av Ingvild Tenfjord – og vi kan avsløre: den passer helt perfekt til en prat om alt fra penicillin til zombier.

Andreas Edenberg er oberstløytnant, overlege og PhD-stipendiat i kunstig intelligens, med bakgrunn fra kirurgi, traumekirurgi og fedmekirurgi. Andreas er rett og slett en ekte medisinsk nerd med stor interesse for stråling og CBRN (Chemical, Biological, Radiological og Nuclear - det vi tidligere har kalt for ABC-våpen, som er de såkalte masseødeleggelsesvåpnene)Dette er en nerdeepisode om stråledoser, der vi blant annet tar utgangspunkt i Andreas’ tekst “Hangarskip, CBRN og Tsjernobyl” (https://www.stratagem.no/hangarskip-cbrn-og-tsjernobyl/). Vi er innom alt fra det amerikanske hangarskipet Gerald Ford og kjernekraftverkene Tsjernobyl og Three Mile Island, til polonium-drapet på KGB-avhopperen Alexander Litvinenko – det eneste kjente tilfellet av radioaktiv forgiftning (brukt som drapsmetode).Hva er dødelig dose av stråling, og hvordan avhenger denne av hva slags medisinsk behandling man får?Hvorfor er magen og tarmsystemet vårt mer utsatt for en stråledose enn et organ som hjernen?Hva er egentlig akutt strålingssyndrom/ARS?Har det egentlig vært mye ekstra krefttilfeller etter Tsjernobyl?Kan vi stole på det vi er helt sikre på at vi husker?I episoden lover jeg dessuten å dele følgende linker:LNT-modellen (Linear No Threshold) - https://www.mn.uio.no/fysikk/tjenester/kunnskap/straling/Radium-jentene - https://en.wikipedia.org/wiki/Radium_Girls

Sanna er finne, feminist, forfatter, First Price frognerfrue, lærer, nå journalist i Minerva, og i disse dager aktuell som Den Finske Fjellgeita og  Princess i 71 grader nord.

I episoden snakker vi blant annet om hvordan er det å være lærer i Norge, fordommer når man har stukket ut hodet sitt (slår det for eksempel ut i jobb-intervjuer?), Cava kontra Prosecco, og nyervervet kunnskap om hvordan alle bobleflasker enklest og mest elegant åpnes.

Vi snakker om falske øyevipper som ser ut som gardiner, botox, sminke og kosmetiske inngrep i et klasseperspektiv.

Det blir forhold, eksmenn, og ikke minst er den NORSKE konservative mannen er toppen av sivilisasjon (Sanna er jo kjent for å fortelle oss alt Finland gjør bedre enn Norge, så jeg prøver meg på å være diplomatisk og ymte om at den NORDISKE mannen må være  det beste som finnes, men blir tydelig satt på plass med at den NORSKE mannen er best - så én ting er vi i alle fall bedre enn Finland på, og det er konservative menn).

Er finner mer pragmatiske enn nordmenn, og skal Sanna flytte tilbake dit hun kom i fra?

Jonny og Sunniva møttes i Oslo under årets Pareto-konferanse og tar en fot i bakken: Hvordan er stemningen for kjernekraft i finansmiljøet nå, sammenliknet med i fjor? Og hva med årets valg – stemmer det virkelig at det er et klart flertall for kjernekraft på Stortinget nå?

Samtidig har noe historisk skjedd: de tre direktoratene DSA, DSB og NVE har levert sitt forslag til utredningsprogram for kjernekraft i Norge. Men betyr det bare jubel og enighet – eller skjuler det seg også utfordringer?

…og til slutt: Hvor raskt kan egentlig Aker Solutions være klare til å bygge kjernekraft her i landet?

Mathias Meyer er leder for Klimavenner for Kjernekraft og student i samfunnsøkonomi. Han har gått en spennende vei – fra klassisk naturverner og aktiv i Natur og Ungdom, og ganske negativ til kjernekraft, til å lede en miljøorganisasjon som jobber FOR kjernekraft.

I denne episoden forteller Mathias om nettopp denne personlige “reisen”, om turen til Ukraina i januar 2025 – der han blant annet besøkte Tsjernobyl og skjønte at Tsjernobylkraftverket fortsatte å produsere strøm i mange år etter ulykken i 1986 – og om inntrykkene fra klimatoppmøtet COP28 i Dubai. Vi deler også opplevelsen av å besøke det enorme Barakah-kjernekraftverket midt ute i ørkenen i UAE.

Til slutt får Mathias et litt mer "spisst" spørsmål: Er kjernekraft bare for "nuclear bros utdannet ved Wolfgang Wee University"? (som enkelte hevder at det er…)

Les mer om Klimavenner for kjernekraft her: https://klimavenner.no/

Formuesskatten er kanskje den skatten som tydeligst splitter høyre- og venstresiden i norsk politikk. For noen er den helt avgjørende for rettferdig fordeling, for andre er den en trussel mot gründerskap og norsk eierskap.

Men hva er egentlig greia med formueskatt - er den problematisk, eller er det bare sutring?

I denne episoden ber jeg Finanscogründer Eirik Furuseth gjøre en skikkelig ELI5-gjennomgang av formuesskatten sammen . 

Hvorfor opplever gründere at de må betale skatt av verdier de ikke kan ta ut? Og hvordan havner vi i situasjoner der folk må låne privat eller selge eierandeler for å betale skatten?

Vi snakker om forskjellen mellom børsnoterte og unoterte selskaper, om hvorfor boliger og aksjer verdsettes ulikt i skattemeldingen, og om de ideologiske skillelinjene som gjør at denne skatten vekker så sterke følelser.

Målet er at du – uansett politisk ståsted – skal sitte igjen med en grunnleggende forståelse av hva formuesskatten er, hvordan den fungerer, og hvorfor den er så omstridt.

Den såkalte bakgrunnsstrålingen, som er stråling du blir utsatt for bare ved å oppholde deg på et gitt sted, varierer rundt omkring i verden. I Norge er strålenivået litt høyere enn verdenssnittet, mens enkelte steder er det MYE høyere enn det vi har i Norge igjen. Ramsar i Iran er et slikt sted - et ekstra strålende sted, med andre ord :)

I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.

Visste du at når du flyr får du en ekstra stråledose? 

…og at de som jobber på fly er definert som “yrkeseksponerte for stråling”?

I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.

Hva er egentlig anriket uran?

I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.

I denne sommerspeisalen svarer jeg på følgende spørsmål: "Finnes det en fysiker i rommet? Hvis USAs bomber har ødelagt anlegg hvor de anriker uran i Iran, kan det være fare for at radioaktivt stoff/avfall forurenser nærområdet? "

Hvor farlig er egentlig plutonium, og hvordan går det om du (ved et uhell) kommer til å spise det?

I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.

Hva er radioaktivt avfall, hvordan blir det laget og hva kan vi gjøre med det?

I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.

Hvordan fungerer sikkerhet ved kjernekraftverk, og hvor sikkert er kjernekraft sammenliknet med feks vannkraft?

I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.

Hva er fisjon og hvordan fungerer egentlig et kjernekraftverk?I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.