...

...

I del 2 (av 5) av Chernobyl-spesialen tar kjernefysikerne Gry Tveten og Sunniva Rose for seg episoden Please remain calm – her blir det dramatikk, doseenheter og seiglivete myter (og noen sannheter).

Vi ser nærmere på Ulana som tørker radioaktivt støv av vinduet sitt i Minsk, målinger i blyskjermede avlukker, og sykehusscenene med brannskader, “kontaminerte” klær og sykepleieren som blir rød på hånden. Hva stemmer, og hva er egentlig ganske usannsynlig?

Så kommer vi til den svært dramatiske setningen: “Det er ikke 3 røntgen, det er 15 000.” Denne gangen går vi grundig gjennom hva røntgen betyr opp mot dagens mest brukte enhet sievert – og hvorfor 15 000 røntgen definitivt er dødelig. Etter litt enhetsrot i første episode blir det endelig orden i måleenhets-sysakene!

I tillegg snakker vi om svensk strålingsdeteksjon, eksplosiv vanndamp (er det virkelig sammenlignbart med en hydrogenbombe?!), og ikke minst: historien om de tre arbeiderne som gikk ned under reaktoren på det som ble omtalt som et selvmordsoppdrag. Hvordan var dette egentlig?

For den som vil dypdykke videre i temaet anbefales boken “Stråling og helse”, gratis tilgjengelig via MatNat UiO her: https://www.mn.uio.no/fysikk/tjenester/kunnskap/straling/

I denne spesialserien tar kjernefysikerne Gry Tveten og Sunniva Rose for seg den mørke – og sjukt gode – HBO-serien Chernobyl (2019). Målet er ikke å “drepe” serien, men å snakke om hva som stemmer, hva som kanskje ikke gjør det, og hvorfor. (For ordens skyld: Begge liker serien veldig godt.)

I denne episoden av Inn til kjernen dykker de ned i den første av fem episoder, 1:23:45. Her blir det blant annet prat om det mystiske blå lyset over den ødelagte reaktoren, hva som faktisk skjer når mennesker får de ekstreme stråledosene vi ser i serien, den ikoniske kommentaren “not great, not terrible”, og ikke minst: Hva var greia egentlig med den beryktede “dødsbroen”, der innbyggerne i Pripyat sto og pustet inn radioaktivt støv natten etter eksplosjonen?

En liten spoiler: det går litt i surr med omregning fra strålingsenheten Røntgen til Sievert, men dette blir ryddet skikkelig opp i i neste episode :)

For alle som vil lese mer om stråling og helse anbefales boken “Stråling og helse” som ligger gratis tilgjengelig på MatNat UiO sine nettsider HER.

Biolog (og søster) Carina Rose er tilbake – denne gangen med “Rus og dus”. Vi snakker om psykedelisk sopp og hva som faktisk skjer i hjernen, ketamin brukt i terapi, og hvorfor sentralstimulerende stoffer som kokain og amfetamin er så avhengighetsskapende. Vi går også inn i hva alkohol egentlig er – inkludert metanol, som du virkelig vil styre unna.

I tillegg får vi endelig svar på hvorfor noen giftige sopper er mer radioaktive enn matsopp (en slags cliffhanger fra forrige gang Carina var på besøk), vi er innom rød fluesopp og andre farlige sopper, dyr som ruser seg, et lytterspørsmål fra forrige episode – og hvordan mennesker i det hele tatt begynte å eksperimentere med sopp i naturen (“hmm, dennen smakte kjempegodt, oi - nå smelter verden, ooops hun døde en smertefull død”).

Det blir altså biologi, kjemi, rusmidler, evolusjon og en god dose sopp.

I denne episoden møter vi Morten Sognnes — ordfører i Austrheim kommune (H). Etter tre tiår i politikken — og et langt yrkesliv som brannmann — gir han oss et ekte og folkelig blikk på energi, industri og framtida til lokalsamfunnet.

Med industrikomplekset Mongstad — ofte omtalt som Norges største punktutslipp — like i nærheten, snakker vi om planene for Fensfjorden Kjernekraft AS. Kan kjernekraft gi regionen stabil, utslippsfri strøm — og skape varige verdier for framtidige generasjoner?

Hvorfor kjernekraft — og hvorfor nå? Hva betyr det for folk som bor her? For Morten handler det om å forstå industrien og verdiskapingen fra innsiden. Han mener departementene — de som bestemmer — selv må komme «der ute» for å se hva som faktisk skjer. Etter 30 år i lokalpolitikken og med en jordnær og ærlig tilnærming, viser han hvorfor Austrheim tror kjernekraft kan være en del av framtida.

Til slutt deler Morten sin visjon — han håper, og tror, at det første kjernekraftverket i Norge kan stå klart så tidlig som 2035. Klarer vi å balansere industri, natur og lokal identitet — og samtidig møte klimautfordringene?

I denne episoden møter jeg Torbjørn Kjus, sjefsøkonom i Aker BP, for en ærlig – og ganske lite romantisert – prat om energitransisjonen/energiovergnagen/det grønne skftet. Hvorfor er det så enormt vanskelig å fase ut olje og gass, selv når vi vil?

Torbjørn forklarer hvorfor olje har så mange unike egenskaper som gjør den vanskelig å erstatte, og hva som skjer når politikere og kommentatorer undervurderer energikompleksitet. Vi snakker om forskjellen på energi og elektrisitet, og hvorfor installert kapasitet alene ikke sier noe om hvor mye energi vi faktisk får ut – spesielt ikke for væravhengige energikilder. (For deg som vil høre mer om nettopp det elektriske systemet: Jeg anbefaler også episoden med Jonas K. Nøland om hvordan strømnettet fungerer: https://youtu.be/5D_HoY2Suek?si=oMhx5ltU18lMp012)

Vi går inn i alt fra kunstgjødsel («når du spiser en banan, spiser du naturgass») til hva som skjer når man prøver å fase ut en helt sentral innsatsfaktor over natta. Sri Lanka er et godt (og brutalt) eksempel: Da landet i 2021 innførte et totalforbud mot syntetisk gjødsel for å bli “100 % økologisk”, kollapset avlingene, matvareprisene eksploderte og den økonomiske krisen bidro til at presidenten måtte flykte. Det illustrerer hvor galt det kan gå når man ikke tar systemkostnader og realiteter inn i beslutningene...

Vi diskuterer også hvorfor batterier og hydrogen ikke er noen enkel mirakelløsning. Teknologien er viktig, men langt fra nok til å balansere et helt energisystem som skal fungere hver time, hele året.

Torbjørn trekker også en treffende vaksineanalog: Når vi vurderer vaksiner, ser vi både på virkning og bivirkning. Med olje gjør vi det motsatte – vi snakker nesten bare om bivirkningen (klima), og glemmer å vurdere virkningen. Skal vi lykkes med energitransisjonen, må vi ta begge deler med i regnestykket.

Og så kommer noe som kanskje kan kalles en hjertesak for både Torbjørn og meg: LCOE. Vi raser oss gjennom hvorfor Levelized Cost of Energy (LCOE) ikke er et mål på hva et energisystem faktisk koster. LCOE ser kun på prisen på én kilowattime fra én teknologi, uten å inkludere balansebehov, overkapasitet, lagring, nettutbygging eller backup. Det blir rett og slett epler og pærer – og helt misvisende. Skal vi ha en realistisk energidebatt, må fokuset flyttes til LFSCOE – Levelized Full System Cost of Electricity/Energy, som faktisk beskriver totalen. (Hvis du vil dykke dypere i kostnader ved kjernekraft: Hør gjerne episoden med Vala M. Valsdottir om hva det egentlig koster å bygge kjernekraft: https://youtu.be/uL73YYwkRNo?si=vfvlT5PK3MTzLQLf)

Vi spør selvsagt også om sol og vind er den perfekte kombinasjonen. Det kan nemlig se sånn ut – men bare når du glatter ut kurvene og ser på gjennomsnitt. I den virkelige verden, minutt for minutt, sekund for sekund fungerer det dessverre langt dårligere…

Jonas K Nøland, professor ved institutt for elektrisk energi ved NTNU og nyvalgt medlem av Akademiet for yngre forskere, er tilbake i Inn til kjernen.

Vi åpner med Jonas’ favorittema – og kanskje den mest kontroversielle setningen du kan si i norsk energidebatt:Historisk sett har kjernekraft vært den raskeste måten å kutte CO₂-utslipp på.

Derfra går vi inn i spørsmålet som egentlig styrer alt: Hva skal til for at Norge både når klimamålene, beholder velferden og kanskje til og med dobler kraftproduksjonen? Nye analyser fra blant annet BCG (Boston Consulting Group) viser at sol, vind og vann kanskje kan gi inntil 70 TWh – langt unna behovet på minst 150 nye TWh innen 2050. Basert på historiske utbyggingstall diskuterer vi hvilke teknologier som faktisk kan levere i tide.

Deretter tar vi turen til Danmark, hvor Jonas akkurat nå står midt i en opphetet forskningsdisputt. Åtte danske forskere hevdet at kjernekraft må bli 75 % billigere for å være konkurransedyktig – en studie Jonas og kollegaene hans nå mener å ha dokumentert alvorlige feil i. Når forfatterne først erkjente feilene og lovet å rette dem, men nå sier offentlig at det aldri var noen feil… ja, da handler dette plutselig om noe større enn kjernekraft. Det handler om integritet i forskning.

Til slutt snakker vi om akademisk ytringsfrihet:  Er Jonas forsker? Aktivist? Begge deler? Og er det egentlig greit å kalle vindkraft «hippienergi»?

Journalist, agronom og tidligere kornbonde Øystein Heggdal er lei av fryktretorikk forkledd som folkeopplysning. I denne episoden går han løs på det han kaller strålefobien – den irrasjonelle frykten for alt som heter radioaktivitet.

Vi snakker om medias dekning av kjernekraft og Fukushima, om hvorfor WHO og IAEA sier noe helt annet enn dommedagsoppslagene, og om hvordan «radioaktivt vann» og «atomskrekk» har blitt klikkvennlige overskrifter – mens fakta havner i skyggen.

Heggdal fyrer også løs mot mytene rundt GMO, økologisk landbruk og plantevernmidler – og hvorfor vanlige bordsalt faktisk er giftigere enn glyfosat.

Dette er en energisk og ufiltrert rant fra en agronom med NMBU-bakgrunn og en svært god evne til å skille mellom fakta, frykt og fanatisme.

Les mer av Øystein her:

– Statsfinansiert aktivisme mot kjernekraft (Minerva)

– Jon blir aktivist (NRK Ytring)

– Vanlig bordsalt er giftigere enn glyfosat (Nationen)

Hvordan kan man brenne for klima, natur og miljø – og samtidig jobbe for gruvedrift på havbunnen?

Lars-Kristian Trellevik er Chief Sustainability and Operations Officer i Adepth Minerals, og har en doktorgrad i systemdynamikk fra Universitetet i Bergen – med dypvannsmineraler som spesialfelt. Han mener at metaller fra havbunnen kan være en del av løsningen på det grønne skiftet – og ikke starten på en ny miljøskandale.Vi snakker om liberale demokratier, forskeres underdrivelser (visste du at “dette var underlig” kan bety “er du helt på jordet?”), geopolitikk og sårbare forsyningskjeder – og om forskjellen mellom å være grønn og å være naiv.

Er dyphavsmineraler en strategisk ressurs for klima og nasjonal sikkerhet – eller en trussel mot naturen vi prøver å redde?

Molekylærbiologen Sigrid Bratlie er tilbake i Inn til kjernen, og vi starter der den forrige episoden slapp – med hvordan det har gått etter boken hennes (Mysteriet i Wuhan - jakten på covid-pandemiens opphav), og debatten rundt covid. (👉 Du kan lese kronikken vi snakker om her: «Faglig uenighet om pandemien bør ikke håndteres med skremsel og hersketeknikker» – Aftenposten)

Derfra går vi rett inn i kreftens verden: Hva er egentlig kreft, og hvorfor sprer den seg? Hvorfor er noen typer så mye vanskeligere å behandle enn andre? Vi snakker om cellegift (som ikke bare er én ting), overbehandling, og hvorfor noen velger å takke nei til behandling. Sigrid forklarer hvordan medisinsk forskning faktisk foregår, hvorfor RCT-er ikke alltid er mulig, og hvordan tall som “overlevelse” og “risiko” kan misforstås. Vi er også innom immunterapi, genterapi, stråleterapi – og myter om mat og kreft.

Når (kjerne)fysikeren møter geologen, blir det nerdete!Sunniva Rose og Jonny Hesthammer dykker ned i grunnstoffet thorium – Norges eget nasjonalgrunnstoff.Hva er egentlig thorium? Hvor finner vi det? Hvordan ble det dannet?De snakker om hvordan thorium ble oppdaget i Norge av en svenske, hvorfor det fikk navn etter tordenguden Thor, hvordan det skiller seg fra uran – sett fra et geologisk perspektiv – og hva som gjør Fensfeltet i Telemark spesielt.Underveis forklarer de også hvordan både thorium og uran er opphav til den radioaktive gassen radon, som mange kjenner som et usynlig problem i norske kjellere.Dette er en reise inn i selve stoffet – før de i del to går løs på den store oppfølgeren: Hvordan thorium faktisk kan brukes som brensel i kjernekraftverk (for hvordan skiller thorium seg fra uran - sett fra et kjernefysisk perspektiv?).Har du spørsmål du vil vi skal ta opp i neste del? Legg dem gjerne igjen i kommentarfeltet (eller send en mail eller en melding på IG eller FB)!

Hvorfor vil en Arbeiderparti-ordfører ha kjernekraft i kommunen sin? Hva sa Jonas Gahr Støre da hun ringte og spurte om det var greit å fronte kjernekraft på Debatten? Og er norske lokalpolitikere egentlig naive – lures de bare av glossy PowerPoints fra “selgerne” i Norsk Kjernekraft?

Hanne-Berit Brekken er ordfører i Aure kommune for Arbeiderpartiet, og sto i januar 2023 fram som den første ordføreren i Norge som var positiv til kjernekraft. Siden da har hun blitt et kjent ansikt i energidebatten – og et symbol på at kjernekraft ikke er en tapersak: I lokalvalget høsten 2023 fikk Ap i Aure rent flertall med over 50 prosent av stemmene, for første gang siden 1960-tallet.

I denne episoden snakker vi om hva som fikk henne til å si ja til kjernekraft, hvordan det har vært å stå midt i en nasjonal energidebatt fra et lokalt ståsted – og hvorfor hun mener kjernekraft er en naturlig del av framtidas industri-Norge. Vi er innom vindkraftmotstand, åpenhet i politikken, kommunedød – og spør rett ut: Er kjernekraft i ferd med å bli et grasrotopprør? Og vil vi faktisk få kjernekraft i Norge – og i Aure?

PS: Hanne-Berit satt i programkomiteen som utformet Arbeiderpartiets partiprogram for denne stortingsperioden, og var med på å kjempe inn ordet «produksjon» i setningen «Ap vil utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge». Hva betyr egentlig det – i praksis?

NB: Den første meldingen med (forslag til) konsekvensutredningsprogram ble levert til Energidepartementet (da: OED) den 2. november 2023, og kan leses her: https://www.norskkjernekraft.com/startskuddet-gar-for-det-som-kan-bli-norges-forste-kjernekraftverk/ 

I episoden tuller vi med årstall og får det liksom ikke til å stemme at det skjedde allerede i 2023, av to grunner:

1. at det faktisk gikk så fort fra kjernekraft var på Debatten, og vi i Norsk Kjernekraft hadde de første samtalene med kommuner, og

2. at det har gått så lang tid fra vi leverte meldingen til departementet uten at det har skjedd sååå mye…

Biolog Carina Rose – og lillesøster til Sunniva – er tilbake! Denne gangen er det soppspesial, komplett med soppvin i glasset.

Vi er innom zombiesopp og Last of Us (for kan dette faktisk skje med mennesker…?!), sopp i kropp (inkludert vaginal sopp), muggsopp og penicillin, gjærsopp og hvordan man kan lage vin eller cider med bare sukker, væske og gjær. Carina byr også på en aldri så liten bombe: radiotrof sopp (eller, som Carinja kaster ut til alle mykologene der uten: radiosyntetiserende sopp) – sopper som kan leve på stråling! Og Sunniva hiver seg på med den norske, radioaktive rimsoppen.

Underveis tar vi noen detours: til toxoplasmose og katter, til hvordan evolusjonen faktisk går fortere når temperaturen stiger, og til Carinas tanker som biolog om vindmøller.

Episoden er spilt inn i følge av “soppvinen” ISASSY, anbefalt av Ingvild Tenfjord – og vi kan avsløre: den passer helt perfekt til en prat om alt fra penicillin til zombier.

Andreas Edenberg er oberstløytnant, overlege og PhD-stipendiat i kunstig intelligens, med bakgrunn fra kirurgi, traumekirurgi og fedmekirurgi. Andreas er rett og slett en ekte medisinsk nerd med stor interesse for stråling og CBRN (Chemical, Biological, Radiological og Nuclear - det vi tidligere har kalt for ABC-våpen, som er de såkalte masseødeleggelsesvåpnene)Dette er en nerdeepisode om stråledoser, der vi blant annet tar utgangspunkt i Andreas’ tekst “Hangarskip, CBRN og Tsjernobyl” (https://www.stratagem.no/hangarskip-cbrn-og-tsjernobyl/). Vi er innom alt fra det amerikanske hangarskipet Gerald Ford og kjernekraftverkene Tsjernobyl og Three Mile Island, til polonium-drapet på KGB-avhopperen Alexander Litvinenko – det eneste kjente tilfellet av radioaktiv forgiftning (brukt som drapsmetode).Hva er dødelig dose av stråling, og hvordan avhenger denne av hva slags medisinsk behandling man får?Hvorfor er magen og tarmsystemet vårt mer utsatt for en stråledose enn et organ som hjernen?Hva er egentlig akutt strålingssyndrom/ARS?Har det egentlig vært mye ekstra krefttilfeller etter Tsjernobyl?Kan vi stole på det vi er helt sikre på at vi husker?I episoden lover jeg dessuten å dele følgende linker:LNT-modellen (Linear No Threshold) - https://www.mn.uio.no/fysikk/tjenester/kunnskap/straling/Radium-jentene - https://en.wikipedia.org/wiki/Radium_Girls

Sanna er finne, feminist, forfatter, First Price frognerfrue, lærer, nå journalist i Minerva, og i disse dager aktuell som Den Finske Fjellgeita og  Princess i 71 grader nord.

I episoden snakker vi blant annet om hvordan er det å være lærer i Norge, fordommer når man har stukket ut hodet sitt (slår det for eksempel ut i jobb-intervjuer?), Cava kontra Prosecco, og nyervervet kunnskap om hvordan alle bobleflasker enklest og mest elegant åpnes.

Vi snakker om falske øyevipper som ser ut som gardiner, botox, sminke og kosmetiske inngrep i et klasseperspektiv.

Det blir forhold, eksmenn, og ikke minst er den NORSKE konservative mannen er toppen av sivilisasjon (Sanna er jo kjent for å fortelle oss alt Finland gjør bedre enn Norge, så jeg prøver meg på å være diplomatisk og ymte om at den NORDISKE mannen må være  det beste som finnes, men blir tydelig satt på plass med at den NORSKE mannen er best - så én ting er vi i alle fall bedre enn Finland på, og det er konservative menn).

Er finner mer pragmatiske enn nordmenn, og skal Sanna flytte tilbake dit hun kom i fra?

Jonny og Sunniva møttes i Oslo under årets Pareto-konferanse og tar en fot i bakken: Hvordan er stemningen for kjernekraft i finansmiljøet nå, sammenliknet med i fjor? Og hva med årets valg – stemmer det virkelig at det er et klart flertall for kjernekraft på Stortinget nå?

Samtidig har noe historisk skjedd: de tre direktoratene DSA, DSB og NVE har levert sitt forslag til utredningsprogram for kjernekraft i Norge. Men betyr det bare jubel og enighet – eller skjuler det seg også utfordringer?

…og til slutt: Hvor raskt kan egentlig Aker Solutions være klare til å bygge kjernekraft her i landet?

Mathias Meyer er leder for Klimavenner for Kjernekraft og student i samfunnsøkonomi. Han har gått en spennende vei – fra klassisk naturverner og aktiv i Natur og Ungdom, og ganske negativ til kjernekraft, til å lede en miljøorganisasjon som jobber FOR kjernekraft.

I denne episoden forteller Mathias om nettopp denne personlige “reisen”, om turen til Ukraina i januar 2025 – der han blant annet besøkte Tsjernobyl og skjønte at Tsjernobylkraftverket fortsatte å produsere strøm i mange år etter ulykken i 1986 – og om inntrykkene fra klimatoppmøtet COP28 i Dubai. Vi deler også opplevelsen av å besøke det enorme Barakah-kjernekraftverket midt ute i ørkenen i UAE.

Til slutt får Mathias et litt mer "spisst" spørsmål: Er kjernekraft bare for "nuclear bros utdannet ved Wolfgang Wee University"? (som enkelte hevder at det er…)

Les mer om Klimavenner for kjernekraft her: https://klimavenner.no/

Formuesskatten er kanskje den skatten som tydeligst splitter høyre- og venstresiden i norsk politikk. For noen er den helt avgjørende for rettferdig fordeling, for andre er den en trussel mot gründerskap og norsk eierskap.

Men hva er egentlig greia med formueskatt - er den problematisk, eller er det bare sutring?

I denne episoden ber jeg Finanscogründer Eirik Furuseth gjøre en skikkelig ELI5-gjennomgang av formuesskatten sammen . 

Hvorfor opplever gründere at de må betale skatt av verdier de ikke kan ta ut? Og hvordan havner vi i situasjoner der folk må låne privat eller selge eierandeler for å betale skatten?

Vi snakker om forskjellen mellom børsnoterte og unoterte selskaper, om hvorfor boliger og aksjer verdsettes ulikt i skattemeldingen, og om de ideologiske skillelinjene som gjør at denne skatten vekker så sterke følelser.

Målet er at du – uansett politisk ståsted – skal sitte igjen med en grunnleggende forståelse av hva formuesskatten er, hvordan den fungerer, og hvorfor den er så omstridt.

Den såkalte bakgrunnsstrålingen, som er stråling du blir utsatt for bare ved å oppholde deg på et gitt sted, varierer rundt omkring i verden. I Norge er strålenivået litt høyere enn verdenssnittet, mens enkelte steder er det MYE høyere enn det vi har i Norge igjen. Ramsar i Iran er et slikt sted - et ekstra strålende sted, med andre ord :)

I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.