Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut.
I denne podkasten presenteres bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut.
I denne podkasten presenteres bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Er det mulig å gjøre opp for en urett begått for lenge siden? Og i så fall: Hvem gjør man det for – den andre, eller seg selv?
Per Petterson kan som ingen annen beskrive mannlig ensomhet, skyldfølelse og selvrefleksjon. I romanen Du er hjemme nå gjør han det igjen. Med den presise, kresne språkføringen som har gjort ham til en av våre mest anerkjente forfattere, fortelles historien om familiefaren Kasper som reflekterer over fortiden og en umulig kjærlighetshistorie.
For to-tre tiår siden bodde Kasper med kona Inger og to barn i det han i ettertid ser på som et mellomrom i tid og geografi. Hverdagen består av barnehageleveringer, skiftarbeid og lange nattlige bussturer. I dette mellomrommet utspiller det seg en umulig forelskelse, i vennen Signe. I ettertid tenker han at han kunne gjort ting annerledes den gangen, men hvorfor skulle det ikke være mulig - å romme så mye kjærlighet? Til mer enn bare en?
Du er hjemme nå er Pettersons første roman på syv år, skrevet frem med hans gjenkjennelige språklige nerve og driv. Ikke ett ord er tilfeldig i bøkene til et av Norges mest kritikerroste og prisbelønte forfatterskap.
Petterson har også fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Bøkene hans er oversatt til over femti språk, og superlativene har blitt hentet frem hos The New York Times, Time Magazine og The Guardian, og han har mottatt to av verdens viktigste priser for oversatt litteratur.
På Litteraturhuset møtte han journalist og forfatter Karin Haugen til samtale om skriving og mannlig ensomhet, eksistensiell fortvilelse og om forsøket på å leve sannferdig.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Arinze Ifeakandu is a literary shooting star from Nigeria, with a characteristic, lyrical prose, who has been advocated by authors such as Damon Galgut og Colm Tóibín. God’s Children Are Little Broken Things from 2022 is his literary debut, winning him several literary prizes, including the prestigious Dylan Thomas Prize. In addition to the short story collection, Ifeakandu has published several shorter pieces of both fiction and non-fiction, and is currently working on his first novel.
This is Ifeakandu's reading list:
* Chinua Achebe
* Peter Abrahams, Mine Boy
* Imbolo Mbue, Behold the Dreamers
* NoViolet Bulawayo, We Need New Names
* Chimamanda Ngozi Adichie, Half of a Yellow Sun
* Toni Morrison
* James Baldwin
* Maya Angelou
* Gbenga Adesina
* I.S. Jones
* Ebenezer Agu
* Logan February, Painted Blue with Salt Water
* Gbenga Adeoba
* Esther Ifesinachi Okonkwo, The Tiny Things Are Heaviest
* Eloghosa Osunde, Vagabonds!
* Chukwuebuka Ibeh, Blessings
* Gbolahan Adeola
* Otosirieze Obi-Young from Open country magazine
The host in this episode is Madeleine Gedde Metz
Editing and production by the House of Literature
Music by Ibou Cissokho
The House of Literature’s project to promote African literature is supported by NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hva er likheten mellom Lily Allens snakkisalbum West End Girl og Sigrid Undset, Sylvia Plath, Miranda July og Mary Shelley?
Den britiske popartisten Lily Allens skilsmissealbum West End Girl har skapt storm siden det kom i oktober, så til de grader at vi nå befinner oss i en såkalt «West End Girl Winter».
De fjorten sangene forteller om eksmannen og Stranger Things-skuespilleren David Harbours svik og parets påfølgende skilsmisse, i et brutalt og selvransakende oppgjør med tiden de hadde sammen og med samfunnets forestillinger om den moderne kvinnen.
I musikkens verden er oppbruddsplater en lang tradisjon, og Allen selv har omtalt albumet som autofiksjon – fiksjon tett knyttet til egne erfaringer.
Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt mener derimot at albumet ikke enkelt kan leses som et stykke virkeligheteslitteratur, og vil i dette foredraget heller trekke linjer mellom Allen og forfattere som Mary Shelley, Virginia Woolf, Sigrid Undset, Sylvia Plath og popmusikkens Taylor Swift. Hva har alle disse til felles? Finnes egentlig den moderne kvinnen?
Litteraturliste fra foredraget:
W. H. Auden – «Letter to Lord Byron» (1937)
Jane Austen – Pride and Prejudice (1813)
Zygmunt Bauman – Liquid Modernity (2000)
Charlotte Brontë – Jane Eyre (1847)
Emily Brontë
Sabrina Carpenter
Charles Darwin
Friedrich Engels
William Godwin
Ted Hughes
Miranda July – All Fours (2024)
Immanuel Kant
Karl Marx
John Stuart Mill – The Subjection of Women (1869)
Toril Moi – «Kjærlighetstortur. Torborg Nedreaas’ Av måneskinn gror det ingenting. Kultur og liv på 1950-tallet» (2020)
William Morris
Maggie Nelson
Sylvia Plath – “Words Heard, By Accident, Over The Phone” (1962)
Sylvia Plath – The Journals of Sylvia Plath (1982)
Sylvia Plath – The Bell Jar (1963)
Jean-Jacques Rousseau
Anne Sexton
Mary Shelley
Percy Bysshe Shelley
Taylor Swift – The Life of a Showgirl (2025)
Sigrid Undset
Mary Wollstonecraft – A Vindication of the Rights of Women (1792)
Virginia Woolf – To the Lighthouse (1927)
Virginia Woolf – A Room of One’s Own (Women & Fiction) (1929)
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
«Alt» er blitt politisk i dag – hva du spiser, hvilke klær du har på deg, hvor du jobber, hva du drømmer. Politisk engasjement gjennomsyrer samfunnet, og bevegelser som Occupy Wall Street, Gule vester og Fridays for Future blusser opp og skaper overskrifter, før de forsvinner like raskt. Likevel fører ikke denne politiseringen til reelle samfunnsendringer, bare avmakt og frustrasjon.
Slik beskriver den belgiske idéhistorikeren Anton Jäger tiden vi lever i nå i boken Hyperpolitikk. Ekstrem politisering uten politiske konsekvenser (til norsk ved Eivind Lilleskjæret). Jäger viser hvordan vi står fanget mellom allestedsnærværende politisering og politisk avmakt, der engasjementet har forflyttet seg fra institusjoner til kortlevde bevegelser og sosiale medier.
En som har lest Jägers bok med interesse, er samfunnsredaktør i næringslivsavisen E24, Torbjørn Røe Isaksen. I tillegg til å ha lang erfaring som politiker og statsråd for Høyre, er han også forfatter av flere bøker, sist samfunnsdiagnosen Ingen tror på nåtiden. Han møttes Jäger til samtale under Norsk Sakprosafestival om vår hyperpolitiserte nåtid og hva vi kan gjøre med den.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Sørafrikanske Koleka Putuma er forfatter, dramatiker, slampoet, mentor og en kultfigur i det aktivistiske poesimiljøet. I en enkel, men hardtslående stil skriver hun om homofobi, transfobi, rasisme og kjønn, samtidig som hver linje er full av medmenneskelighet og kjærlighet.Hun brakdebuterte i 2017 med poesisamlingen Collective Amnesia, som utforsker den historiske rasismen i Sør-Afrika og dens virkninger, både i institusjonene og i kulturen. Siden da har hun gitt ut to kritikerroste diktsamlinger til.
Dette er Putumas leseliste:
* Vuyelwa Maluleke
* Maneo Mohale, Everything Is a Deathly Flower
* Busisiwe Mahlangu, Surviving Loss
* Octavia Butler, The Parable of the Sower
*Arinze Ifeakandu, God’s Children Are Little Broken Things
* D’bi.young
I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenkere til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.
Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn. Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho.
Litteraturhusets satsing på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Etter andre verdenskrig flykter mange av Nazi-Tysklands største krigsforbrytere til Sør-Amerika i håp om å unnslippe straff. En av dem er SS-offiseren Walter Rauff, som slår seg ned i Chile, og får en sentral rolle i Augusto Pinochets blodige regime. Hva forbinder disse to mennene, deres historier og deres skjebner?
I sin løse trilogi om europeisk historie, følger jurist Philippe Sands de lange linjene i utviklingen av internasjonal rett, fra holocaust til i dag. Trilogien, som begynte med den kritikerroste Tilbake til Lemberg, blander det historiske, juridiske og personlige til et litterært storverk om en av menneskehetens mest prisverdige ambisjoner: at de som står bak historiens største forbrytelser, skal stilles til ansvar.
Nå konkluderer Sands trilogien med De forsvunne fra Londres nr. 38 (til norsk ved Christian Rugstad), om diktatoren Augusto Pinochet, nazisten Walter Rauff og det internasjonale rettsvesenets lange kamp for å innhente dem.
Philippe Sands er en fransk-britisk forfatter og menneskerettsadvokat med internasjonal rett som ekspertise. I tillegg til å ha skrevet en rekke prisvinnende bøker, har han medvirket i flere høyprofilerte saker i internasjonale domstoler, blant annet for Mauritius, Filippinene og nylig for Palestinas selvbestemmelse.
En som har fulgt Sands’ arbeid og forfatterskap med begeistring, er kritiker og forfatter Karin Haugen. Hun møter Sands til samtale om diktatoren, nazisten og lovens lange arm.
Samtalen foregår på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
En helt vanlig tirsdag faller kuken til familiefaren Tander av i dusjen med et illevarslende klask. I 45 år har han og kjønnsorganet vært ett, men plutselig må han finne ut hvem han er uten tissen sin. Mens kuken havner i familiens fryser – i en plastboks merket «bringebær» – starter Tanders kamp for å forstå hvem han er uten sin edleste del, og hva det vil si å være et helt menneske.
Dette er premisset for Erlend Loes nyeste roman Kukene/Kukane, som kan lese på både bokmål og nynorsk. Romanen er en tragikomisk reise gjennom møter med helsevesenet, ekteskapelige utfordringer og samfunnets forventninger til mannlighet. Det blir budrunde på det frosne lemmet mellom interessenter som vil ha det som forskningsobjekt, religiøs relikvie og trofé.
Loes satiriske blikk streifer innom det meste fra penisens evolusjonshistorie og rammer prester, kapitalister, legestanden og selvhjelpslitteraturen, samt det boken kaller «kukokratiet» – det mannlige verdensherredømmet vi lever i. Etter hvert ser Tander verden med nye øyne. Kanskje har han blitt fri for de destruktive kreftene knyttet til organet?
Slik slutter i hvert fall boken: «Om du kjenner behov for å prata med nokon etter å ha lese denne boka, ta kontakt med kommunen sin kukkonsulent.»
Erlend Loe har i over tre tiår vært Norges ubestridte mester i det absurde, kjent for sin karakteristiske naivistiske stil og humoristiske observasjoner av den moderne mannen. Med kultromaner som Doppler, Naiv. Super, Muleum og Helvete har han oppnådd stor anerkjennelse ogetablert seg som en stadig nyskapende stemme i norsk litteratur.
Loe møter forfatter og komiker, Kristopher Schau, som selv har utforsket mannlighet og absurditet gjennom musikk og litteratur, til samtale om menn uten potens, seksuell kapital, om tap, tilknytning og frihet og hva det vil si å være hel.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
NB. På grunn av noen problemer med lydopptaket er kvaliteten tidvis noe lavere enn vanlig.
I den indiske stjerneforfatteren og aktivisten Arundhati Roys ferske bok, Min havn og min storm (til norsk ved Kirsti Vogt), får vi en ærlig fortelling om Roys liv og om oppveksten med en mangefasettert morsfigur som var alt annet enn lett å leve med.
Arundhati Roys mor Mary forlot sin alkoholiserte ektemann med to små barn, gikk til sak mot egen familie for å oppheve delstatens kjønnsdiskriminerende arvelov, og bygget opp en unik skole som gjorde henne til et folkekjært og nærmest mytisk menneske. Mot Roy og broren var moren derimot omskiftelig, brå og hard. Samtidig mener Roy selv at dette tvang henne til å se verden fra flere ståsteder, og gjorde henne til den forfatteren hun er i dag.
Den nye boka skildrer Roys egen vei, vekk fra hjemmet og inn i en verden preget av film, litteratur og aktivisme. Parallelt med denne reisen får vi også framveksten av Indias hindunasjonalistiske parti med Modi i spissen, en bevegelse og et regime Roy stadig tar kamper mot, på vegne av naturen, lokalsamfunn og minoriteter.
Som i Roys tidligere litteratur, viser Min havn og min storm hvordan det personlige og politiske er tett sammenvevd for hver og en av oss. Roy skildrer sin egen livsvei så vel som de rundt seg med brodd og varme, i det presise, sinnrike og dypt originale språket som har blitt hennes fremste kjennetegn.
Arundhati Roy er forfatteren av den Bookerpris-vinnende Guden for små ting, Ministeriet for den høyeste lykke, samt en rekke sakprosabøker, inkludert My Seditious Heart, Kashmir: The Case for Freedom og Walking with the Comrades.
På Litteraturhuset møtte Arundhati Roy poet og kritiker Athena Farrokhzad til samtale om moren, oppveksten, og hvordan hun ble forfatteren og aktivisten hun er.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Når dronninga av vestlandsk humor, Agnes Ravatn, skriv om maktskifte i den mektige forlagsfamilien Høst, blir resultatet regnvåt, forblåst og spennande litteratur i slekt med dramaserien Succession. Matriark og forleggar Myrna Høst skal avgjere kven som overtek sjefsstolen: Den marknadsvennlege dottera, som vil forlaget skal bli ei plattform for innhald i alle format? Den litterært orienterte sonen, som hevdar lesing og konsentrasjon snart kjem tilbake på moten?
I romanen Doggerland møtast både børs og katedral-orienterte familiemedlemmar til strategisamling på ei lita vestlandsøy. Når dei som teambuilding skal lage middag saman er det ikkje berre framtida til lesekulturen som putrar i gryta, men også ei pikant utruskapsaffære og den yngste familiemedlemmen sin nye KI-venn.
Agnes Ravatn er kjent som ein av landets vittigaste og skarpaste forfattarar. Ho har gitt ut kritikarrosa og populære bøker, som romanane Fugletribunalet og Dei sju dørene, samt.sakprosabøker som bestseljaren Operasjon sjølvdisiplin. Ravatn si særeigne stemme og skarpe blikk går alltid att, enten ho skriv romanar, journalistikk eller essay. «Nå er det bare de heroiske folkene igjen» uttalte ho i eit nyleg intervju om tilstanden i bokverda. Korleis vil det gå med litteraturens heltar i tidas algoritmestyrte melodi?
På Litteraturhuset møtte Ravatn forfattar og leiar for Den norske Forfatterforening (DnF), Bjørn Vatne, til ein samtale om familierelasjonar, intrigar og litteraturen si framtid.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Poet og forfatter Ocean Vuong har på få år blitt en ledende litterær stemme i sin generasjon. Med utgangspunkt i eget liv – født i Vietnam og oppvokst i en arbeiderklassefamilie i USA – skriver han hudløst og glassklart om krig, traumer og tap, om immigrasjonserfaringer, klasse, maskulinitet, seksualitet og utenforskap.
I sin ferske roman Keiseren av gleden (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) møter vi den 19 år gamle vietnamesisk-amerikanske Hai, som er i ferd med å gjøre ende på livet sitt. Redningen blir et tilfeldig møte med en gammel og senil litauisk kvinne, Grazina, og en eklektisk gjeng av kolleger på en sliten hurtigmatrestaurant.
I Vuongs USA blir ideen om at samfunnets utstøtte og den underbetalte arbeiderklassen kan løftes ut av fattigdom ved hjelp av hardt arbeid, avkledd som en illusjon. Det nærmeste de kommer et avbrekk fra den fastlåste hverdagen, er dop, piller og en pause på kjølelageret. Men gjennom fortellingen om Grazina, Hai og kollegene hans, viser han hvordan uventede vennskap og omsorg for de rundt oss kan være en lindring midt i håpløsheten.
Ocean Vuong er vinner av the American Book Award, the Mark Twain Award, the T. S. Eliot Prize og the Whiting Award. Han er kjent for kritikerroste og prisvinnende titler som Natthimmel med kulehòl og Tida er ei mor og romanen På jorda er vi glimtvis vakre. Poesien kommer tydelig til syne også i romanene: de er spekket med dirrende setninger som sitter igjen etter endt lesning.
På Litteraturhuset møter Vuong den norske poeten og tidsskriftredaktøren Priya Bains til samtale om tap og sorg, selvvalgte familier og å skrive om den underbetalte arbeiderklassen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Soukaina Habiballah er en marokkansk forfatter. Hun har utgitt fire prisvinnende poesisamlinger, en novellesamling, en roman og et skuespill.
Dette er Soukaina Habiballahs leseliste:
Iman Mersal, Traces of Enayat, (trans. Robin Moger)
How To Mend: Motherhood and Its Ghosts (trans. Robin Moger)
Abdelfattah Kilito, Thou Shalt Not Speak My Language, (trans. Waïl S. Hassan)
Laila Lalami, The Moor’s Account
I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenkere til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.
Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn. Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho.
Litteraturhusets satsing på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
«Jeg hatet ofte broren min, men jeg har behov for å forstå», skriver franske Édouard Louis i Kollaps, hans syvende roman, som avslutter hans berømte familiesaga om sin egen oppvekst og familie.
Louis skriver nådeløst og finslipt om temaer som klasseforskjeller, vold, rasisme, kjønn, politisk makt og avmakt, og han har blitt et referansepunkt og en inspirasjon for en rekke andre forfattere, både internasjonalt og her i Norge. Gjennom de romanene som utgjør familiesagaen hans, skildres de sosiale strukturene som ligger til grunn for volden Louis selv gjennomlevde som barn, og ambivalensen i forholdet til sin egen familie og den bredere arbeiderklassen, men aller mest nådeløs er han i utleveringen av seg selv.
I år er Louis aktuell med to romaner på norsk: Kollaps og Monique flykter, begge oversatt av Egil Halmøy. I Kollaps undersøker Louis forfallet til sin eldre bror, som han både fryktet og søkte tilflukt hos, som døde 38 år gammel, etter et liv preget av alkoholisme, fattigdom, omsorgsvikt og egne voldshandlinger.
I Monique flykter, skildrer Louis historien om morens flukt fra nok et destruktivt og voldelig samliv, preget av alkohol og nedverdigende behandling. Romanen skildrer hennes kamp for å finne en vei ut når man verken har penger, eksamensbevis eller førerkort.
Gjennom begge romanene utforsker Louis hvordan sosiale og økonomiske strukturer former og begrenser menneskers muligheter til å skape seg et liv i frihet. «Det mest politiske jeg gjør, er å vise frem det usynlige», uttalte Louis fra scenen sist han gjestet Litteraturhuset. Nå er han tilbake til for å snakke om sin fullførte familiesaga, litterær nådeløshet og veien videre. Louis møtte forfatterkollega og kritiker Erlend Loe, som har fulgt forfatterskapet tett.
Samtalen foregår på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
En octobre 2022, Annie Ernaux a reçu le prix Nobel de littérature, en tant que première femme française, « pour le courage et l'acuité clinique avec lesquels elle découvre les racines, les étrangetés et les contraintes collectives de la mémoire personnelle ». Avec des livres comme Les Années, Une femme et L'Événement, qui font tomber les barrières entre autobiographie, fiction et sociologie, Ernaux a gagné un large lectorat dans le monde entier, et a agrandi ce qui est considéré comme un langage littéraire. D'une écriture économique et non sentimentale, elle fait émerger des expériences collectives à travers des histoires personnelles, et montre comment la classe, le genre et les structures sociales nous façonnent, et comment des événements apparemment mineurs peuvent changer toute une vie.
Les livres d'Ernaux sont à la fois une archéologie personnelle et une analyse sociologique, et montrent comment ce qui est profondément personnel, aussi toujours est politique. La double conscience de classe occupe une place centrale dans son expérience et son œuvre. Elle s'est décrite comme une « émigrante de classe » ou une « transfuge de classe », quelqu'un qui a quitté le monde de la classe ouvrière sans pour autant trouver complètement sa place dans la bourgeoisie.
Cet automne, Ernaux a deux nouvelles publications en norvégien, toutes deux traduites par Henninge Margrethe Solberg. L'Autre fille est écrite comme une lettre à la sœur qu'elle n'a jamais rencontrée, un texte sur le manque, la culpabilité et comment le silence familial peut être aussi formateur que ce qui est effectivement dit. Dans Les Armoires vides, le premier roman d'Ernaux de 1974, s'établit la voix implacable et profondément existentielle qui devait marquer toute son œuvre. Y est racontée l'histoire d'une jeune femme qui tente de surmonter l'expérience d'un avortement illégal, et qui doit démêler le passé pour comprendre comment son éducation a façonné son identité.
De retour à la Maison de littérature, Ernaux a rencontré Kjerstin Aukrust, maître de conférences en littérature française à l’Université d’Oslo, pour une conversation sur la classe, le travail de mémoire et sur comment l'écriture peut devenir une forme d'archéologie de sa propre vie.
La conversation a eu lieu dans la Salle des fêtes de l'Université d’Oslo.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
«The moral component of history, the most necessary component, is simply a single questions, asked over and over again: When it mattered, who sided with justice and who sided with power?»
One Day, Everyone Will Have Always Been Against This, Omar El Akkad
Vestens manglende svar på Israels brutale krigføring i Gaza synliggjør hvordan Vesten setter noen menneskeliv over andre, mener forfatter og journalist Omar El Akkad. For El Akkad, født i Egypt og oppvokst i Qatar, var Vesten lenge motsatsen til alt han hatet i Midtøsten: undertrykkelsen, sensuren, overvåkningen, opphøyelsen av korrupte ledere.
Etter hvert flyttet familien til Nord-Amerika. Slik ble El Akkad en del av den liberale, vestlige verdensordenen, og tross enkelte motforestillinger, beholdt han troen på at dette var land som verdsatte menneskerettigheter, frihet, lov og rett. Fram til 8. oktober 2023, da Israels siste krig mot Gaza begynte.
Essaysamlingen One Day, Everyone Will Have Always Been Against This er et oppgjør med det El Akkad anser som vestlig dobbeltmoral. Han avkler retorikk og eufemismer som godtar drap på uskyldige sivile, som nødvendiggjør det nye akronymet WCNSF (Wounded Child, No Surviving Family), og viser hvordan Gaza-krigen inngår i en lengre historie av oss og dem.
Omar El Akkad er en prisvinnende forfatter og mangeårig journalist. One Day, Everyone Will Have Always Been Against This er hans første sakprosabok, som har fått overveldende mottakelse og er under oversettelse til en rekke språk.
Her møter El Akkad forfatter og journalist Yohan Shanmugaratnam til samtale om sinne, lidelsene i Gaza, og vestlig dobbeltmoral.
Samtalen er på engelsk, og arrangementet er støttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
På barnesengene på fødeavdelingene stod det til langt utpå 1970-tallet en V for viv om mor var gift, og en S for Spuria om moren var ugift. Dette er utgangspunktet for Johan Mjønes’ roman Spuria, hvor 87 år gamle Kristin bestemmer seg for å finne barnet hun ga bort til adopsjon da hun var 16 år. Et helt liv har Kristin båret på denne hemmeligheten, men tausheten og sorgen over at hun aldri fikk være mor for den lille gutten som hun måtte gi fra seg, har preget hennes liv og relasjonen til de tre barna hun senere fikk.
Kjersti Annesdatter Skomsvold graver også i generasjoners hemmeligheter i romanen Hun er levende. Elises bok, den første av fire bøker om Skomsvolds oldemødre. Skomsvold skriver frem en kvinne som engang elsket livet, men som hardner under tøffe livsvilkår og sorg. Som tolvåring mister hun faren, som 17-åring blir hun blir gravid og må gifte seg med den betydelige eldre læreren som er barnefaren. Gjennom årene føder hun barn etter barn, og flere av dem må hun også begrave. Sorgen over de døde barna preger relasjonen hennes til barna som vokser opp.
Både Mjønes og Skomsvold vever fortid og nåtid sammen i sine romaner, og viser hvordan de eldre kvinnenes ungdomstid var preget av både lidenskap og lengsler – og av folkesnakk og kjønnsroller. Begge forfatterne har tidligere skildret alderdommens kompleksitet i sine forfatterskap, og er kjent for sin språklige presisjon og varme skildringer av menneskelige relasjoner.
Nå møtes Skomsvold og Mjønes til en samtale om hverandres bøker, og hemmeligheter som går i arv, tapte drømmer og ungdommens lidenskap.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Det er en begivenhet som mange har ventet på når nigerianske Chimamanda Adichie utgir sin første roman på 12 år. Adichie har fått en bred leserskare verden over med kritikerroste titler som Americanah, En halv gul sol og Vi burde alle være feminister.
Både i romanene og sakprosabøkene utforsker hun hva det vil si å være kvinne og feminist i verden i dag, og med egne bøker så vel som gjennom alle forfatterspirene hun hjelper fram, bidrar hun til et større mangfold av fortellinger og litterære stemmer.
I hennes nye roman Drømmeregnskap (oversatt av Hilde Stubhaug) følger vi fire kvinner som på hver sine måter må kjempe mot samfunnets forventninger og rammer for hva en kvinne kan kreve og gjøre. Chiamaka bruker nedstengingen under pandemien til å gjennomgå alle sine mislykkede kjærlighetsforhold, Zikora forsøker å få tilbake eksen som forlot henne gravid, Omelogor starter en blogg henvendt til menn, og stuepiken Kadiatou prøver å skape et nytt liv for seg selv og datteren i USA.
Historiene deres veves inn i hverandre, og gjennom nære portretter av de fire kvinnene utforsker Adichie kvinnelige erfaringer som forventninger om ekteskap og barn, abort, kjønnslemlestelse, seksuelle overgrep, så vel som kvinnefellesskap og solidaritet.
Chimamanda Adichie har siden debuten i 2003 blitt et litterært og feministisk ikon, og hun har introdusert afrikansk litteratur for utallige lesere i resten av verden. Hun har blant annet blitt tildelt the Commonwealth Writer’s Prize, the Orange Prize og the US National Book Critics Circle Award. Bøkene hennes er oversatt til over 30 språk.
Hun møtte journalist og forlegger Jessika Gedin til samtale om kvinners erfaringer, samfunnets forventninger og det universelle behovet for å bli elsket.
Samtalen er på engelsk.
Arrangementet fant sted i Universitets aula og var støttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Wole Talabi er en nigeriansk science-fiction-forfatter. Han er særlig kjent for sine noveller, der de fleste er samlet i utgivelsene Incomplete Solutions og Convergence Problems. Hans siste roman, Shigidi and the Brass Head of Obalufon vant den høythengende Nommo-prisen for beste roman. Talabi har også vært redaktør for antologiene Africanfuturism og Mothersound, som begge hadde utslagsgivende kraft innen afrikansk fantasy og science fiction. Dette er Talabis leseliste:
Han nevner også:
I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenkere til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.
Intervjuer i denne episoden er Daniel Røkholt. Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho.
Litteraturhusets satsing på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Youssef Rakha er en prisvinnende forfatter av både romaner og poesi, og er dessuten journalist og fotograf. I 2009 ble han valgt ut av Hay-festivalen som en av de beste arabiske forfatterne under 40. Han er blant annet kjent for The Crocodiles-trilogien, som følger en gruppe poeter før, under og etter revolusjonen i 2011. The Dissenters er den første romanen han har skrevet på engelsk.
Her følger vi Nour, som når moren dør, begynner å rydde i sakene hennes på loftet. Da trer det snart fram et langt mer komplekst bilde av kvinnen han trodde han kjente. Fra hun ble tvunget inn i et arrangert ekteskap med en langt eldre mann på 50-tallet – som hun forlot, via en frigjort fransk-studine og strengt religiøs mor til en radikal aktivist under revolusjonen i 2011.
Morens mange ansikter skildrer Egypts skiftende historie, så vel som kvinners begrensninger og muligheter gjennom denne turbulente tiden.
På Litteraturhuset møter Rakha professor i arabisk litteratur, Teresa Pepe, til samtale om egyptisk historie, revolusjoner, mødre og sønner.
Samtalen er på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I en digitalisert verden gir vi mye makt til teknologiselskapene som styrer plattformene vi kommuniserer på. Samtidig henter de ut enorme mengder informasjon om oss alle, enten vi vil det eller ikke, og informasjonen konsolideres blant en håndfull aktører.
Hvem sitter bak kontrollspakene? Hvilket ansvar har teknologiselskapene, og hva kan gjøres for å regulere dem?
Bente Kalsnes er professor ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Der forsker hun blant annet på politisk bruk av sosiale medier, plattform-makt, desinformasjon og kunstig intelligens. I 2019 ga hun ut boken Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten.
I dette foredraget tar hun for seg tek-gigantenes innflytelse i Norge og hva vi kan gjøre for å sikre oss et fritt og rettferdig ytringsrom.
Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
«Politisk propaganda» sender kanskje tankene til nazistenes eller kommunistenes plakater og slagord under og etter andre verdenskrig. I dag er propaganda vanskeligere å få øye på. Kunstig intelligens, trollfabrikker og falske nyheter er bare noen av de mange moderne virkemidlene som brukes av politiske aktører i kampen om å kontrollere opinionen. Putins Russland er alene estimert til å kontrollere over en million falske profiler på sosiale medier, og bruker over 15 milliarder kroner årlig på valgpåvirkning og informasjonskrigføring.
Hvordan ser dagens politiske propaganda ut? Hvilke krefter står bak, og hva kan vi gjøre for å forsikre oss om at det vi leser er sant?
Kristin Skare Orgeret er professor ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet. Her underviser hun i medier og journalistikk og forsker på medienes samfunnsrolle og maktrelasjoner. Hun leder også forskningsgruppa MEKK – medier i krig og konflikt.
I dette foredraget vil hun fortelle om noen av propaganda- og desinformasjonskampanjene som omgir oss i dag, og hva vi kan gjøre for å verne oss mot dem.
Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.