Det er sommeravslutning i Naturfagpodden og vi avslutter også temaet lek i begynneropplæringen, med stemmen fra praksisfeltet. Fra før av har vi fått forskerperspektivet (ep. 31), psykiaterperspektivet (ep. 45) og nå får vi høre fra rektor ved Ridabu skole, Per Oskar Stai, som har ledet arbeidet med lek i begynneropplæringen i seks skoler i Hamar kommune.
For å få helheten, anbefaler vi også å høre episode 31 med Aslaug Becher og Elisabeth Bjørnestad, og episode 45 med Charlotte Lunde.
Aktuelle ressurser fra forskerfrø.no:
Ressurser aktuelt for 1.-4. klasse på Forskerfrø
Pedagogiske / didaktiske fagartikler
Naturfagsenterets ressurser:
Undervisningsressurser for 1.-2. trinn
Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til post@naturfagsenteret.no
Referat fra samtalen
Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter.
Prosjektets opprinnelse og formål:
Ridabu skole i Hamar kommune har initiert et prosjekt som fokuserer på lek i begynneropplæringen. Etter å ha identifisert en utfordring med at enkelte elever, spesielt guttene, ble fort lei og utviste urolig atferd, bestemte skoleledelsen seg for å utforske nye pedagogiske metoder. Inspirert av L97-rapporten, samarbeidet skolen med eksterne utdanningsinstitusjoner, som OsloMet, for å utvikle en strukturert ramme for lekbasert læring. Prosjektet involverer seks skoler i Hamar-området, og leken er ment å engasjere elever på en måte som fremmer både sosial og faglig mestring.
Implementering og metodikk:
Prosjektet har ført til endringer i det fysiske og pedagogiske læringsmiljøet, hvor klasserommene har blitt mer lekvennlige ved å fjerne tradisjonelle pulter og integrere lekemateriell. Lærerne har fått opplæring i forskjellige typer lek, som frilek og mer strukturert rammelek, hvor barn kan utøve rollelek innen forskjellige temaer, som hotell-lek eller “gata vår”. Lærerne får tid til å observere, engasjere seg, og jobbe individuell med elever som trenger ekstra støtte, noe som fremmer en mer personlig undervisningsform.
Effekter på elevmiljøet og læring:
Leken har vist seg å ha positive effekter på det sosiale miljøet i klasserommene. Elevene opplever økt mestringsfølelse og utvikler bedre samarbeidsevner ved å leke seg inn i læringen. Klassemiljøet har blitt mer harmonisk med færre konflikter, og elever når fortsatt faglige mål gjennom lekens innarbeidede læringsmomenter som inkluderer bokstav-, og talløvelser. Leken fremmer også integrering av tospråklige elever, og den naturlig utviklede mestringsfølelsen bidrar til elevenes lyst til å lære.
Engasjement fra lærere og foreldre:
Lærere har omfavnet prosjektet og finner det inspirerende og praksisnært, selv om omstillingen krever tid og innsats for å planlegge og organisere opplæringen. Foreldre uttrykker stor tilfredshet med prosjektet, spesielt fordi leken er kjent fra barnehagesystemet og gjør overgangen til skolen mindre skremmende. Det bidrar til trygge elever og økt trivsel, som igjen møter læreplanmål på en naturlig måte. Prosjektet viser potensial til å inspirere andre skoler til å inkludere lek som en sentral del av undervisningen.