I denne episoden får vi besøk av Øystein Elgarøy som er professor i astronomi og kosmologi ved institutt for teoretisk astrofysikk. Astronomi er et populært fag som facinerer veldig mange mennesker, også de som ikke nødveldigvis har studert realfag.
Ressurser:
Kurset: Astronomi, en kosmisk reise:
Fra Naturfagsenteret:
Tema verdensrommet på naturfag.no
Verdensrommet på forskerfrø.no
Oppsummering av episoden.
Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.
1. Hva er kosmologi?
Øystein Elgarøy, professor i kosmologi ved Universitetet i Oslo, forklarer kosmologi som en gren av astrofysikk som fokuserer på å studere universet som et helhetlig system. I motsetning til astronomi og astrofysikk, som ofte tar for seg mindre enheter som stjerner og galakser, forsøker kosmologi å forstå universets historie og opprinnelse, inkludert komplekse fenomener som mørk materie og mørk energi. Big Bang-teorien står sentralt i modellen som beskriver universets skapelse. Elgarøy understreker utfordringene i å forstå hva universets masse består av, spesielt da mørk materie er fortsatt en gåte etter årtier med forskning.
2. Mørk materie og mørk energi.
Elgarøy redegjør for det vitenskapelige mysteriet om mørk materie og mørk energi, som utgjør en betydelig del av universets samlede masse og energi, henholdsvis omtrent 25% og 70%. Han poengterer at disse usynlige stoffene spiller en kritisk rolle i å få modellene for universets strukturer og utvikling til å gå opp, men samtidig er de dårlig forstått. Dette gjør dem til sentrale forskningsområder innen kosmologi. Elgarøy innrømmer tidligere optimisme om å finne svar, men vitenskapens natur er slik at feil er en del av prosessen mot å forstå komplekse sammenhenger.
3. Undervisning i astronomi og kosmologi
Gjennom emnet AST1010 ved Universitetet i Oslo forsøker Elgarøy å imøtekomme både studenter med og uten bakgrunn i naturfag. Emnet tilbyr en populærvitenskapelig innføring i astronomi, med fokus på bredere forståelse fremfor tung teori. Han framhever viktigheten av å åpne for spørsmål og undring, i tråd med en moderne dydelæringsmetode hvor det å ta feil også ses som en læringsmulighet. Studentene oppmuntres til å utforske sprø ideer og engasjere seg i de store spørsmålene, noe som gjør læringsprosessen dynamisk og inkluderende.
4. Universets skala og fakta om astronomiske fenomener.
Elgarøy deler fascinerende fun facts rundt astronomiske fenomener, som nøytronstjerner og svarte hull, for å illustrere universets ufattelige skala. Disse metodene for å bestemme avstander og identifisere objekter gir innsikt i hvordan forskere navigerer utfordringer innen astrofysikk. Han påpeker også estetikken i astronomiske bilder og beskriver den menneskelige fascinasjonen for universet som en tidløs kilde til undring og nysgjerrighet. Dette både fenger og utfordrer studenter til å se det større bildet og forstå det komplekse universet vi er en del av.
Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, sende en epost til post@naturfagsenteret.no
I denne episoden får vi besøk av Birgit Brosø som er leder av Besøkssenter våtmark Ilene og en av initiativtakerne til Naturoppdraget. Vi har også med oss Guri Langholm fra Naturfagsenteret. Hun har vært med på å revidere Naturoppdraget de siste to årene.
Naturoppdraget er støttet av Sparebankstiftelsen DNB
Ressurser:
Oppsummering av episoden.
Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.
Om Våtmark Ihlene og Naturoppdraget:
Besøkssenter Våtmark Ilene, ledet av Birgit Brosø, er ett av 46 besøkssentre i Norge som fokuserer på formidling av natur- og kulturarv. Senteret ligger i Tønsberg, ved et Ramsar-område for trekkfugler. Naturoppdraget, et nasjonalt prosjekt, lar barnehager gjennomføre enkle naturoppdrag med Kåre Kråke som maskot. Prosjektet understøtter barnehagers utdanning ved å integrere naturbesøk i hverdagen, og har fått positiv respons på at dette kan skape glede, undring og læring for barna.
Utvikling og spredning av Naturoppdraget:
Prosjektet startet under pandemien som et svar på redusert kontakt med barn og barnehager. Det begynte lokalt med distribusjon av oppdrag via e-post, men har nå blitt nasjonalt med 1000 deltakende barnehager. Det er et mål at alle barnehager i Norge kan bruke Naturoppdraget, som er tilgjengelig gratis på www.naturoppdraget.no.
Tverrfaglighet og fleksibilitet:
Naturoppdraget er designet for å være tverrfaglig og gir barnehagene mulighet til å koble naturoppdrag med lek og læring fra ulike fag. Oppdragene er enkle å implementere, ingen forkunnskaper kreves, og kan tilpasses ulike aldersgrupper. Evalueringer viser høy tilfredshet, særlig når det gjelder opplevelsen av inkludering og mestring i natur.
Fremtidige mål og utvikling:
Planen er å fortsette utviklingen av Naturoppdraget, med ambisjoner om å utvide det til elementer for skole, særlig for første og andre klasse. Det er også fokus på å gjøre innholdet tilgjengelig på flere språk. Prosjektet skal fortsette å forankre seg innen barnehageutdanning og formidling av naturopplevelser, samtidig som man involverer enda flere barn og barnehager i læring om natur.
I denne episoden får vi besøk av førsteamanuensis Maria Vetleseter Bøe og professor Ellen Karoline Henriksen som skal snakke om hverdagsforestillinger i fysikk.
Ressurser:
Grubletegninger for lavere trinn
Grubletegninger for høyere trinn
Oppsummering av episoden.
Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.
Hverdagsforestillinger i fysikk:
Begreper som "strømforbruk" fungerer i hverdagen fordi folk forstår hva som menes, men i naturvitenskap trenger presise begreper for korrekt forståelse. Slike hverdagsforestillinger kan skape utfordringer i klasserommet fordi de kan forvirre elever om vitenskapelige konsepter. For eksempel, det å referere til "strømforbruk" kan lede til misforståelser om hvordan elektrisk energi faktisk fungerer i kretser.
Strategier for å møte misoppfatninger
Det finnes flere måter å håndtere hverdagsforestillinger i undervisning: utfordre dem med kritiske spørsmål eller eksperimenter for konseptuell endring, bygge på det som er korrekt i forestillingen og gradvis tilpasse det til vitenskapelig språk, eller tydelig skille mellom hverdagsspråk og naturfagspråk i undervisningskonteksten. Dette bidrar til en dypere forståelse og mer korrekt begrepsbruk hos elever.
Ressurser for undervisning
Grubletegninger er et nyttig verktøy som kan brukes for å diskutere hverdagsforestillinger og fjerne misoppfatninger. Disse er tilgjengelig på Naturfagsenterets nettsider. Lærebøker for lærere, som "Fysikk for lærere", gir innsikt i typiske elevforestillingene og kan hjelpe lærere med å håndtere dem effektivt.
Viktigheten av lærernes innsikt
Lærere som er oppmerksomme på mulige misoppfatninger og kjenner typisk elevtankegang har bedre muligheter til å lede elevene til korrekt forståelse. Forskning viser at elever oppnår bedre når læreren har kjennskap til og kan navigere forestillingene. En dyktig lærer kan bruke disse forestillingene som en åpning til læring, og ved å stille refleksjonsspørsmål kan de guide elevene til å selv finne frem til riktige begreper og forståelser.
Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no
I denne episoden får vi beøk av Åse Manengen som skal snakke om hverdagsforestillinger i geofag.
Ressurser:Viten.no Plateterktonikk
Naturfag.no Prikker, striper og lag på lag
Skolebesøksordningen ved Institutt for Geofag:
Få besøk av studenter. Mest aktuell for Østlandet og noe sørover, men studentene har også dratt på turne.
For geofag programfag:
Earth Learning IdeaHar noen opplegg på norsk. Opplegg og aktiviteter til en rekke temaer.
My NASA Data,opplegg og aktiviteter som bygger på NASAs satellittdata. Temaer innenfor alle jordens sfærer. Mest aktuelt for geofag 2:
For geografi
Jobber for å oppklare globale misoppfatninger. Videoer, quiz, kart og statistikk. Mest aktuelt for samfunnsgeografi;
Karttjenester
KartiskolenTemakart og detaljerte kart for skolens nærområde eller fritt valgte områder.
Levende Atlas fra Geodata
Ligner på kartiskolen, men har også f.eks. True size world countries.
Oppsummering av episoden.
Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.
1. Hverdagsforestillinger og misoppfatninger i geografi og geofag:
Hverdagsforestillinger og misoppfatninger hindrer ofte elever i å forstå komplekse prosesser i geografi og geofag. Lærere må derfor ta tak i disse misoppfatningene ved å jobbe med forenklede modeller og forklaringer. Gjennom diskusjon og eksempler, kan de utvide elevenes perspektiv, slik at de forstår verden bedre. Videre er det viktig å avdekke og korrigere misoppfatninger for å forbedre forståelsen og nysgjerrigheten blant elevene.
2. Bruk av modeller og kart i undervisning:
Modeller blir brukt som et pedagogisk verktøy for å representere fenomener i geografi og geofag. Det er avgjørende at lærere forklarer styrker og svakheter ved disse modellene, da dette fremmer dybdelæring. Kart, enten digitale eller papirkart, kan også benyttes for å eksponere elever for en bredere verdensforståelse. Bruk av kart illustrerer mønstre, sammenhenger og endringer som kan være vanskelig å forstå uten visuell hjelp.
3. Misoppfatninger rundt jordas oppbygning og værfenomener:
Misoppfatninger om jordas oppbygning og værfenomener, som høytrykk og lavtrykk, er vanlig blant elever. Lærere må ofte forenkle eller bruke metaforer fra hverdagslivet for å gjøre disse emnene mer tilgjengelige. Oppgaver som sammenligner ulike modeller av jordas oppbygning, hjelper elever med å forstå komplekse begrep bedre. Lærere bør også illustrere forskjellen mellom vær- og klimasene med passende eksempler.
4. Undervisning i geofag og bruk av eksperimenter:
Eksperimenter gir praktisk innsikt i geofaglige prosesser, men lærere bør være åpne for å prøve nye ting og innrømme usikkerhet når forsøk ikke går som planlagt. Dette kan fjerne barrieren mellom lærer og elev og skape en mer interaktiv læringsopplevelse. Ressurser på nett, laboratorieutstyr, og konditorfarge, kan for eksempel benyttes for å modellere atmosfæriske og geofaglige fenomener. Vellykkede eksperimenter gir elever en bedre forståelse gjennom førstehåndserfaringer.
Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no
I denne episoden snakker vi om hva vi har i vente i Naturfagpodden denne høsten og hva som er nytt fra Naturfagsenteret.
Oppsummering
(Oppsummeringen er AI-generert.)
Sesongåpning og nye temaer
Naturfagpodden markerer sesongåpning med et fokus på kommende episoder. Denne sesongen tar de for seg "hverdagsforestillinger" innenfor naturfag, et begrep som er valgt for å beskrive typiske oppfatninger og misforståelser som elever og lærere kan ha. Dette temaet er ment å oppmuntre til åpen dialog og utforsking av elevenes tanker og erfaringer.
Nylanseringer og ressurser for lærere.
Naturfagssenteret har lansert flere nettressurser for lærere, inkludert en ny nettside dedikert til elever med stort læringspotensial. Dette er et tiltak for å gjøre det lettere for lærere å identifisere og tilpasse undervisningen til ulike typer elever, og for å inkludere hele klasserommet i læringsprosessen.
Prosjekter og konferanser:
Naturfagssenteret jobber med flere prosjekter, inkludert "Naturfagløftet", som har til hensikt å forbedre trivsel og læring i skolen gjennom variert og praktisk undervisning. De annonserer også årets Naturfagkonferanse, som vil være gratis og fokusere på aktuelle temaer innen naturfag, samt tilby konkrete undervisningsopplegg og ressurser til lærere.
Ressurser
Barn og unge med stort læringspotensial
Naturfagkonferansen. Tema: Naturfag i en verden i endring
Se ellers ressursene på naturfagsenteret.no
Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
Det er sommeravslutning i Naturfagpodden og vi avslutter også temaet lek i begynneropplæringen, med stemmen fra praksisfeltet. Fra før av har vi fått forskerperspektivet (ep. 31), psykiaterperspektivet (ep. 45) og nå får vi høre fra rektor ved Ridabu skole, Per Oskar Stai, som har ledet arbeidet med lek i begynneropplæringen i seks skoler i Hamar kommune.
For å få helheten, anbefaler vi også å høre episode 31 med Aslaug Becher og Elisabeth Bjørnestad, og episode 45 med Charlotte Lunde.
Aktuelle ressurser fra forskerfrø.no:
Ressurser aktuelt for 1.-4. klasse på Forskerfrø
Pedagogiske / didaktiske fagartikler
Naturfagsenterets ressurser:
Undervisningsressurser for 1.-2. trinn
Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til post@naturfagsenteret.no
Referat fra samtalen
Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter.
Prosjektets opprinnelse og formål:
Ridabu skole i Hamar kommune har initiert et prosjekt som fokuserer på lek i begynneropplæringen. Etter å ha identifisert en utfordring med at enkelte elever, spesielt guttene, ble fort lei og utviste urolig atferd, bestemte skoleledelsen seg for å utforske nye pedagogiske metoder. Inspirert av L97-rapporten, samarbeidet skolen med eksterne utdanningsinstitusjoner, som OsloMet, for å utvikle en strukturert ramme for lekbasert læring. Prosjektet involverer seks skoler i Hamar-området, og leken er ment å engasjere elever på en måte som fremmer både sosial og faglig mestring.
Implementering og metodikk:
Prosjektet har ført til endringer i det fysiske og pedagogiske læringsmiljøet, hvor klasserommene har blitt mer lekvennlige ved å fjerne tradisjonelle pulter og integrere lekemateriell. Lærerne har fått opplæring i forskjellige typer lek, som frilek og mer strukturert rammelek, hvor barn kan utøve rollelek innen forskjellige temaer, som hotell-lek eller “gata vår”. Lærerne får tid til å observere, engasjere seg, og jobbe individuell med elever som trenger ekstra støtte, noe som fremmer en mer personlig undervisningsform.
Effekter på elevmiljøet og læring:
Leken har vist seg å ha positive effekter på det sosiale miljøet i klasserommene. Elevene opplever økt mestringsfølelse og utvikler bedre samarbeidsevner ved å leke seg inn i læringen. Klassemiljøet har blitt mer harmonisk med færre konflikter, og elever når fortsatt faglige mål gjennom lekens innarbeidede læringsmomenter som inkluderer bokstav-, og talløvelser. Leken fremmer også integrering av tospråklige elever, og den naturlig utviklede mestringsfølelsen bidrar til elevenes lyst til å lære.
Engasjement fra lærere og foreldre:
Lærere har omfavnet prosjektet og finner det inspirerende og praksisnært, selv om omstillingen krever tid og innsats for å planlegge og organisere opplæringen. Foreldre uttrykker stor tilfredshet med prosjektet, spesielt fordi leken er kjent fra barnehagesystemet og gjør overgangen til skolen mindre skremmende. Det bidrar til trygge elever og økt trivsel, som igjen møter læreplanmål på en naturlig måte. Prosjektet viser potensial til å inspirere andre skoler til å inkludere lek som en sentral del av undervisningen.
I denne episoden snakker vi om lek i begynneropplæringen. Vi har besøk av Charlotte Lunde som er lege, journalist og barnepsykiater. Vi snakker om lek og læring for de yngste barna i skolen, med utgangspunkt i boka: Lek og læring i et nevroperspektiv - hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. Denne boka har Charlotte skrevet sammen med Per Brodal.
Aktuelle artikler fra forskerfrø.no:
Pedagogiske / didaktiske fagartikler
Naturfagsenterets ressurser:
Bok:
Lek og læring i et nevroperspektiv - hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. Charlotte Lunde og Per Brodal. Universitetsforlaget.
Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til post@naturfagsenteret.no
Referat fra samtalen
Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter.
Viktigheten av lek
Charlotte Lunde understreker betydningen av lek i barnas utvikling. Hun påpeker at lek ikke bare er en kilde til glede, men også en vesentlig del av barns læring og utvikling. Det er gjennom lek at barn utforsker verden og utvikler sosiale ferdigheter. Dette er støttet av nevroforskning som viser at lek har en positiv innvirkning på barns hjerneutvikling og bidrar til bedre konsentrasjonsevne og regneferdigheter langt inn i skoleårene.
Skolen som utfordring
Lunde mener at dagens skolemiljø ofte kan være en utløser for psykiske helseproblemer hos barn. Skolen er svært voksenstyrt, med stramme rammer som hindrer barns naturlige lek og utforskning. Dette kan føre til at barn mister lysten til å lære. Hun kritiserer målstyrt undervisning som legger stor vekt på akademisk læring, ofte på bekostning av barnas naturlige utvikling og motivasjon.
Problem med ADHD-diagnoser
Et gjentakende tema i samtalen er overdiagnostiseringen av ADHD, hvor særlig gutter født i desember er utsatt. Lunde kritiserer medisinsk behandling av umodenhet, hvilket hun ser som symptomatisk for et system hvor barn presses inn i en voksenstyrt skoleform, og som ikke tar hensyn til deres naturlige modenhet. Hun mener dette er «sjokkerende» og problematisk, da det kan medføre langvarige sosiale og akademiske utfordringer for barn.
Neurovitenskaplig innsikt i lek
Enkelte nevrovitenskapelige studier av dyr, spesielt rotter, har viset hvordan lek kan påvirke sosial interaksjon og hjerneutvikling positivt. Jack Pansep viste hvordan rotteleken har viktige funksjoner for deres sosiale og emosjonelle utvikling. Dette er relevant for barns utvikling, og det er indikasjoner på at lek fremmer funksjoner i hjernens prefrontale cortex som er avgjørende for sosial forståelse og konsentrasjon.
Forebygging og tilpasning i undervisning
Lunde uttrykker et behov for endring i utdanningssystemets tilnærming til undervisning. Barnehagen har forstått lekens betydning, men overgangen til skolen er for rigid. Hun mener en mer fleksibel læringstilnærming, spesielt i de første skoleårene, vil kunne tilpasse seg barnas varierende tempo i utviklingen. Dette vil også bidra til å styrke barns eksekutivfunksjoner og selvregulering, noe som er essensielt i forebyggingen av tilstander som ADHD.
I denne episoden snakker vi om kjemikaliesikkerhet i naturfag- og kjemiundervisning. Vi har besøk av Svein Tveit fra Kjemisk institutt/Seksjon for kjemididaktikk ved UiO og Kirsten Fiskum fra Naturfagsenteret.
Ressurser: CheSSE.org
Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til post@naturfagsenteret.no
Referat fra samtalen
Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter.
Kjemikaliesikkerhet i undervisningen
Episoden i Naturfagpodden fokuserer på kjemikaliesikkerhet i naturfag og kjemiundervisning. Dette er et viktig tema, fordi lærere ofte møter utfordringer med farlige kjemikalier og sikkerheten de krever. Asbjørn har selv som elev opplevd en eksplosjon i klasserommet. En medelev oppfordret læreren til å bruke en litt for stor bit natrium i vann. Episoden setter fokus på nødvendigheten av god kjemikaliehåndtering og risikovurdering.
EU-prosjektet CheSSE
CheSSE er et EU-finansiert prosjekt under Erasmus+, med målet om å forbedre kjemikaliesikkerhet i naturfag og kjemiundervisning. Prosjektet involverer partnere fra Naturfagsenteret og Kjemisk institutt ved UiO, samt universiteter i Stockholm, Helsinki og Ljubljana. CheSSE utvikler nettressurser som skal hjelpe lærere med kjemikaliesikkerhet, inkludert faremerkingsgeneratorer og oppbevaring og avfallshåndtering av kjemikalier. Prosjektet adresserer lærernes behov for ressurser som støtter sikker og korrekt kjemikaliehåndtering.
Læreres utfordringer og løsninger gjennom CheSSE
Mange naturfaglærere kan føle seg usikre når det gjelder bruk av kjemikalier i undervisningen hvis de ikke har en solid kjemibakgrunn. CheSSE-prosjektet er designet for å støtte lærere med verktøy og ressurser som faremerking, oppbevaring, avfallshåndtering, og etablering av kvalitetssystemer for kjemikaliehåndtering. Lærere kan finne redigerbare maler og informasjon for å lage skreddersydde sikkerhetsplaner tilpasset deres skoler, noe som kan lette byrden og sikre bedre læringsmiljø.
Fremtiden for CheSSE
CheSSE fortsetter å utvikle seg og vil frem til 2027 lansere flere nettbaserte opplæringsmoduler for kjemikaliesikkerhet. Dette inkluderer risikovurderingseksempler for lærere som trenger veiledning i å vurdere risiko og sikkerhet før gjennomføring av kjemiforsøk. Gjennom opplæringsmoduler planlegger prosjektet å gjøre sikkerhetsopplæring mer tilgjengelig og effektiv, slik at lærere kan utføre forsøk med trygghet og innarbeide praktisk læring uten bekymringer for lovbrudd eller farlige situasjoner. Chesse.org/no tilbyr lærere allerede ressurser og svar på spørsmål via nettstedet.
Nå lanseres det nye Vitenprogrammet om evolusjon. I dag får vi besøk av Aubrey Roberts fra Naturhistorisk museum og Øystein Sørborg, som jobber på Naturfagssenteret. De har lenge jobbet med dette vitenprogrammet sammen med Wenche Erlien fra Naturfagsenteret, Jørn Hurum fra NHM og NRK Skole
Ressurser: Evolusjon på Viten.no
Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til post@naturfagsenteret.no
Referat fra samtalen
Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter.
1. Lansering av nytt vitenskapsprogram om evolusjon
Naturfagsenteret lanserer et nytt program på viten.no, som omhandler evolusjon og er utviklet i samarbeid med Naturhistorisk museum og NRK Skole. Programmet inkluderer en rammehistorie og interaktive oppgaver som skal engasjere elever i naturfag på ungdomstrinnet og videregående skole. En sentral del av opplegget er å gjøre evolusjon og paleontologi forståelig og spennende ved hjelp av moderne teknologi som animasjoner og dronefilmer fra Svalbard, en merkevare i norsk forskning på fossiler.
2. Programstruktur og innhold
Evolusjonsprogrammet består av tre økter som tar elevene gjennom kritiske aspekter av jordas historie og utvikling etter den største masseutryddelsen for 252 millioner år siden. Første økta fokuserer på den geologiske og biologiskeomveltingen i denne perioden, mens den andre økta handler om å gi elevene en feltopplevelse i fossiljakt gjennom interaktive oppgaver. I tredje økta brukes funnene til å forstå evolusjon teorien, og elevene får innblikk i arbeidet somdanner nye forskningshypoteser.
3. Aktiv deltagelse og moderne undervisningsmetoder
Programmet legger stor vekt på å inkludere elevene som aktive deltagere, med mulighet til å oppleve og utforske konsepter som vanligvis kan være utilgjengelige for dem. Elever får muligheten til å "jobbe som forskere" ved å plassere ammonoider og analysere funn fra fossiler, medstøtte fra ressurser utviklet av Naturfagsenteret og Naturhistorisk museum. Det oppfordres til å invitere elevene inn i fagfeltet, hvor de kan engasjere seg i forskningsprosessen fremfor å få servert svar.
4. Oppfordring til lærere og visjoner for fremtiden
Programutviklerne oppfordrer lærerne til å ta i bruk denne ressursen og integrere moderne metoder i undervisningen, hvor film og interaktive oppgaver kan bidra til dybdelæring og utforskende undervisning. Initiativet tar sikte på å gi elever en dypere forståelse av evolusjon og utvikle kritisk tenkning. Opplegget ligger tilgjengelig på viten.no, og det oppmuntres til bruk av nettbaserte ressursene i undervisningen, noe som kan bli en viktig del av elevenes læringsløp.
I denne episoden snakker vi med Merethe Frøyland om oppdraget vi har fått via stortingsmelding 34. En mer praktisk skole skal bli det nye Naturfagløftet
Ressurser:
Følg med på naturfagsenteret.no og sosiale medier for mer informasjon om arbeidet i Naturfagløftet.
Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no
Referat fra samtalen
Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter.
1. Besøk av statsråd Kari Nessa Nordtun på Naturfagsenteret
Naturfagpodden oppsummerer et besøk fra statsråd Kari Nessa Nordtun hvor hun diskuterte stortingsmelding nr. 34 om mer praktisk skole. Besøket inkluderte presentasjoner fra Naturfagsenteret på hvordan undervisning kan bli mer praktisk og relevant. Fire prosjekter ble presentert, inkludertSkaperskolen og Uterommet, som fokuserer på tverrfaglige tilnærminger og utnyttelse av uteområder som læringsarena. Nordtun viste stor interesse for initiativene og stilte engasjerte spørsmål.
2. Naturfagsenterets strategi for kulturendring i skolen
Naturfagsenteret har fått et utvidet mandat fra stortingsmeldingen om å arbeide for en mer praktisk og relevant skole. Strategien inkluderer samarbeid med lærerutdannelsesinstitusjoner, vitensentre og friluftsråd. Målet er å skape en kulturendring ved å involvere bredere deler av skolens og utdanningssystemets aktører, ikke bare enkelte skoler. Prosjektet fokuserer på langsiktig arbeid og å bygge et bærekraftig system som kan nå ut til mange og støtte opp under eksisterende læreplaner og tilskuddsordninger.
3. Naturfagløftet: Veien mot endringer i utdanningspraksis
"Naturfagløftet" er Naturfagsenterets svar på oppdraget om å bidra til en mer praktisk skole. Initiativet skal brukes til å maksimere eksisterende potensialer i læreplaner og tilskuddsordninger. Gjennom samarbeid med UH-sektoren, skoleledere, og andre relevante aktører, søker Naturfagløftet å fremme en praktisk og variert pedagogikk på tvers av fag. For å nå målet om kulturrevolusjon i utdanningssektoren, er det viktig med bred involvering og en stegvis tilnærming, der det er rom for samarbeid over tid og med flere fagområder involvert.
I denne episoden har vi besøk av Safina de Klerk, som er leder av Oslo Vitensenter. Hun skal snakke om elever med stort læringspotensial.
Ressurser:
Oslo Vitensenter: Talentsenter i realfag
Boka: Talenter i vekst
Det kommer flere ressurser fra Naturfagsenteret knyttet til elever med stort læringspotensial
Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no
Referat fra samtalen
Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter.
1. Safina de Klerks erfaring og rolle i Oslo Vitensenter
Safina de Klerk er leder for Oslo Vitensenter, en del av Teknisk museum, og har vært der siden 2016. Hun var med og startet talentsenteret i realfag, som tilbyr tilpasset opplæring til elever med stort læringspotensial. Hun er opprinnelig kjemiingeniør og har en pedagogisk utdanning fra Danmark spesielt rettet mot elever med stort læringspotensial, et felt som ikke er en del av lærerutdanningen i Norge. Hun understreker behovet for å tilpasse undervisningen slik at den kan gi utfordringer til elever som trenger mer enn det vanlige skoleløpet kan tilby.
2. Betydningen av tilpasset opplæring for elever med stortlæringspotensial
Elever med stort læringspotensial kan ofte gå under radaren i et tradisjonelt klasserom, og det kan føre til en følelse av annerledeshet og isolasjon. Safina de Klerk argumenterer for viktigheten av tilpasning og differensiering i undervisningen, hvor undervisningen tilpasses både individuelt og på gruppenivå for å inkludere elevenes interessefelt. Hun fremhever kreative og utforskende aktiviteter som en katalysator for å holde denne elevgruppen engasjert og utfordret uten å fremmedgjøre dem.
3. ABC-metoden: Differensiert undervisning som engasjerer alle elever
ABC-metoden, utviklet av Kirsten Balser, benyttes hos Talentsenteret for å tilpasse undervisningen til et bredt spekter av elever med ulikt læringspotensial. Metoden innebærer å planlegge undervisningen ut fra nivåene A (høyt nivå), B (middels nivå), og C (grunnleggende nivå). Dette gjør det lettere å justere undervisningen mellom forskjellige nivåer. Målet er å gi alle elever et felles mål, men med forskjellige veier for å komme dit, slik at det skapes et læringsmiljø hvor alle kan blomstre.
4. Sosiale utfordringer for elever med stort læringspotensial
Safina de Klerk påpeker at elever med stort læringspotensial kan oppleve høyere risiko for ensomhet, mangel på mestringsfølelse, og emosjonelle utfordringer som depresjon og selvskading. De kan føle seg isolert både faglig og sosialt dersom de ikke finner noen å speile seg mot og diskutere med. Skolen bør legge til rette for et inkluderende miljø ved å introdusere gruppearbeid og andre sosiale læringsmetoder som hjelper alle elevene med samarbeid og kommunikasjon.
5. Konkrete undervisningsstrategier og lærerens rolle
Det finnes en klar oppfordring til lærere om å være åpne for å lære av sine elever, og til å tilrettelegge for kreativitet og undring i klassemiljøet. De Klerk fremhever viktigheten av å bygge et miljø hvor feil er en del av læringen, og hvor lærere bør akseptere å ikke alltid ha svar på alt. Gjennom bruk av ABC-metoden, skaperskolemetodikk, og en oppfordring til å lære av hverandres styrker og svakheter, kan lærere motarbeide et statisk 'minstefelles multiplum'-pedagogikk og gi rom for personlig og faglig vekst.
I denne episoden tar vi for yrkesfagene. Vi skal snakkeom hvordan gjøre naturfag relevant og praksisnær for yrkesfagelever. Vi får besøk av Naturfagsenterets egen yrkesfagsekspert, Berit Reitan.
Suba, Kristine og Asbjørn innleder litt med egne erfaringer med yrkesfag. I redaksjonen er det erfaringer både med å være lærere på yrkesfag og å selv gå yrkesfag.
Berit har mange års undervisningserfaring i naturfag i yrkesfagene. Hun har nå i mange år jobbet med gode praksiser for naturfag i yrkesfagene og forsket på dette i sin jobb på Naturfagsenteret. Yrkesfagelever er en mangfoldig gruppe. Halvparten av de som begynner på VGS er yrkesfagelever, og de starter på ti ulike yrkesfagsprogram. De representerer mange yrkesgrupper som er veldig viktig for samfunnet.
Tidligere var det slik at lærere på yrkesfag underviste ialle fag. Det var ikke egne faglærere for naturfag. Etter reform 94 kom faglærere inn og målet var at flere skulle ta videregående opplæring. Yrkesfagene ble mer teoretisert, og allmennlæreren kom inn i yrkesfagene. Det førte til en del mer frafall hos elever i yrkesfagene. FYR-satsningen ble satt i gang for å få gjort noe med innholdet i yrkesfagene. FYR står for Fellesfag, yrkesretting og relevans. Men selv om det ble gjort en god jobb for å få til mer relevant yrkesfag, stod læreplanen i veien for dette. Det var først da LK20 kom at de fikk en mer tilpasset læreplan i naturfag. Det er syv kompetansemål,hvor fem er felles for yrkesfagene og to er spesifikke for den enkelte yrkesfagsretning. Her er det større handlingsrom for å tilpasse til utdanningsprogrammene og elevenes interesser.
Tips til naturfaglærere på yrkesfag:
Ressurser:
Naturfag for yrkesfagene (naturfag.no)
https://www.naturfag.no/seksjon.html?tid=2266197
Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send enepost til post@naturfagsenteret.no
I dag skal det handle om filosofi. Vi har besøk av professor Einar Duenger Bøhn. Han underviser filosofi ved Universitetet i Agder og er ellers en produktiv person som skriver bøker og artikler, har podkaster, tegner og maler, og er musiker.
Kristine og Asbjørn introduserer kort temaet og gjesten vår. Einar kaster episoden ut i tematikken med å snakke om nysgjerrighet, det barnlige og det barnslige.
Vi snakker videre om filosofiens rolle i naturvitenskapene. Han har selv en del naturvitenskap i fagkretsen før han gikk videre med filosofi, for det var de filosofiske delene som interesserte Einar mest.
Einar snakker om grenseoppgangen mellom fysikk og filosofi - der fysikken stopper, fortsetter filosofien. Ideene og kreativiteten innen fysikk har filosofiske røtter.
Innen biologien vil filosofien bidra inn i for eksempel forståelse av liv og hvordan vi definerer liv. Biologiene kan ha nytte av filosofien når biologien sliter med å få til en god definisjon av liv.
Vi snakker også om kunnskap, kritisk tenkning, at naturvitenskap ikke alltid strekker til, og knytter dette til skolen og undervisning. Dialog og gode spørsmål i klasserommet trekkes opp, koblet sammen med entusiasme for fagene og problemstillingene. Åpne opp for ideer og diskusjon i klasserommet og åpne for ideene som kommer fra elever, men samtidig diskutere på en god måte mellom elever og lærer.
Vi snakker mot slutten om argumentasjon, logikk og ulike måter å samtale på med gode argumenter med utgangspunkt i boka Kunsten å tenke sammen. Argumentasjonsformer som tas opp er deduksjon, abduksjon og induksjon. I deduksjon gjennomføres en logisk gyldig argument. Dette er vanlig i matematikken. Ellers i naturvitenskapene er induksjon mer vanlig hvor du generaliserer ut fra et representativt utvalg. Denne er ikke logisk gyldig. Den siste er slutning til beste forklaring, abduksjon. Her er det observasjoner du kommer med ulike forklaringer på, og hvor du slutter deg til det beste av forklaringene. Og hva som menes som den beste forklaringen er et filosofisk anliggende i følge Einar.
Vi avslutter med å snakke om hva som er god forskning og problemer med forskningens gyldighet.
Ressurser:
Boka: Kunsten å tenke sammen
Einar Duenger Bøhns filosofipod
Er det spørsmål eller kommentarer, send epost til post@naturfagsenteret.no
I denne episoden skal vi snakke om KI i skolen. Vi har fått med oss Vidar Skogvoll som jobber med tematikken på UiO.
Kristine og Asbjørn snakker først litt om egen bruk av KI. Her er det mest for moro, og ganske lite i jobb foreløpig. Kanskje bruken øker på etter denne episoden?
Vidar jobber på KURT, som står for kompetansesenter for undervisning ved MN-fakultetet ved UiO. Han jobber mye med bruken av gruppelærere i undervisning og KI i skolen.
Kan KI forenkle lærerhverdagen? På mange måter kan KI gjøre det. KI kan brukes til startere i undervisningen. Her kan man med vilje få KI til å lage en tekst med faktafeil som elevene må avdekke. Dette er enkelt å lage og er moro for elevene som må være detektiver. KI kan brukes til å lage quizer med gode spørsmål. KI kan da styres mot de begrepene som elevene skulle kunne.
For å kunne bruke KI på en god måte, bør instruksen være presis. Begrepet som brukes internasjonalt er en prompt. Vidar henviser til ledetekst som begrep. Språkrådet har kommet med et norsk begrep, instruks, for det å skrive en ledetekst. Vidar tenker fremspørring som begrep også kan være aktuelt. KROM er en huskeregel for å skrive en god instruks. Kontekst (beskrive bakrgunn og konteksten til instruksen), Rolle (Hvilken rolle skal KI innta), Omfang (avgrense til hva KI skal fokusere på) og Mål (Hva er målet med alt sammen).
Vidar trekker frem personvern, etikk og miljø som tre viktige ting som lærere kan tenke på med bruken av KI. Dette er også noe som kan diskuteres sammen med elevene selv slik at de er kritiske til egen og andres bruk av KI.
Vidar sine beste tips til lærere er å leke med KI og prøve og teste ut forskjellige ting. Tenk gjennom hva man delegerer til KI og hva man ikke delegerer til KI. Bruk tid og energi på å jobbe med KI. Det må til en del erfaring for å få til god bruk.
Aktuelle ressurser:
Vidar sin blogg: Lære med Ki.
Vidar sin podkast KIosk.
Podkast for spesielt interesserte: Under kappa
Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
I denne episoden oppsummerer vi Forskerfrøkonferansen 2025 og reflekterer litt om innholdet i foredragene. Konferansen avholdes i Oslo hvert år i februar. Det er et samarbeid mellom Naturfagsenteret og Utdanningsforbundet.
På konferansen ønsker vi å gi ansatte i barnehager inspirasjon og faglig påfyll gjennom interessante foredrag fra naturvitere, naturfagutdannere, barnehager og sentrale aktører innen naturfag i barnehagen. Vi deler også ut Forskerfrøprisen, som går til to barnehager som har hatt et fint naturfagprosjekt i barnehagen.
I år hadde vi historier, historiefortelling, samtaler og språk som et gjennomgående tema, og vi hadde disse foredragsholderne:
Ressurser:
Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
I denne episoden får vi besøk av forfatter og journalist Eivind Torgersen. Han jobber nå som journalist i Titan (titan.uio.no), og er forfatter avto bøker om naturvitenskap.
Eivind har ikke en naturfaglig bakgrunn, men har interessert seg for og blitt nysgjerrig på ulike naturvitenskaplige tema over tid. Han har historie og filosofi som fag, men kom inn på naturvitenskapen gjennom sin tidligere jobb som journalist iforskning.no. Her følte han at han mestret å skrive om naturvitenskap og interessen økte. Første bok dreide seg om det periodiske system. Her forklares alt i hele verden innenfor et skjema. Systematikken er veldig satt i dette systemet og han skriver om menneskene bak oppdagelsene av grunnstoffene og den historiske utviklingen av det periodiske system.
Det neste prosjektet ble en bok om arter. Her er ikke systematikken så satt som hos grunnstoffene, og boka viser hvordan artsnavn blir til og den historiske utviklingen til denne systematikken. Arter må omplasseres i systemet når ny kunnskap og genteknologi viser nye sammenhenger. I boka får man innsikt i de ulike prosessene rundt det å gi artsnavn og mange historiske endringer. Det diskuteres også problemene ved å eventuelt endre artsnavnene. Det er ikke alltid lett. For biologer er stabilitet i artssystemet viktig, så det skal litt til å endre artsnavn.
Eivind har også fått seg en hobby, som er å bruke lupe for å oppdage detaljer i naturen. Vi kan gjerne se han ligge nede i mosen med en dyr fin lupe, oppslukt i detaljene i lav eller moser. Han mener at alle må gi barna en lupe i hånda, for da får også barna innblikk i naturens detaljrikdom.
Ressurser:
Bøker av Eivind Torgersen:
Naturfag.no:
Hvor mange arter finnes i et område?
Artskunnskap som introduksjon til naturfag igrunnskolelærerutdanningene
Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne en epost til: post@naturfagsenteret.no
Siste episode før jul – Sesongavslutning med en mer praktisk skole som tema. Denne episoden er tatt opp på sjefens kontor med sjefen sjøl Merethe Frøyland tilstede. Merethe, Geir, Kristine og Asbjørn oppsummerer denne sesongen.
Vi starter med at Naturfagsenteret er nevnt i stortingsmeldingen om en mer praktisk skole. Naturfagsenteret vil få en viktig rolle i å utarbeide ressurser som bidrar til en mer praktisk skole de neste årene.
Vi oppsummerer noen av de ulike episodene vi har hatt denne sesongen. Vi har snakket om uterommet, inkludering, kritisk tenkning, lek i begynneropplæringen, energioppdraget og viten.no.
Neste sesong fortsetter vi med å invitere spennende folk. På blokka har vi tema som filosofi, AI, sikkerhet i naturfagrommet og vi skal lansere et nytt vitenprogram.
Naturfagpodden ønsker alle sammen en riktig god jul og et superfint nytt år!
Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne enepost til: post@naturfagsenteret.no
I denne episoden får vi høre om samarbeidet som Viten.no og NRK Skole har hatt i forbindelse med det nye vitenprogrammet om livets utvikling og evolusjon. Dette er knyttet til forskningsprosjektene som Jørn Hurum har innen paleontologi på Svalbard. NRK har vært med på feltarbeid og filmet masse under utgravinger. I tillegg har de vært med når de to nye og ekte dinosaurskjelettene Zara og Zelda ble bygget opp på naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo.
Geir, Suba og Asbjørn snakker først om egne erfaringer med NRK Skole. Her ligger masse fine klipp som er lett tilgjengelig for lærere i skole og universitet, og barnehagelærere. Ressursene er mye brukt av lærere for å illustrere ulike problemstillinger og naturfaglige prinsipper.
Samarbeidet startet gjennom at Wenche jobbet med Litvinenko-saken for bruk i naturfagundervisning om radioaktivitet. NRK hadde en del klipp som Naturfagsenteret ønsket å frikjøpe til bruk på egne nettsider. Rettigheter gjorde at dette ikke var mulig, men NRK Skole ble koblet på og de kunne lage klipp på sine NRK-sider som igjen kunne legges inn i opplegget til Naturfagsenteret. Dette ble da starten på flere samarbeid utover.
NRK Skole har masse klipp som er tilgjengelige og søkbare ut fra læreplaner. De lager også noe eget innhold, og de gjør en del klipp fra ulike NRK-serier tilgjengelige som mindre biter som viser noe interessant som kan brukes i undervisningen.
Dette siste samarbeidsprosjektet med Viten.no og NRK Skole er gjort sammen med naturhistorisk museum, hvor de har lett etter fossiler på Svalbard. De har filmet prosessen både ute i felt på Svalbard og på laben i Oslo. Alt dette legges inn i Viten.no og det nye vitenprogrammet om fossiler og evolusjon som kommer i 2025.
Gjennom samarbeidet får viten styrket sine program med filmer fra NRK, og NRK får tilgjengeliggjort mer innhold både fra arkivet, men også nytt innhold. Viten henviser også til flere NRK-klipp i slutten av sine program for de som vil vite mer om tematikken.
Det siste prosjektet er at NRK-Skole var med under byggingen av dinosaurskjelettene Zara og Zelda. Dette er de to første ekte skjelettene av store dinosaurer på NHM og er av typen andenebbdinosaur.
Aktuelle ressurser:
Har du spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no
I denne episoden får vi besøk av journalist Nina Kristiansen. Hun jobber som journalist i forskning.no, og har tidligere vært redaktør der i 15 år.
Kristine, Suba og Asbjørn innleder kort om sitt forhold til forskningsjournalistikk og bruken av forskning.no
Nina snakker først om de journalistiske metodene og at disse kan brukes til å skrive om hva som helst. Som redaktør ansatte hun alltid journalister i forskning.no og ikke forskere som hadde lyst til å formidle. Journalistene jobber inn mot sakene med sine verktøy og det er naturlig at de spesialiserer seg litt innenfor et område. Men i utgangspunktet kan de skrive om hva som helst. Det går imidlertid mye tid til å sette seg inni både saker og fagfelt for å skrive godt nok og forstå saker best mulig.
Nina snakker om at de nå jobber med flere kilder i motsetning til tidligere hvor det var mer vanlig med en kilde og referering til en forskers resultater. Nå sjekkes kildene opp mot tidligere arbeider, de sjekker metoden som er brukt, og setter seg inn i begrensninger. De sjekker publikasjonene opp mot ulike forskningsregister, kanalregister, for å se om studien er publisert i et anerkjent tidsskrift. De sjekker om forskeren er fra et anerkjent universitet også. En siste viktig ting er å sjekke opp mot andre kilder, som andre forskere som har gjort det samme og mot det som er skrevet om tidligere innen fagfeltet.
Nina understreker at elever kan stole på forskning.no. Det kan forekomme feil, men rettelser er synlige i egen endringslogg som hører med til alle artiklene på forskning.no. Feil vil derfor bli rettet opp og ført opp i retteloggen slik at det er synlig hvilke endringer som er gjort i artikkelen etter publisering på forskning.no.
Ressurser:
Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne en
epost til: post@naturfagsenteret.no
I denne episoden skal vi gå i dybden på Skaperskolen. Vi har med to gjester som skal fortelle om den praktiske bruken av Skaperskolen og hvordan den ble utviklet fra et vitensenters perspektiv. Solvår Gully er lærer ved en barneskole i Eidsvoll kommune og har masse erfaring fra bruken av Skaperskolen. Pernilla Axelryd fra INSPIRIA science center i Sarpsborg har vært med å utvikle Skaperskolen sammen med Naturfagsenteret.
Geir og Asbjørn tar opp tråden fra tidligere episoder og trekker inn viktigheten av en mer praktisk skole, noe som også er sentralt i den nye stortingsmeldingen hvor Naturfagsenteret er nevnt. Skaperskolen er en av flere opplegg som kan bidras positivt inn mot en mer praktisk skole.
Pernilla snakker først om hva Skaperskolen er fra hennes perspektiv som ansatt og utvikler i INSPIRIA science center. På skaperskolen.no finnes det som trengs av ressurser for å gjøre Skaperskolen i klasserommet. Pernilla har vært lærer i skolen i Sverige og nevner at teknologi ligger tydelig i læreplanen i Sverige. I Norge er teknologi også i læreplanen, men ikke så tydelig. Pernilla trekker frem at det har vært en stor kreativ prosess å lage opplegget og at alle ideene til opplegg har blitt konkretisert i fine opplegg som ligger på skaperskolen.no. Det satses på det praktiske, kreative og det lekne i oppleggene.
Solvår trekker frem at oppleggene gir frihet for lærere og elever innenfor en god plan, gode rammer og fast struktur. Innenfor denne strukturen er det viktig for lærere å kunne slippe opp og gi fra seg kontrollen. Utenfra kan det se ut som kaos, men her er det snakk om at det er system i alt sammen, og det gir frihet for elevene. Samtidig er det en fast struktur gir fremdrift i prosjektene som settes i gang.
Et typisk skaperskoleopplegg starter med en starter. Dette er en aktivitet som skal virke samlende og sette et tema. Så kommer et oppdrag hvor de skal finne opp noe, eller løse et problem. Lærer gir akkurat nok informasjon til at prosjektet drives videre, men ikke for mye slik at det hindrer fantasienog kreativiteten. Informasjon gis underveis for å drive prosjektet videre. Elevene vil til slutt bygge og utvikle i en åpen prosess, for mottoet for Skaperskolen er: «Hva kan eleven lage for å lære dette?».
Læreren må på forhånd tenke gjennom kriterier som skal ligge til grunn for oppdraget og holde seg til disse. Valgene til elevene er viktig for fremdriften i prosjektet og at de kan lage et produkt som de har eierskap til. Balansen er mellom å gi nok informasjon og rammer gode nok for at prosjektet har passe fremdrift på den ene siden, og fritt nok til å la kreativiteten blomstre på den andre.
Tips til lærere når de skal gjennomføre skaperskolen :
Aktuelle ressurser:
Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne enepost til: post@naturfagsenteret.no