Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kirkeskipene i Nord-Norge er sterke symboler på kystkultur, tro og avhengigheten av havet. I mange nordnorske kirker henger modellskip i taket som votivgaver – gitt av fiskere og sjøfolk i håp om vern på havet, eller som takk for å ha overlevd stormer og forlis.

Skipene speiler landsdelens historie: livet levd mellom fjell og fjord, der reisen til kirken ofte gikk sjøveien. Kirkeskipene minner fortsatt om et samfunn der tro, naturkrefter og hverdagsliv var tett sammenvevd – og der havet både ga liv og tok liv.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjermund Andreassen har skrevet bok om Richard With. Her fortelles historien om pioneren bak Hurtigruten og initiativtakeren til det første hurtigruteselskapet, Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS). Fra sin spede begynnelse, da Richard With reiste fra handelssted til handelssted i Lofoten og Vesterålen og fikk tegnet aksjer, til stiftelsen av VDS, utviklet Hurtigruten seg til å bli Norges viktigste samferdselsprosjekt. Hurtigruten var i lang tid den eneste faste frakt- og passasjerruten som bandt landet sammen. Det er umulig å forestille seg hvordan Distrikts-Norge hadde sett ut i dag uten Hurtigruten.

Da Tromsø-gutten Richard With reiste ut i verden, glemte han aldri hvor hans hjerte lå. Kysten og eventyrlandet i nord ble hans holdepunkt enten det var i riggen under heftig seilas over Atlanteren, over kompasset i nattemørke over Folda, i direktørstolen på rederikontoret eller på Stortingets talerstol. Med sterk tro på egne krefter, en velutviklet sans for å gripe sjansen når den viste seg, og mot til å gå foran, ble han visjonæren og grunderen som startet virksomheter der andre ikke så muligheter og reiste dit andre ikke turte.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kampene i Vest-Finnmark. Ved Ivar Bright Myhre.

Samtale med daværende løytnant Alfred HENNINGSEN (mv), om de første norske

soldatene fra 2.dre Bergkompani som kom til Finnmark fra Skottland på slutten

av krigen. De hadde navnet "Norsk militærmisjon til Russland i 1944". To

destroyere fraktet dem til Murmansk, derfra videre med båt til "Linehamari" og

så landeveien til Sørvaranger og Kirkenes, hvor de etablerte seg. Med tillatelse av NRK.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Brenningen av Finnmark og Nord-Troms sees med et annet lys når Per Kristian Olsen lanserte sin bok "Jevnet med jorden". Historien sier at nedbrenningen var en militærteknisk avgjørelse for å hindre fremrykkingen av Den Røde Arme fra øst - men i boken trer et nytt perspektiv frem, avgjørelsen var politisk.

Høsten 1944, da de tyske styrkene på nordfronten måtte trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden og befolkningen tvangsevakuert, med enorme menneskelige omkostninger. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon, het det i propagandaen.

Begrunnelsen var en bløff. Det foreslå ingen militær trussel fra russernes side. I virkeligheten var det NS-regimet og Reichskommissar Terboven som fikk Hitler til å gi ordre om at Nord-Norge skulle legges i aske. Hensikten var å hindre de norske eksilmyndighetene i å bite seg fast i nord.

Nye arkivfunn viser at det hele dreide seg om en krigsforbrytelse av dimensjoner. Hvorfor ble ingen tiltalt og straffet etter krigen for de ufattelige lidelsene som var blitt påført sivilbefolkningen i Nord-Norge?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal vi inn i en verden der grensene mellom det synlige og det usynlige blir uklare – der fortellingene ikke bare er gamle historier, men levende spor av tro, erfaring og frykt som har vandret gjennom nordnorsk kultur i generasjoner.

Vår gjest er Roald Larsen – forfatter, folklorist, forsker og en av de fremste formidlerne av nordnorsk sagntradisjon. Larsen er tidligere førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, og har gjennom flere tiår samlet inn muntlige kilder, lokale fortellinger og folkeminne som ellers gjerne forsvinner i stillhet.

Med sin nyeste bok, Skrømt og synskhet i Nord-Norge (2025), utforsker han fenomenene som har preget nordnorsk forestillingsverden: synske personer, dødsvarsler, spøkelser, forvarsler og det skumle overskuddet av “noe mer” som så mange i landsdelen har fortalt om – men som få har forsket på systematisk.

Larsens arbeid gir leseren ikke bare gåsehud og mysterier, men også innsikt i kulturell psykologi, lokal identitet og hvordan vi mennesker bruker fortellinger til å forstå verden – særlig når virkeligheten blir vanskelig å forklare med rasjonelle begreper.

Hva betyr det at så mange fortellinger ligner – selv når de fortelles av mennesker som aldri har møtt hverandre?

Hvor går grensen mellom tro og erfaring?

Og hvorfor har akkurat Nord-Norge blitt et landskap så fullt av magi og uavklarte fenomener?

Alt dette – og litt mer – skal vi snakke om.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.

Programleder er Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3.mars 1944 ligger de to nordnorske SIS-agenter, Tore Snefjellå og Alfred Henningsen på havets bunn utenfor Rødøy,og ser livet gå i revy mens sinkeminene eksploderer rundt ubåten HMS Sea Nymph. Bare minutter før hadde det vært ubåtens tur til å angripe MS Levante. Den var forsøkte bombet, torpedert og sprengt av nordmenn, briter, russere og til og med egne styrker skaut på det 133m lange linjeskipet. Men legenden seiler nok en gang videre. Hva var det med dette skipet som gjorde at det overlevde så mange angrep, ulykker og stormer?

Levante ble brukt som transportfartøy av tyske styrker gjennom sommeren 1940.

Kildene nevner uenigheter mellom forskjellige våpengrener om disponeringen av skipet.

I juli 1940 fraktet skipet hærsoldater og utstyr til Narvik, som nå var gjenerobret, og tok med seg marinestyrker fra de ødelagte tyske jagere sørover.

Men legendeskipets tid var på langt nær forbi. Det fortsatte sin seilas mellom Trondheim, Bodø og Kirkenes og ble elementær i forberedelsene til både operasjon Sjøløve og Barbarossa. I perioden operasjon Sjøløve var aktuell var Levante mindre i Norge - den skulle delta i angrepet på England. Men da fokuset ble skiftet østover gikk levante i trafikk mellom Trondheim og Kirkenes. Episoden tar opp noen av episodene, og du får høre et intervju, med tillatelse fra NRK, med Alfred Henningsen som var ombord i HMS Sea Nymph som forsøkte å senke henne.

12.september 1944 går britiske fly til angrep på Levante og de fire støtteskipene. Denne gangen ender det fatalt for støtteskipene. 2 blir senket og et blir rent på grunn. Levante selv blir skutt i brann. Nå starter den aller mest dramatiske høsten i nordnorsk historie. Evakueringen av Nord-Troms og Finnmark. Mer om det kan du høre i tidligere intervjuer med tidsvitner fra Kåfjord og Sør-Varanger. Og så jobber vi nå med nye episoder om dette temaet. Forøvrig så håper jeg at du vil bidra til å spre denne podcasten, og gjerne følg oss på Spotify eller der du hører. På Facebook finner du gruppen nordnorsk Historie med mange spennende historier. Vel møtt!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.

Programleder er Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høsten 1951 var D/S Raftsund og D/S Tanahorn på reise langs Nord-Norges kyst. Ombord er mannskapet nervøse på grunn av den uhyggelige lasten og hadde  hisset hverandre opp i en stemning så de var lite mottakelig for fornuft», står det i loggen til D/S «Raftsund» 26. Oktober 1951. Ved kai i Tromsø ble lastelukene lagt igjen med sement for at ikke likstanken skulle vekke oppsikt i by. Det var forbudt å være høyrøstet, beruset og å le. Det skulle ikke vekkes noe oppsikt.

Grytidlig 2. november 1951 kommer gikk 11 menn i land på kaia i Mo i Rana. Målet var byens kirkegård, og på ryggen bar de med seg spader og hakker. Men de er ikke forberedt på hva som nå skal møte dem.

Velkommen til dagens episode. I dag skal vi tilbake til et av de mer kontroversielle og lite kjente kapitlene i norsk etterkrigshistorie – en hendelse som utspilte seg i skyggen av andre verdenskrig, men som satte dype spor både i lokalsamfunn, i minnekultur – og i forholdet mellom Norge og Sovjetunionen.

Dette er historien om Operasjon Asfalt. Og vi er på vei til krikegården på Mo sammen med fagforeningsmannen Lars Nielsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hei og velkommen til denne andre episoden i Skibbåtsværs Historie, i forrige episode fikk vi en grundig gjennomgang av stedets historie som fiskevær, av lokslhistoriker og innfødt Jan Ove Ottesen. Senere i denne episoden skal vi møte flere av hans familiemedlemmer, som stadig vender tilbake. Men først skal vi kjøre den drøye timen ombord hos Kaptein Roger Bastesen på den gamle redningsskøyta Oslokjøpmannen.

Bodil er gift med Tor som er bror til Jan Ove Ottesen som du møtte i forrige episode. Vi krysser øya og kommer til et hus, og her treffer vi Martin Ottesen som er far til Tor og Jan oVe og som drev fiskebruk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi går om bord hos kaptein Roger Bastesen på veteranskøyta RS Oslo Kjøpmannen i havna på Seløy i Herøy kommune. Han skal ta oss med ut til fiskeværet skibbåtsvær som du skal få høre om i to episoder.

 Skibbåtsvær har i dag, i likhet med de mange utvær i Nord-Norge, ingen beboere. Vi skal likevel forsøke å gi deg et bilde av hvordan den nyere historien til stedet er. Vi starter derfor i dag, ombord i veteranredningsskøyta med lokalhistoriker Jan Ove Ottesen som kjenner historien særs godt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tilbake helt ytterst i havgapet – til Røst, der de værbitte klippene reiser seg av havet som urgamle voktere.

Her, i noen av de mest utilgjengelige hulene i Norge, skjuler det seg malerier som har forundret forskere i flere tiår: mørke, slanke menneskeskikkelser med lange horn eller gevir som strekker seg opp mot hvelvet i hula.

Noen mener de forestiller sjamaner, andre at de er rester av en glemt religion.

Men én teori skiller seg ut — en dristig tanke om at disse figurene kan ha vært kjent for antikkens folk… og at selveste Odyssevs, helten fra gresk mytologi, på mystisk vis kan ha vært knyttet til dem og flere andre steder i nord.

For å hjelpe oss å nøste i dette gåtefulle sporet har vi med oss Finn Olav Olsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I norsk krigshistorie er det få navn som står så sterkt som Birger Eriksen – obersten som senket Blücher den 9. april 1940. Senkingen ved Oscarsborg festning stoppet invasjonsstyrken, og ga regjeringen, kongefamilien og Stortinget tid til å flykte. Det var en avgjørelse som endret alt.

Men historien om Birger Eriksen får en ekstra dimensjon når den blir fortalt av William Hakvaag, museumsmannen fra Lofoten. For selv om Eriksen ble født i Trondheim, vokste han opp nettopp i Lofoten – i samme landskap som Hakvaag selv har brukt livet sitt på å formidle krigshistorien fra.

Det var en lofotværing som tok den skjebnesvangre beslutningen. En mann formet av kystens råskap, av samfunnet som alltid har levd med både naturens og historiens stormer. Kanskje var det nettopp den bakgrunnen som gjorde ham i stand til å handle resolutt da øyeblikket kom.

Som Hakvaag minner oss på: Da Birger Eriksen sa «enten blir jeg stilt for retten, eller så blir jeg stående som en helt», var det med nordnorsk tyngde og handlekraft i stemmen.

Og i ettertid vet vi hva svaret ble: Han ble stående som en helt – en lofotværing som skrev seg inn i verdenshistorien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.