I denne episoden møter viHaakon Nikolai Olsen, pressesjef i PostNord Norge. Han tar oss med inn i hverdagen bak overskriftene og deler erfaringer fra arbeidet med å håndtere en krise som ikke hadde et tydelig sluttpunkt. Hvordan kommuniserer man når kritikken ofte er berettiget? Hvor går grensen mellom å forklare og å forsvare? Og hva kreves for å holde organisasjonen samlet når presset er vedvarende, ikke forbigående?Samtalen gir et ærlig innblikk i hva det faktisk innebærer å bygge opp igjen tillit som er svekket over tid – og hvorfor noen kriser ikke kan snakkes bort, men må løses gjennom handling, konsekvens og tålmodighet.Noen kriser er akutte og dramatiske. Andre er mer seiglivede – de legger seg ikke som et sjokk, men som et konstant trykk. PostNords omdømmeutfordringer etter 2020 tilhører den siste kategorien.Da pandemien førte til en eksplosjon i netthandelen, ble PostNords kapasitet satt på en ekstrem prøve. Terminaler, bemanning og systemer var ikke dimensjonert for volumene som kom, og resultatet ble forsinkelser, fulle lagre og frustrerte kunder over hele landet. Det som i utgangspunktet var en operasjonell krise, utviklet seg raskt til et bredere tillitsspørsmål.Misnøyen handlet ikke bare om pakker som ikke kom frem. Den handlet også om mangelfull informasjon, utilgjengelig kundeservice og en opplevd avstand mellom det selskapet kommuniserte og det kundene faktisk erfarte. I sosiale medier vokste det frem egne arenaer for kritikk og frustrasjon, der tusenvis av kunder delte historier som forsterket hverandre – ofte uten at PostNord nådde frem med sin stemme.Ny ledelse og omorganisering ble gjeldende fra 1. august 2025, med mer åpen kommunikasjon og modernisering av drift og kundedialog startet arbeidet med å gjenoppbygge tillit – både internt og eksternt. Likevel viser nye medieoppslag at tillit er en skjør størrelse. Enkelthendelser får raskt stor oppmerksomhet, og gamle erfaringer ligger klare til å bli aktivert på nytt. Når krisen først har vart lenge nok, blir nye feil sjelden vurdert isolert.PostNord-saken er interessant nettopp fordi det viser hvordan en opplevd krise kan bli vedvarende. Den lar seg ikke løse med enkeltgrep eller gode formuleringer alene. Når tjenesten svikter over tid, mister ordene kraft – og kommunikasjon blir et speil av organisasjonens faktiske leveranseevne, kultur og prioriteringer.

I denne episoden av "På innsiden og utsiden" ser vi nærmere på hvordan det oppleves når en erfaren journalist selv blir gjenstand for mediedekning og spørsmål om presseetikk. Saken viser hvordan kommunikasjon, roller og forventninger utfordres når både individ og organisasjon rammes samtidig, og hvordan balansen mellom taushet og åpenhet får stor betydning for utviklingen av en krise.Da NRK publiserte dokumentarserien "Ingen elsker Bamsegutt" i 2023, ble både programmet og prosessen bak raskt gjenstand for omfattende presseetisk kritikk. Det kom frem at hovedpersonen i serien var dømt for overgrep mot barn, informasjon som ikke var omtalt i dokumentaren. Dette utløste en debatt om redaksjonelle vurderinger, kildekritikk og NRKs ansvar som institusjon.Samtidig ble programleder Tore Strømøy selv en sentral del av saken, og opplevde et betydelig omfang av nyhetsoppslag og kommentarer i ukene som fulgte. Etter den mest intensive fasen fortsatte dekningen i bølger, blant annet knyttet til NRKs interne gjennomgang og Strømøys senere uttalelser.Saken illustrerte hvordan mediestormer kan utvikle seg i flere faser, fra akutt trykk til nye topper når nye opplysninger kommer. For NRK handlet situasjonen om å håndtere en redaksjonell svikt og ivareta tillit. For Strømøy handlet den om å forklare egen rolle i en kompleks produksjon og navigere i en offentlig diskusjon der hans vurderinger ble grundig analysert. Dilemmaet mellom individuelt og institusjonelt ansvar ble tydelig: Hva bør sies av hvem, og når?NRK valgte en formell og tilbakeholden linje med vekt på interne prosesser, mens Strømøy etter hvert ga egne forklaringer i intervjuer og bokform. Det ga mulighet til å belyse ulike perspektiver, men bidro også til at saken holdt seg i offentligheten over tid.

I denne episoden avPå innsiden og utsidenmøter vi administrerende direktør Bent Martini, som tar oss med tilbake til de mest kritiske dagene. Hvordan opplevde han presset innad i organisasjonen? Hva lærte Havila om kommunikasjon når jussen holder igjen, og når fremdriften stopper opp? Og hvordan bevarer man troverdighet i en krise som ikke er selvforskyldt, men som likevel truer hele virksomheten?Samtalen gir et sjeldent innblikk i hvordan storpolitikk, økonomi og praktisk krisehåndtering kan kollidere – og hva norske virksomheter bør ta med seg inn i en tid med økende geopolitisk uro.Da sanksjonene mot Russland traff i 2022, ble Havila Kystruten kastet inn i en uforutsigbar krise som ingen hadde forestilt seg. Et nytt, grønt kystrederi – bygget på innovasjon og bærekraft – endte i et juridisk og geopolitisk kaos som varte i over 520 dager. Forsikringen forsvant, skipetHavila Capellable stående ubevegelig i Bergen sentrum, og selskapet sto uten svar fra myndigheter som selv manglet verktøy for å tolke det nye sanksjonsregimet.Det som begynte som en operativ utfordring, utviklet seg raskt til en større debatt om geopolitisk risiko, leverandørvalg og norsk beredskap i møte med en mer ustabil verden. Et skip til 1,5 milliarder kroner, finansiert gjennom et russisk leasingselskap, ble plutselig et symbol på hvor sårbart norsk næringsliv kan være når internasjonale beslutninger endrer rammene fra én dag til den neste.Havila måtte håndtere passasjerer som ble satt av, ansatte som lurte på fremtiden, leverandører som krevde avklaringer og et offentlig ordskifte som ville vite hvorfor et LNG-lastet skip sto uten forsikringsdekning midt i Bergen. Samtidig måtte ledelsen manøvrere gjennom et omfattende juridisk løp med 18 advokatfirmaer, rundt 40 rettsbehandlinger og myndighetsdialog i flere land. Situasjonen var presset, uklar og uten en tydelig vei ut.Likevel valgte Havila en uvanlig strategi: full åpenhet, også når ny informasjon var knapp. Selskapet holdt løpende kontakt med media, markedet og myndighetene – og klarte å beholde alle ansatte gjennom krisen. Det ble et eksempel på hvordan tydelighet, tilgjengelighet og tilstedeværelse kan skape tillit, selv når nesten alt er utenfor egen kontroll.

I denne episoden møter vi Gro Tvedt Andersen, tidligere kommunikasjonsdirektør i NFF, som tar oss med tilbake til dagene da presset var som størst. Hvordan opplevde hun debatten fra innsiden? Hva lærte NFF om kommunikasjon i møte med moralske dilemmaer? Og hvordan bevarer man tillit – også blant de som er uenige med deg?Gjennom samtalen belyser vi hvordan verdikonflikter utfordrer organisasjoner på et dypt plan – når det ikke finnes et enkelt riktig svar, men mange vanskelige valg som alle har konsekvenser.Da debatten om Qatar-VM raste i 2021, sto Norges Fotballforbund midt i en av de mest krevende verdidiskusjonene i norsk idrettshistorie. Boikottkravene fra klubbene, presset fra opinionen og FIFA-forpliktelsene skapte en tillitskrise som satte både kommunikasjon, ledelse og verdier på prøve.Diskusjonen om Norges deltakelse i VM i Qatar utviklet seg raskt fra en idrettssak til en nasjonal verdidebatt. Spørsmål om menneskerettigheter, moral og fotballens rolle i politikken ble gjenstand for intens mediedekning og sterke meningsutvekslinger – både i og utenfor fotballmiljøet. NFF befant seg i et presset krysspunkt mellom grasrota og det internasjonale systemet, mellom verdibasert ledelse og realpolitikk.Boikottbevegelsen vokste frem våren 2021, etter at avsløringer om alvorlige brudd på arbeidernes rettigheter i Qatar rystet fotballverdenen. Norske toppklubber som Tromsø IL og Rosenborg stilte seg i front for kravet om boikott, og NFF ble tvunget til å ta stilling til spørsmål som gikk langt utover sporten. Hvordan skulle man balansere hensynet til verdier og menneskerettigheter mot forpliktelsene overfor FIFA?Etter måneder med debatt kulminerte konflikten i det ekstraordinære forbundstinget i juni 2021 – et historisk møte der norsk fotball samlet seg for å stemme over boikottforslaget. Flertallet gikk imot boikott, men vedtok samtidig at NFF skulle ta en mer aktiv rolle i arbeidet for menneskerettigheter og reformer i internasjonal fotball. Resultatet markerte et kompromiss, men også et tydelig signal om at idretten ikke kan være verdinøytral.Selv om Norge senere ikke kvalifiserte seg til mesterskapet, fortsatte NFF å jobbe med påvirkningsarbeid og kommunikasjon rundt sitt ansvar i FIFA-systemet. Debatten om troverdighet, åpenhet og verdibasert ledelse levde videre, og erfaringene fra denne perioden har blitt stående som et referansepunkt for hvordan idrettsorganisasjoner håndterer verdikriser.Spotify:https://open.spotify.com/show/6mIAF0hVf2oFZg2FjS1464Apple Podcasts:https://podcasts.apple.com/no/podcast/p%C3%A5-innsiden-og-utsiden-med-bogen-og-bonvik/id1850677083

En podkast, i samarbeid med Kampanje, om kriser, kommunikasjon og tillit – sett fra begge sider av bordet.Journalist Øystein Bogen og PR-rådgiver Øystein Bonvik ser på hvordan kjente omdømmekriser oppstår, håndteres og oppleves – sammen med gjester som selv har stått midt i stormen.