"Da viste Herren seg for Abram og sa: 'Din slekt skal Jeg gi dette landet.' Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.'" (1. Mos. 12:7)

Landet Kanaan var bebodd av flere grupper, forteller Bibelen (15,18-21). Men jorden er Guds, og Han gir den til hvem Han vil. Det skjer likevel ikke vilkårlig. Det står at Han gir nåde og arv til den som ydmyker seg for Ham. Det er et mønster vi ser flere steder i Bibelen.

Noah fant nåde og fikk arve jorden da alle andre ble utslettet på grunn av sin ondskap. Abram fikk arveretten til landet Israel. De som bodde der, mistet den på grunn av ugudelighet, kan vi lese. Jesus forkynte det samme prinsippet: "Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden", sa Han. Den ultimate oppfyllelsen skjer når de troende får i eie den nye jorden til evig tid, mens alle som valgte synd og ondskap går til grunne (6:8-13; 5. Mos. 9:4-5; Matt.5:5; Åp. 21).

Så om ondskap, ugudelighet og stolthet tar seg til rette på jorda i dag, så kan vi velge en annen vei preget av ydmykhet, nåde og ærefrykt for Herren. For løftet er godt og arven rik, sier Bibelen (Ef. 1,17-23)!

Ja, la oss huske det, at det er Gud som regjerer, at jorda er Hans og vi er satt her til å forvalte den innenfor de grensene vi er blitt gitt. Og la oss ta med oss ordene om at "salige er de ydmyke, for de skal arve jorda".

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Dette var slektene til Noahs sønner, etter deres avstamming i sine folkeslag. Fra disse har folkeslagene spredt seg utover jorden etter vannflommen." (1. Mos. 10:32)

Noahs tre sønner med koner var med i arken, men ungene deres ble født etterpå, på den "nye" jorda. Den gode starten varte ikke lenge. Slekta til Kam, ene sønnen til Noa, ble forbannet av Noa, står det. Og et av oldebarna til Noah, Nimrod, han ble viden kjent for å opponere mot Gud (v. 8-12; 9:25). 

I dette kapittelet ramses det opp mange navn og noen få opplysninger. Høres det kjedelig ut? Det er interessant å lese tolkninger av de som kan dette. De sier at her nevnes tyskere, grekere, spaniere, egyptere, etiopiere, libyere, arabere, hebreere med flere. Kort og forenklet mener de at Kams etterkommere bosatte seg i Afrika, Sems etterkommere i Asia og Jafets etterkommere i Europa.

Til ettertanke står det at hver av disse folkegruppene har sin tid hvor de i sin helhet forakter Gud, og tilsvarende en tid hvor de vender seg til Gud (J. H. H. Brochmann/P. Hognestad). Hvilken tid er vi i nå? Vi trenger å be om nåde for landet vårt og Europa!

Ja, en kan jo begynne å lure, for der er jo ei lang tid der Europa virker som om de har vendt seg til Gud, og samtidig så har vi hatt ei lang tid der folk har vendt seg vekk ifra Gud. Fremdeles er det mulig med ei ny nådetid. Så la oss be om det i dag: om nåde og velsignelse og frelse for landet vårt og for Europa!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?" (Rom. 8:32)

 Gud gav oss ikke en søt baby og et julekort-motiv, noe å hente fram én gang i året eller av og til. Han gav oss så uendelig mye mer! For hver dag resten av vårt liv! 

I andaktene i desember har vi sett at vi har fått ordet om nåde. Vi har fått lys, barnekår, frelse, kongenes Konge, den gode Hyrde. Vi har fått liv, offerlam, legedom og et stort håp om herlighet. Alt dette i én og samme person. Og sammen med Ham lover Han oss alle ting? Det betyr ikke at å bli kristen er å bli rik på materielle ting eller suksess, selv om det kan skje. Men vi er blitt gitt "alt som tjener til liv og gudsfrykt", sier Peter (2. Pet. 1:3).  

Det er det resten av året og livet handler om; å bli bedre kjent med Ham som er alt for oss, å elske Ham mer og å frykte og tjene Ham. Vi er blitt gitt så mye, la oss gi en stor takk tilbake og dele videre med andre! Så hva kan vi dele videre til andre i dag?

 Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten." (Tit. 2,13)

 Hvor mange av oss har ikke som barn ventet på julekvelden mens vi håpte at det store gaveønske skulle gå i oppfyllelse! Spenningen, all den tiden vi drømte om både øyeblikket og gaven, gleden vi så fram til.. Å, så sødmefylt - og samtidig smertefullt. Tida gikk så seint..!  

Som voksen er kanskje ventetida mer preget av stress, det er så mye som skal ordnes først, og så altfor lite tid og penger til å bli klar. Som kristne venter vi på noe langt større enn en jordisk gave vi vokser ifra, eller en feiring vi kanskje gruer for. Vi venter på at håpet vårt skal oppfylles! Håpet om herligheten, et evig liv i evig glede sammen med Gud og Jesus! Håpet om en slutt på tårer, smerte og sorg (Åp. 21:1-5)!

 Fortsatt må vi vente. Men la oss bruke ventetida godt, både drømme om dagen det skal skje, forberede oss og inviterte med oss så mange som mulig!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferds sol renne med legedom under sine vinger." (Mal. 4:2)

 På engelsk skrives rettferds sol med store forbokstaver, som om det var et navn. I fortsettelsen står det da "legedom under hans vinger". Det hebraiske ordet for vinger kan også bety hjørne – altså hjørnet av kappa. Så Han som er Rettferds Sol reiser seg med legedom i hjørnet av kappa si. Det får meg til å tenke på kvinna med blødningene. 

Hun rørte ved kanten av kappa til Jesus - og ble frisk! (Luk. 8: 43-48) Det står også at mange andre rørte også ved kappa Hans, og alle ble friske (Matt. 14:35-36). Jeg tror ikke det var fordi det var så fullt rundt Jesus og de måtte ta til takke med å røre klærne hans - som om det var en superkjendis. Jeg tror det var en bekjennelse; de gjenkjente Ham som Rettferds Sol som var profetert om for lenge siden. 

Da Jesus ble født, begynte de første strålene av ei ny tid. Han kommer med fysisk helbredelse. Men enda større; Hans rettferd helbreder oss fra syndens og dødens ødeleggelse og gir evig liv, sier Bibelen (Rom. 5:21)! Måtte du få oppleve det i ditt liv også, at Han som kom som Rettferds Sol med legedom, at Han kommer nær til deg, og at du får røre ved Ham, og så blir du legt.

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Abraham svarte: "Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min." Og så gikk de videre, de to." (1. Mos. 22:8)

 Vi kunne nesten lagt til, "Så gikk de videre, de to, i tro." For det var det de gjorde. Abraham og Isak gikk videre i tro p at Gud skulle gi dem et offerlam. Det skjedde også. Abraham fikk øye på en vær, og mens Isak så på, ble væren ofra i stedet for ham (v. 13). To tusen år seinere var det en annen sønn som fikk se at offerlammet døde i stedet for ham: Barabbas. Barabbas betyr "sønn av far", og han fikk leve mens Jesus døde (Matt. 27:26). 

Men før det måtte Lammet bli født og utpekt. I Betlehem var de vant med lemming. Her hadde de store flokker med dyr som skulle ofres i templet, og her holdt gjetere til. Og her ble Jesus, Guds offerlam, født - i et rom tiltenkt til dyr. Og gjetere var de første til å se Ham (Luk. 2).

Gud sørget for et offerlam, slik som Abraham profeterte. Et lyteløst lam som ble ofra én gang for alle, forteller Bibelen (1. Pet. 1, 18-20; Hebr. 9, 28). Takk Gud for Lammet Jesus! Måtte vi også få se dette offerlammet, Jesus, som sonet synden for oss og med det gav liv til oss!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod." (Joh. 10:10) 

Det nærmer seg jul, og vi skal igjen få feire at Jesus kom i menneskeskikkelse og for å frelse oss. Han som er selve livet, er den som kan gi oss liv, både før og etter døden, sier Bibelen (Joh. 11:25-26; 17: 2-3). Å kjenne Gud og Jesus er et evige liv, og det begynner allerede her! 

Han gir oss ikke bare liv, men også overflod. Først og fremst overflod av håp! Som det står i Romerne 15: "Måtte håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft." (v. 13) – det vil si bugne av håp, boble over av håp. Det er overflod! Håp er mangelvare i verden i dag, men vi har fått i gave en utømmelig Kilde.  

Det er ikke en gave vi må vente med å åpne, slik som det noen ganger kan stå på ei pakke: "åpnes ikke før julaften!". Jeg ER kommet, sa Jesus. Han er her allerede! Måtte vi gi rom for Ham i hjerte og sinn denne adventstida, så liv og håp kan bli født på ny i oss. Da har vi virkelig grunn til å feire når jula kommer!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Selv vil jeg gjete sauene mine og la dem få roe seg, sier Herren Gud." (Esek. 34, 15)

Gud hadde gitt Israelsfolket ulike hyrder. De viste seg å være skikkelig dårlige, står det i begynnelsen av kapittelet (v. 2-6). Nå lovet Gud at en gang skulle Han selv være hyrde for dem. Da tiden var inne, sendte Han Sønnen sin i sitt sted. 

Da Jesus ble født, kom Den Gode Hyrde til jord (Joh. 10: 11-15). Da passa det jo fint at Han ble født blant dyrene, og at gjetere var de første gjestene som kom på besøk (Luk. 2). Mange år seinere viste Jesus det ypperste beviset på at Han er den ekte Hyrden; Han gav sitt liv for sauene. Ikke bare for den jødiske flokken, for Jesus hadde også andre flokker, sa Han (Joh. 10: 16) - oss hedninge-kristne.  

Når Han gjeter, kan vi få roe oss i grønne enger ved hvilens vann, og Jesus sørger for alt vi trenger, sier Salme 23! Han leter etter den som går seg vill, hjelper de syke og skadde, forsoner folk med hverandre og kan tøyle de sterke, sier Esekiel (34: 16). Så godt å få tilhøre Jesu flokk! Så godt at Hyrden kom! La oss si ja til Jesus som Hyrden vår, så Han kan få gjete oss og la oss få roe oss, så vi finner fred!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hør, det er en som roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, legg en kongsvei for vår Gud rett igjennom ørkenen!" (Jes. 40: 3)

Denne kongeveien ble forberedt gjennom århundrer via profetene. Døperen Johannes sprengte på en måte de siste store hindringene før Kongen kunne komme. Men selv om veien lå åpen og klar, var det mange som ikke gjenkjente Ham. De hadde dannet seg et bilde av hvordan han skulle være, og verken babyen i krybben eller den ydmyke mannen som red på et esel, passa. Men de som gjenkjente Ham, de ble fylt av glede, fortelle Bibelen (Matt. 2, 10-11; Luk. 2, 20; Apg. 8, 39 m. fl).  

Og i våre dager trenger vi å drive med vei-rydding. Gode gjerninger, det å være et godt medmenneske, eventuelt rydde opp i misoppfattelser som folk har om tro, alt det er med på å bane vei for Jesus, kongenes Konge, slik at mennesker kan se Ham og få et personlig møte med Ham.

I jula kommer Han til oss som en baby, og det er mye en baby kan lære oss og vise oss, sier Bibelen (Mark. 10, 13-16). Måtte Jesus få plass i livene våre denne jula! La oss rydde plass til Ham i våre liv denne jula!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." (Joh. 3:17) Derfor var det Jesus kom! Dette var en frelse som Gud hadde lovet i lang, lang tid. Helt siden dommen over syndefallet (1. Mos. 3:15) og videre gjennom Gamletestamentet, var Guds plan klar: djevelen og synden skulle ikke få råde fritt over menneskene, løsningen var en Frelser. En som kunne frelse folk fra synd og nød, fra fangenskap og fiendskap, fra å være skilt fra Gud i dette livet og det neste.  

Vi som tror, er kalt til å følge i Jesu fotspor. Og likevel fristes vi så lett til å gjøre nettopp det motsatte; vi dømmer andre. Som om vi skal bøte på noe Jesus glemte. Men Jesus visste godt hva oppdraget Hans var. Han la heller ikke skjul på at det kommer en dag med dom, står det i Johannes 12 (v. 47-48). Men enn så lenge er det nådens tid! Og vi, vi har fått forsoningens tjeneste, står det i 2. Korinterne (5, 18-20).

Jesus kom for å frelse menneskene. Det er budskapet i jula - og alle de andre dagene i året! Måtte det bli et budskap som kan stråle ut fra oss til de rundt oss, også denne jula. Jesus kom for å frelse!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn." (Joh. 1:12)

 Jeg sendte en gang ei pakke med noe oppmuntrende til ei dame. Pakka kom i retur med påskrift fra Posten "Ikke hentet". Jeg vet ikke hvorfor hun ikke henta pakka. Kanskje fordi hun ikke vet hvem jeg er. Jeg vet hvem hun er og vet en del om henne. Hun gikk uansett glipp av noe, og jeg må innrømme at det var litt sårt å få pakka i retur. 

Jul er at Gud sendte sin store frelses-gave til oss mennesker. Men mange lar være å hente den ut! Kanskje fordi de ikke kjenner Han, eller de forstår ikke hva godt Han har for dem. De går glipp av noe veldig bra! Andre henter den kanskje ut, men lar være å pakke den opp. De drar ikke nytte av den.

 Jesus sa til den samaritanske kvinnen ved brønnen: "Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann." (Joh. 4:10). Hun valgte å ta imot – og det ble til forvandling for henne selv og mange flere (v. 29+39)! Jesus er den beste gaven som fins! Måtte vi i alle fall denne jula ta imot, og pakke opp og la Ham få utfolde seg i våre liv!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram." (Jes. 9:2) 

Da Gud skapte verden, skapte Han lys og satte et skille mellom lys og mørke. Så kom syndefallet, og det ble et skille mellom godt og ondt. Det kan vi lese om i første Mosebok (kap.1 + 3). Etter det ble det, i alle fall åndelig, ei lang og mørk natt for menneskeheten. Helt til Jesus ble født! Da begynte de første strålene av ei ny tid. 

Gamle Simeon møtte Jesus som baby og så lyset som Han er, og som Gud "har beredt i alle folks påsyn", som han sa (Luk. 2: 30-32). Jesus vokste og ble mann, men Han vokser også fortsatt som verdens frelser gjennom hver nye troende.

 Jesaja skrev at lyset kom for dem som vandrer i mørket og bor i skyggelandet. Jesus sa selv at Han kom for å frelse de fortapte (Luk. 5: 32). Den som har sett seg selv slik, kan fortelle om forskjellen. Livet med og uten Jesus er som dag og natt! "Jeg er verdens lys", sa Jesus (Joh. 8:12). Dette lyset er det vi snart skal feire igjen. Tenk at Lyset kom til jorda og til meg og deg! Og måtte dette Lyset stadig stråle fram, mer og mer, i hjerte og sinn og i livene våre – og ut til andre!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, ogvi så hans herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Joh. 1:14)

Ikke et typisk vers for advent eller jul, kanskje,men det var akkurat det som skjedde den første julekvelden! Jesus, Ordet, ble menneske og tok bolig iblant oss. Det er en rar måte å si det på.

Jeg har lært at på Jesu tid var det vanlig atjødene snakket og leste arameisk. De brukte en arameisk oversettelse av Toraen, altså Mosebøkene. Og i den brukes Ordet flere plasser, for eksempel allerede i 1. Mos. 3, 8: "Da hørte de Ordet som vandret i hagen i den svale kveldsvinden." Så jødene forstod nok hvem Johannes mente med Ordet.

Men i Gamletestamentet viste Jesus seg nærmest iforkledninger, for eksempel som en engel (2. Mos. 23, 20) eller bare for utvalgte folk. Nå ble Han et menneske som oss, synlig for alle rundt Ham. Guddommeligheten og herligheten, full av nåde og sannhet, var det likevel ikke alle som så. Slik er det også i dag. Ser vi bare barnet i krybben eller ser vi Han som har det evige livs ord (Joh. 6, 68)? La oss se etter Jesu herlighetdenne advent og jul, og se Ham full av nåde og sannhet!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Så sier Herren: 'Still dere på veiene og se, spør etter de gamle stiene, spør hvor den gode veien er og vandre på den! Da skal dere finne hvile for deres sjeler.' Men de sa: 'Vi vil ikke vandre på den'." (Jer. 6:16)

Disippelen Tomas var en som faktisk spurte Jesus etter den gode veien. Og Han svarte at "Jeg er veien" (Joh.14:5-6). Jesus sa også at ved å gå i åk med Ham, ville vi finne hvile for sjelen (Matt. 11:29). Han levde med et "her og nå"- fokus samtidig som Han hadde et anna, framtidig liv i mente (Hebr.12:2-3).

I en verden i forfall, preget av egoisme og gudløshet, finner vi altså hvile gjennom å være milde og ydmyke lik Jesus. For den som velger å være ydmyk overfor Gud, har lettere for å være ydmyk i møte med andre (1.Pet. 5:5-6). Og i møte med verdens grådighet og glefsing, skal vi få være milde som lam, sier Bibelen (Luk.10:3). Dette er noe som vokser fram når vi velger å bruke tid med Bibel og bønn, og lever med et sinn som er vendt mot Jesus og Himmelen, sier Bibelen (Joh.15:4-5; Kol.3:1-10). Det gir faktisk hvile!

Så la oss spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er og vandre på den. Det å spørre etter "hva er Guds gode vilje for meg og livet mitt nå? ", det å vandre på den veien, det å ta de valgene som Han ønsker at vi skal ta: der finner vi hvile for sjelen, og det er godt!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og av all din forstand og av all din kraft." (Mark. 12:30)

Har du tenkt over at dette er Guds hensikt med mennesket? En som heter P. Washer har skrevet så nydelig om det. Vi er til for å elske Gud. Alt vi er blitt gitt, er for å sette oss i stand til å elske Ham. Vi er blitt gitt pust og ord - for å kunne prise Ham, sier Bibelen (Hebr. 13:15; Jak.3:9-10). Vi er blitt gitt følelser og evnen til å tolke og styre dem - for å kunne rette dem mot Gud, kan vi lese (Joh. 14:21). Vi er blitt gitt forstand som kan tenke komplisert og avansert - for at vi kan forstå mer av hvor stor Gud er (Sal. 8; Ef. 3:18-19). Vi er blitt gitt en kropp og styrke - for å kunne gjøre Hans vilje (Hebr. 10:5-7). Og vi er blitt gitt kreativitet, evner og gaver - for å bygge Guds rike (2. Mos. 31:3-5; Ef.4:12).

Ethvert menneskes kall er å elske Gud. Når vi bruker det vi er gitt til å gi noe tilbake til Ham, på en eller annen måte, oppfyller vi vår fremste hensikt. I det finner vi ekte tilfredsstillelse!

La oss tenke på hva vi er blitt gitt. Alt i fra kroppen og pusten vår til evnene og gavene og ressursene våre – hvordan bruker vi det til å elske Gud? Hvor trenger vi å gjøre korrigeringer? Og hvis vi bruker det, for menneskenes skyld eller for egen tilfredsstillelse, så svikter vi vårt opprinnelige kall. Det er bare ved å elske Gud, at vi finner ekte tilfredsstillelse.

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Elskede! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud. For mange falske profeter er gått ut i verden." (1. Joh. 4:1)

Jesus advarte om det samme (Matt. 24:24). Falske profeter finnes, og ikke alle ånder eller åndelige opplevelser er fra Gud. Spørsmålet er kanskje ikke om vi møter dem, men når. Gjenkjenner vi dem når det skjer? Vi skal ikke være redde for alt, heller ikke uvitende eller naive i møte med det åndelige, så vi utsetter oss for unødvendig fare. Vi trenger å avsløre det falske for å kunne vise ikke-kristne veien og for å hjelpe den som er svak i troen.

Noen har en nådegave til å skjelne ånder, forteller Bibelen (1. Kor. 12:9). Vi bør lytte til dem, men vi trenger å øve oss selv også. Først må vi være klar over at ikke alt åndelig er bra. Magefølelsen kan noen ganger stemme. Det sikreste er å sjekke budskapet eller fruktene opp mot sannheten, og da trenger vi å kjenne Bibelen. Ei enkel bønn i situasjonen om Jesu blods beskyttelse, virker. Og så kan vi hvile i at Guds Ånd, Sannhetens Ånd, er i oss og vil hjelpe oss (1. Joh. 3:24; 4:4)!

Ja, er dette nye tanker for deg, eller er dette noe du kjenner til? Hvor er de falske profetene i vår tid, for eksempel? Og hvordan skal vi forholde oss til dette i vår egen sammenheng? Kanskje kan det være godt å gå sammen med noen og snakke om dette, og bevisstgjør hverandre på det, sånn at vi kan bli årvåkne og kjenne igjen det som er av Guds Ånd, for det ønsker vi mer av!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men du, Daniel, gjem disse ordene og sett segl for boken inntil endens tid. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke." (Dan. 12:4)

Det sies at én stor norsk dagsavis i dag inneholder mer informasjon enn et menneske fikk gjennom hele sin livstid på 1800-tallet. Kanskje er det sant. Det er i alle fall sant at kunnskapen og informasjonsflyten har økt enormt de siste årene. I dag har vi alt og mer til lett tilgjengelig via smart-telefonen. Vi trenger å sile viktig fra unødvendig (Fil. 4:8). Det er stressende å skulle ta inn så mye input.

En utvidet oversettelse av verset sier at mange skal løpe fram og tilbake og lete nervøst og engstelig. Det er både logisk og gjenkjennbart. For hvor finner vi sannheten i alt mylderet? Og finner vi noe i det hele tatt når vi stresser omkring?

Det gode er at også kunnskapen om Gud øker! Bibelen er tilgjengelig for folk flest på stadig flere språk, og teknologien til å nå flere og lengre ut, utvikles og blir stadig mer effektiv. Vårt oppdrag er å spre kunnskapen om Gud på ethvert sted, og det skjer også i dag (2. Kor. 2:14)!

Så kan vi kanskje grunne litt på i dag, hvilken kunnskap vi lar øke i vårt liv. Fokuserer vi på kunnskapen i verden, eller fokuserer vi på kunnskapen om Gud? Deler vi håp? Deler vi sannheten med de rundt oss? Eller deler vi de negative nyhetene som bryter ned og forvirrer? La oss ikke miste oppdraget vårt av syne: det er å peke på Gud, evangeliet om Jesus og gjøre det tilgjengelig for alle folk!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da hørte jeg en høy røst fra tempelet, som sa til de sju englene: 'Gå og tøm skålene med Guds vrede ut over jorden!'" (Åp. 16:1)

Dette er ikke det letteste verset, og ikke det letteste kapittelet i Bibelen. Men for den som har lidd under andres synd og ondskap og overlatt straffen til Gud, er det et godt vers. For Gud har lovet å hevne det onde, og her ser vi løftet bli oppfylt (v. 6; Nah.1:2; Rom.12:19).

I kapittelet nevner Johannes sju ulike utbrudd for vrede. De som rammes er de som har dyrets merke og tilber hans bilde. Men vet du, selv nå er der rom for omvendelse (v. 9)! Sørgelig nok velger de i stedet å spotte Gud (v. 11, 21).

Rekkefølgen på disse utbruddene kan være kronologisk nevnt, men det kan også bety utbrudd av ulikt slag som kommer om hverandre, og som forsterkes i hyppighet og omfang etter hvert, litt slik som riene før en fødsel (se v. 17-18). Der er ting av dette som skjer i våre dager. Men jeg tror oppfyllelsen skjer både i det åndelige og i det naturlige.

Kapittelet er fullt av bilder, og vi kan tolke mye nå, og kanskje har vi rett og kanskje ikke. Det er bare oppfyllelsen som vil åpenbare sannheten bak (Joh.14:29). Og uavhengig av hvilken tolkning vi tror på eller ikke, så er min konklusjon at Gud holder det Han har lovet og Hans plan skjer!

Så hva kan vi ta med oss fra dette litt dystre budskapet i dag? Jo, at uansett hvor tragisk det ser ut rundt oss, hvor mørkt det er, så er der fremdeles rom for omvendelse, og Gud har fortsatt kontrollen. Han har fortsatt all makt. Og så dette da, at Han skal hevne det onde som er gjort mot oss. Derfor kan vi la hevnen ligge, for den er det Han som skal ta seg av. Og da blir hevnen rettferdig!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"I alle brevene sine taler han om disse ting. I de brevene er det noe som er vanskelig å forstå. Og de som er ulærde og ubefestede, forvrenger dette til sin egen undergang, slik de gjør med de andre Skriftene." (2. Pet. 3:16)

Det er ikke bare vi i vår tid som kan ha problemer med Paulus. Selv Peter som levde på den tida, apostel og leder, slår fast at noe av det er vanskelig. Da er spørsmålet mer, hva vi gjør med det vi ikke forstår?

Ei grøft er å bruke det kinkige som unnskyldning til å forvrenge evangeliet. Det interessante her er at Peter sier at de som gjør det, også gjør det med andre deler av Bibelen! Det fører til undergang for dem, sier han. Alt skyldes at de er ubefestet i troen og gir seg av med spørsmål som er for store for dem (Sal.131:1). Kanskje ikke så rart da at Paulus ba om visdom og åpenbaring for de troende, og at de og vi blir rotfestet og grunnfestet i Jesus (Ef. 1:17; 3:17). Det vi ikke skjønner, kan vi la ligge til senere, og heller fokusere på det vi faktisk forstår. Der er mer enn nok i Bibelen til at vi kan tro (Joh. 20:31)!

Og så hender det jo, at når tida har gått ei stund, så er der ting som har skjedd i vårt eget liv, erfaringer, opplevelser, ny kunnskap, som gjør at, at vi skjønner noe som vi ikke skjønte før. Enn så lenge kan det være godt å la det ligge, så kan det få jobbe litt i fred baki der, og så kan vi fokusere på det som vi faktisk forstår og det som vi faktisk klarer å tro på.

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Elisja sendte en budbærer ut til ham og sa: 'Gå og bad deg i Jordan sju ganger, så skal kjøttet ditt bli godt og rent igjen.'"(2. Kong. 5:10)

Na'aman hadde oppsøkt profeten i håp om en guddommelig inngripen mot hudsykdommen sin, så han skulle bli frisk. Svaret gjorde Na'aman sint. Det var ikke dette han hadde sett for seg.

Jeg har opplevd det selv flere ganger. Kroppen har trengt hjelp, vedlikehold eller reparasjon. Svaret fra Gud har som oftest ikke vært et knips med fingrene, men behandlere av ulike slag. Noen ganger har jeg sukka, for jeg skjønte at det ikke ville være nok med én behandling. Og så har jeg bedt: "Please, Gud, kan du ikke bare gjøre det kjapt og billig heller?"

Ofte når Gud gjør noe overnaturlig, skjer det gjennom det naturlige. For Ham er ikke det viktigste om det skjer raskt og enkelt, men om vi er lydige - uansett. Na'aman ble overtalt til å gjøre som han ble fortalt. Han dukket seg alle 7 gangene og ble frisk (v. 13-14)! Gud brukte det helt ordinære vannet til å helbrede ham. Gud kan bruke hva og hvem som helst til å hjelpe oss!

Kanskje har du også bedt om hjelp, og så har Gud sendt hjelp, men ikke den derre overnaturlige inngripen, ikke den quick-fix-greia. Vær du bare lydig og fullfør det som Gud har lagt på deg, så skal du se at der er en helbredelse eller en utfrielse i enden av det.

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.