"La heller ikke Hiskia få dere til å sette deres lit til Herren ved å si: 'Herren skal sannelig utfri oss. Denne byen skal ikke bli overgitt i Assurs konges hånd.'" (2. Kong. 18:3)
Assurs konge, Sankerib, var på hærferd. Han var som ei mektig bølge som veltet fram, kan vi lese (v. 33-34; 19:17-18). Store deler av Guds folk var lett å beseire. De hadde allerede vendt seg bort fra Herren, står det (kap. 16+17). Bare en liten rest holdt stand med Hiskia som leder. Tidene var harde, og fienden fristet dem med velstand og fred - rett nok på hans premisser og mot en liten betaling (v. 27; 31-32). Hvordan klare å stå imot? Og var det noen vits?
Sankerib hånte den levende Gud, Hiskia bøyde kne for den samme Gud. Det ble til utfrielse for Hiskia og hans folk, og et sviende nederlag for Sankerib, (19:1; 14-19; 35-36)!
Fienden i dag er også mektig og sterk, han vinner fram og inntar område etter område. Men Gud er mektigst! La oss følge Hiskias eksempel, bøye oss for Skaperen og be om hjelp og utfrielse, så alle kan erkjenne at Gud alene er Gud!
Ja, la oss nettopp oppmuntre hverandre til å sette vår lit til Herren! Herren skal sannelig utfri oss, vi skal ikke bli overgitt i fiendens hånd. Og om det ser aldri så mørkt ut, så er det dette vi skal løfte fram, for dette er et løfte som står fast!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.