"Mens han fremdeles snakket med dem, se, der var utsendingen nede hos ham. Han kom ned til ham. Da sa kongen: 'Sannelig, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente lenger på Herren?'" (2. Kong. 6:33)

Det var ei fryktelig vanskelig tid. Byen var beleiret, og tidene var harde (v. 5). Eselkjøtt ble solgt som menneskemat, enda det var urent (2.Mos. 13:13). Til og med hodet, den dårligste delen, ble solgt. Due-møkk, enten det var virkelig møkk eller kallenavnet på en næringsfattig og lite appetittlig rett, ble også solgt. Ja, mødre drepte og spiste barna sine, til og med, og det rystet kongen til bristepunktet, kan vi lese (v. 25 &28-30). Han var i ferd med å gi opp: "Hvorfor skulle jeg vente lenger på Herren?"

Men svaret og hjelpen var så nærme! Allerede dagen etter skulle det bugne av mat, står det (7:1)! Og det ble slik! I nattens mørke forvirret Herren syrernes hær. Og ikke bare flyktet de i hui og hast, men de etterlot seg også alt av mat og verdier - mer enn nok til byens befolkning (v. 3-16).

Om ting ser aldri så mørkt ut, så gjelder det å holde fast i håpet om hjelp fra Herren. Han vet hvor nær hjelpa er. Plutselig kan det snu!

Kanskje er du der i dag, at du er i ferd med å gi opp. Det er gått fra vondt til verre. Hvorfor skulle du vente lenger på Gud, her er der liksom ikke hjelp å få... Til deg vil jeg si: ikke gi opp! Gud ser alt, og Han ser allerede bønnesvaret oppfylt. Hold ut! En dag skal du også få se det!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.