"Altså er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og tilhører Guds familie." (Ef. 2:19)

"Slekta er verst" er både en filmtittel og et flåsete uttrykk for at en svigerfamilie og slekta kan være en prøvelse. Én ting er å velge sin elskede og leve godt sammen som par, noe annet er å takle alle de andre som følger med på kjøpet. For noen er det også slik med kristne og menigheten.

Problemet er ikke Jesus eller Bibelen. De lever kanskje godt med begge i hverdagen. Men de kristne eller fellesskapet kan de streve med eller ta avstand fra. Det kan være de sosiale kodene, å trives i kristne settinger, eller å skjønne greia med møter og aktiviteter. Det kan også være all kranglingen, både i media og lokalt, om det som virker som flisespikkeri, eller frykten for å bli satt i bås sammen med de andre. Men alternativet er ikke å kutte ut "slekta", altså menigheten eller de kristne.

I ei bok jeg har om ekteskapet står det: "Ha respekt for din ektefelles familie. Du er selv blitt en del av den." Hvis Jesus er vår elskede, er vi blitt del av en verdensvid familie, og den er mangfoldig og brokete (Matt.12:49-50; Ef. 3:17-19). Men vi kan lære å elske de også!

Og hvis du er der, at du strever med alt det som følger med på kjøpet, når du har valgt Jesus og Bibelen: be Jesus da om å hjelpe deg og elske din nye utvidede familie, og vise deg hvordan du skal forholde deg til dette. Og la oss se etter det beste i hverandre, for der er mye godt å framelske!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.