"Elskede! Hvis Gud elsket oss slik, så skylder også vi å elske hverandre." ( 1. Joh. 4:11)

Den ubetingede og rene kjærligheten som Gud elsker oss med, er ikke naturlig for oss mennesker. Men som troende har vi fått Guds egen ånd til hjelp, og den relasjonen er ment å bære frukt i livene våre, slik som vi kan lese i Galaterne 5 om kjærlighet, glede, fred og så videre (v. 22-23). En som het D. L. Moody tenkte på kjærligheten som Åndens hovedfrukt, og de andre delene som ramses opp, som ulike varianter av kjærlighet.

Han kalte glede for den jublende kjærligheten, og fred for den hvilende kjærligheten. Tålmodighet er kjærlighet satt på prøve, og vennlighet er kjærlighetens utstråling. Godhet er kjærlighet i handling, og trofasthet er kjærlighet på slagmarka. Saktmodighet er kjærlighet i skole, og selvtukt er kjærlighet som øves. Jeg syns det er fint skrevet, og jeg tror han kan ha rett i det. Kanskje kan det være godt å ha disse i bakhodet når vi erfarer selv eller utfordres på den ene eller den andre varianten av kjærlighet.

Johannes snakker om å elske hverandre, altså våre trossøsken. Når vi klarer det, er det et sterkt vitnesbyrd for dem som ikke tror, sa Jesus (Joh.17:20-26)!

Så hvilken av disse kjærlighetene er det du trenger i dag? Eller som du kan gi videre? Er det den jublende kjærligheten, eller den hvilende kjærligheten? Er det kjærlighet satt på prøve, eller er det kjærlighetens utstråling? Kanskje er det kjærlighet i handling, eller kjærlighet på slagmarka? Den er sterk! Eller kanskje var det kjærlighet i skole, eller kjærlighet som øves? La oss grunne litt på det, og se hva det er vi trenger å ha fokus på i dag.

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.