Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
18 prosent av befolkningen blir sint eller svært sint av å tenke på klimaendringene.
– Maktesløshet og tristhet er passive følelser. Sinne er den mest aktive følelsen vi har og klimasinne kan være motiverende, sier forsker Thea Gregersen ved Norce.
Siden 2013 har Norsk medborgerpanel undersøkt folks følelser knyttet til klimaendringer og alt vi forbinder med det.
Maktesløshet og tristhet er de vanligste følelsene, men 18 prosent av befolkningen svarer at de i sterk eller svært sterk grad føler på sinne.
Forsker Thea Gregersen forklarer hva vi vet om klimasinne. Hvem som blir sint, hvorfor, og hva vi kan bruke kunnskapen til.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Etter årevis med sterk motstand gir EU-kommisjonen etter. Det blir likevel ikke forbudt å selge biler med forbrenningsmotor fra 2035.
I Norge er nesten hver tredje personbil elektrisk og av nye biler som har rullet ut fra bilforhandlerne hittil i år er 95 av 100 elektriske.
Men på kontinentet, går elektrifiseringen treigere.
Elbilene utgjorde mindre enn 20 prosent av nybilsalget i årets ti første måneder. Og en ny omdreining i EUs bilpolitikk vil trolig ikke bidra til mer fart i elbilsalget – kanskje tvert imot.
I denne podkast-episoden forklarer Energi og Klimas EU-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin, hvorfor EU-kommisjonen foreslår å myke opp forbudet mot salg av biler med forbrenningsmotor fra 2035 og hvilke konsekvenser dette har for klimagassutslipp og bilindustrien.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Et viktig tema i rapporten handler om utslippskutt i industrien – i lys av kravene for å få CO₂-kompensasjon. Industribedriftene som nyter godt av denne ordningen må nå levere planer om utslippskutt for få løs milliardene fra staten.
Tilnull-rapporten går gjennom planene store selskaper som Equinor, Hydro, Alcoa og Elkem har for å kutte utslipp. Ved siden av transport og oljesektoren er industrien den største utslippskilden i Norge.
I Klimax-episoden diskuterer Anne Jortveit, Lars-Henrik Paarup Michelsen og Anders Bjartnes ordningen med CO₂-kompensasjon for industrien – i lys av informasjonen i tilnull-rapporten.
Panelet er også innom NVEs beslutning om å si nei til havvind knyttet til Goliat-plattformen i Barentshavet, og hva den bebudede nedgangen i oljeaktiviteten vil bety. Den politiske dagsordenen kan bli veldig annerledes når varsler om permitteringer og nedbemanninger kommer.
Episoden ble spilt inn torsdag 11. desember.
Lenker til saker omtalt i denne Klimax-episoden:
Solcellespesialisten konkurs, men ja til solkraftverk langs E6 i Stange.
Tilnull kvartalsrapport 4/25: tilnull kvartalsrapport 4 | 2025 – Norsk klimastiftelse
TU.no om NVEs nei til Goliat-vind og om støtte til nye havvindprosjekter.
TU.no om den forventede nedgangen i oljeaktiviteten.
Rettelse:
Da vi spilte inn denne episoden av Klimax torsdag 11. desember om formiddagen, viste vi til tall om import av småvarer fra Kina som Tolletaten hadde opplyst oss om.
Torsdag ettermiddag oppdaget vi at Tolletaten hadde gitt helt andre tall til E24, og vi henvendte oss på nytt til Tolletaten for å sjekke hva som var det riktige. Fredag 12. desember fikk vi beskjed fra Tolletaten om at tallene vi har fått derfra ikke stemmer.
Tolletaten opplyste opprinnelig at det i perioden januar-oktober i år var ankommet 44,8 millioner slike pakker til Norge. Fredag ettermiddag fikk vi opplyst at det riktige tallet er 9,7 millioner for perioden januar-november. Dette er en økning på 77 prosent målt mot hele importen i fjor.
For ikke å spre uriktige tall i podkasten, har vi valgt å klippe ut den sekvensen der vi viser til tallene fra Tolletaten og kommenterer disse. Vi beklager at vi har formidlet feil tall til de som lyttet på podkasten vår fredag 12. desember før klokken 16:00.
Vi kommer tilbake til saken i kommende utgaver av Klimax.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Partiene på rødgrønn side har blitt enige om innholdet i Statsbudsjettet for 2026. Hva får det å si for klimagassutslippene og den grønne omstillingen av Norge?
Etter en intens start på den politiske uken, der MDG truet med å felle Støre om Arbeiderpartiet ikke kom dem i møte, er uenigheter nå ryddet av veien og AP, SP, SV, Rødt og MDG har samlet seg om statsbudsjettet for neste år.
I denne Klimax-episoden diskuterer Anders Bjartnes, Kirsten Å. Øystese og Lars-Henrik Paarup Michelsen det viktigste innholdet i budsjettet sett med klima- og energibriller, det politiske spillet og hvilke partier som kom best ut av det.
Episoden ble spilt inn torsdag 4. desember.
Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn:
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hvis kaos og dramatikk best beskriver budsjettforhandlingene i Norge, er det verken enklere eller mindre dramatikk rundt EUs langtidsbudsjett.
En uendelig liste av medlemsland, kommisærer og partimedlemmer har sterke meninger om prioritering i en budsjettprosess som varer i opptil to år. Kampen om EUs langtidsbudsjett er en budsjettkamp uten sidestykke.
– Det er i langtidsbudsjettet de langsiktige rammene for hva EU skal være, legges. Det forklarer hvorfor diskusjonene er så intense, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.
Hva er EUs langtidsbudsjett og hvorfor er det viktig?
Hvorfor er det så ulikt syn på hva som er et for stort, et for lite eller et akkurat passe stort budsjett?
Hvor står kampene?
Og vil et større og grønnere budsjett redde eller kneble Europa?
Det er tema i denne podkast-episoden.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Ap vil ikke gi miljøpartiene MDG og SV «noe» på olje i budsjettforhandlingene, men kabinettspørsmål er vel uaktuelt? Hva skjedde på klimatoppmøtet COP30 som er relevant for Norge nå?
Vil MDG og SV få gjennomslag for letestans og utfasingsplan? Eller noen mildere varianter? Foreløpig ser det håpløst ut, og det er uklart om miljøpartiene vil bryte.
I denne Klimax-podkasten snakker vi om disse forhandlingene, og vi trekker paralleller til klimatoppmøtet COP30, som landet lørdag 22. november.
Dessuten er vi innom Equinors høstkonferanse og debatten om elektrifisering i Stortinget. Det pågår nok en kamp om elektrifisering av Melkøya og av sokkelen. Er Frp jokeren?
I denne episoden – som er tatt opp rundt lunsj torsdag 27. november – hører du:
Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.
Energi og Klima er nettavisen til Norsk klimastiftelse.
Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn:
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
– Jeg kan ikke se på klimatoppmøtet COP30 som noen seier, sier Christian Bjørnæs, kommunikasjonsdirektør i CICERO Senter for klimaforskning.
Tilbake i Norge etter å ha fulgt klimaforhandlingene i Belém i Brasil, konstaterer han at det kom lite ut av årets klimatoppmøte som bringer verden nærmere å nå målene i Parisavtalen.
– Det er de store fremvoksende økonomiene og oljeprodusenter som Saudi-Arabia, Gulfstatene og Russland som har aller mest grunn til å være fornøyde, dessverre. Det er ingenting etter dette møtet som tilsier at de ikke skal kunne produsere like mye olje som før eller ikke forbruke like mye kull som før, sier Bjørnæs.
Den største seieren for land som ønsker å motarbeide den globale klimaomstillingen er fraværet av forpliktende diskusjoner underveis om hvordan alle land skal bidra til utslippskutt.
Likevel er det ikke helsvart, og Bjørnæs trekker frem to grunner til optimisme etter COP30.
– Mange av de fattigste og sårbare landene ser at flere land må påta seg forpliktelser om vi skal nå målene i Parisavtalen. Dette er nytt og endrer dynamikken. I tillegg er jeg optimistisk til det frivillige initiativet om veikart for utfasing av fossil energi. Det har potensial til å kunne bli viktig, sier han.
Hør Christian Bjørnæs oppsummere klimatoppmøtet COP30 i denne podkast-samtalen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Er det best for folk i distriktene å få billigere bensin, eller bør staten heller gjøre elbilene i grisgrendte strøk rimeligere? Hvor stor er egentlig folks støtte til oljesektoren? Dette og mer kan du høre om i ukens Klimax.
Først i denne episoden av Klimax sveiper vi innom Stortingets budsjettforhandlinger og et intervju Klassekampen har med Trygve Slagsvold Vedum denne uken. Partilederen i Senterpartiet vil senke avgiftene på bensin og diesel for å gjøre det billigere for fossilbileiere i distriktene. I Klimax får du presentert et alternativt regnestykke.
Så handler det om at nordmenn ifølge en ny undersøkelse er rekordpositive til oljenæringen. I Klimax får du nyanser og kritisk blikk på det såkalte Klimabarometeret til Kantar.
Vi diskuterer også det store lobbyløpet som er på gang for at oljenæringen skal slippe unna CO₂-avgiften på sokkelen. Hva dreier dette seg om i klartekst? Og finnes det grep som kan gjøres for at oljenæringen skal bidra mer inn i klimaomstillingen?
Og så er vi innom landbruket og forrige ukes sak om at forsøket med metanhemmere i fôr er stanset, noe som skaper trøbbel for landbruksnæringens mulighet til å nå klimamålene. Hva skal næringen gjøre nå? Bonde- og småbrukarlaget krever nye forhandlinger om klimaavtalen landbruket har med staten.
Og som vanlig får du klimax og antiklimax.
Med i denne podkasten er:
Elise Mangersnes er teknisk ansvarlig.
Episoden er tatt opp torsdag 20. november.
Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I oktober slapp Norge med skrekken. Vi fikk unntak fra EUs nye toll på stål. Denne uka gikk det ikke like bra.
Tirsdag ble det klart at EUs nye toll på ferrolegeringer også rammer Norge.
Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin forklarer hva som skjedde i kulissene da EUs medlemsland vedtok at Norge ikke skulle skånes mot EUs nye toll på ferrolegeringer, hvorfor andre industrivarer kan stå for tur og hvilke konsekvenser toll-spliden kan få for Norges forhold til EU fremover.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Det er klart for forhandlinger i Stortinget mellom de rødgrønne partiene og Arbeiderpartiet. Motsetningene er store blant annet når det gjelder CO₂-avgift på bensin og diesel.
Budsjettforhandlingene i Stortinget er en av sakene som drøftes i denne utgaven av Klimax. Blant de mer prinsipielle spørsmålene er om økte CO₂-avgifter på bensin og diesel skal kompenseres med lavere veibruksavgift. Dette er Senterpartiet for, SV og MDG imot.
Vi diskuterer også at EU trolig innfører toll på norske ferrolegeringer og spør om dette vil gi økt press på Norge når det gjelder innføring av EU-direktivene som ble satt på vent i vår.
En sak som har fått stor oppmerksomhet denne uken er at det inntil videre er satt stopper for innblanding av metanhemmere i kufôr. Dette er et klimatiltak som det var store forventninger til, men motstanden har også vært stor – blant annet på grunn av rapporter om negative virkninger for dyrehelsen i Danmark.
Den store saken på den internasjonale arenaen denne uken er at Det internasjonale energibyåret IEA har presentert sin årlige rapport, og i Klimax drøfter vi noen hovedpoenger i rapporten. Årets IEA-rapport inneholder det vi kan kalle Donald Trumps drømmescenario, nemlig fortsatt vekst i olje, kull og gassforbruket – og dermed utslippene – helt frem til 2050. Et annet scenario viser at «peak demand» er nær forestående både i olje og kull, mens gass er mer usikkert.
Med i denne podkasten er:
Podkasten er tatt opp torsdag 13. november.
Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Kina står for 32 prosent av verdenes CO2-utslipp. Kina er verdens største forbruker av kull, verdens største produsent av sement og verdens største utbygger av fornybar energi. Kina er både verst og best. Så hva er status for Kinas klimaomstilling?
I denne podkastepisoden forklarer forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Jan Ivar Korsbakken, hva som skjer med utslippene, kullet og fornybarveksten i Kina.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Norske klimagassutslepp fell, sauer slepper ut mindre enn vi tidlegare har trudd, og norsk industri planlegg milliardar i nye klima- og energisparingstiltak.
Bakgrunnen er at SSB nyleg har lagt fram utsleppstala for 2024, og at Miljødirektoratet har godkjent industrien sine planar for kutt i utslepp og betre energibruk. Dette heng saman med at bedrifter som får CO₂-kompensasjon, heretter må bruke minst 40 prosent av støtta på slike tiltak.
Til saman planlegg norske industriverksemder å bruke rundt 30 milliardar kroner på nye klima- og energitiltak, ifølgje regjeringa.
– Det er betydeleg, men det skulle òg berre mangle. Industrien får enorme summar i CO₂-kompensasjon. Eg meiner alt burde gå til klima- og energitiltak, seier Anne Jortveit.
Episoden er òg innom Stortinget sitt nei til auka skatt på småkraftverk – og EUs nye klimamål. Kva vil det få å seie for Noreg? Og har dei som meiner at vi bør justere ned våre eigne klimaambisjonar, eit poeng?
Som alltid kårar vi vekas klimaks og antiklimaks.
Med i denne podkasten er:
Podkasten er teken opp torsdag 6. november.
Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Onsdag 5. november vedtok EUs sitt nye klimamål for 2040.
– Innad er det stor uenighet om klimamålet er ambisiøst, men utad presenteres målet som et ambisiøst mål som gjør at Europa bevarer lederskapet i klimakampen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hva koster Norges medlemskap i Acer? Hvor mye hadde Norgesprisen gitt hver husholdning om pengene ble delt ut på den måten? Svarene får du i ukens Klimax.
I denne ukens Klimax har vi sett nærmere på en del av spørsmålene som opposisjonen på Stortinget har sendt Finansdepartementet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Dette er en meget god kilde til faktainformasjon, men forteller også mye om sakene partiene vil profilere.
Frp er på jakt etter «grønn sløsing» og vil vite hva satsingen på karbonfangst og -lagring har kostet siden 2005. Svaret: 39 milliarder kroner, men også seks milliarder i inntekter.
Senterpartiet er som kjent mot norsk deltakelse i EUs energibyrå Acer og vil vite hva kontingenten koster. Svaret: 6,7 millioner ved dagens valutakurs.
Det er mange spørsmål om CO2-kompensasjon, Norgespris, og andre viktige saker. Fordelt per husholdning, ville pengene som går til Norgespris gitt nesten 6000 kroner til hver husholdning i Sør-Norge, har MDG fått vite.
Utover statsbudsjettet snakker vi i denne ukens Klimax om Norsk klimastiftelses nye rapport om Equinor. Vi snakker om Strasbourg-dommen i klimasøksmålet, og om den nye rapporten «Klima i Norge» som forteller om klimaendringene i Norge frem mot år 2100.
I denne ukens Klimax hører du:
Podkasten er tatt opp 30. oktober.
Lytt til Energi og Klima i Spotify, Itunes eller Podbean
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Silva Green Fuel tror fremdeles Norge har en unik mulighet til å produsere biodrivstoff fra flis, kvist og bark. Men selskapet har dårlig tid. Uten nye investorer, er det kroken på døra.
Norske klimagassutslipp har gått ned seks år på rad.
Det er flere grunner til at utslippene synker. Vi elektrifiserer sokkelen. Vi elektrifiserer bilparken og vi blander inn stadig mer biodrivstoff i det fossile drivstoffet.
Bruk av biodrivstoff er blant klimatiltakene som har bidratt mye til at utslippene synker.
Fordelen med biodrivstoff er at all bruk av biodrivstoff teller som null utslipp i klimaregnskapet. Men biodrivstoff er på ingen måte problemfritt. Produksjonen av biodrivstoff fører til utslipp, nedbygging av natur og det kommer i konflikt med matproduksjon.
Nesten alt biodrivstoff i Norge er importert. Mye kommer fra Kina og USA og er laget av frityrolje og slakteavfall.
Det har vært et politisk mål at Norge skulle satse på egen produksjon av bærekraftig biodrivstoff fra skogsråstoff.
For to år siden så det lovende ut. Norge hadde to store biodrivstoffprosjekter under utvikling. Det ene var Silva Green Fuel i Asker og det andre var Shell sitt Biozin-prosjekt i Åmli. Begge hadde en ambisjon om fullskala biodrivstoffproduksjon innen 2025/2026.
Sånn gikk det ikke.
Silva Green Fuel mener de har et unikt produkt, men trenger to år til med utvikling og de trenger minst én investor inn på eiersiden.
Shell trakk seg ut i 2023. Equinor overtok lokasjonen i Åmli i 2024, men har rykket tilbake til start og en eventuell investeringsbeslutning kan tidligst tas i 2028/2029.
Så hva har skjedd? Hva er status for det som var to veldig lovende biodrivstoffprosjekter for to år siden? Og kan Norge fremdeles ta en ledende posisjon i produksjon av biodrivstoff.
Joakim Sværen, administrerende direktør i Silva Green Fuel, Magnus Frantzen Eidsvold, pressetalsperson i Equinor og Duncan Akporiaye, forskningsdirektør ved Sintef og leder ved FME-senteret Bio4Fuels er med i denne ukas podkastepisode om status for norsk biodrivstoffproduksjon.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Oljebransjen svikter klimamål, men det er greit for regjeringen. Er det så farlig, da? Kanskje oljebransjen også skal få slippe unna CO2-avgift?
Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett forrige uke, og der finnes det enormt mye informasjon om alt som skjer (og ikke skjer) på klimafeltet. I denne ukas Klimax snakker vi blant annet om:
Produsent: Elise Mangersnes
Her finner du lenker og bakgrunn om noe av det vi snakket om i dagens episode.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Det er en hektisk møteuke i EU denne uka. EUs energiministre vedtok mandag tidspunkt for utfasing av russisk gass. Tirsdag vedtok EUs klimaministre EUs posisjon i forkant av klimatoppmøtet COP30 i Brasil. Torsdag møtes EUs stats- og regjeringssjefer til halvårlig toppmøte. Det er et møte som blant annet vil vise hvor godt EU klarer å stå samlet - ikke minst i en tid der USAs president Donald Trump ser seg tjent med å skape splid innad i unionen.
USA gikk hardt ut og klarte få nok land, inklusiv EU-land, til å stemme for forslaget om å utsette beslutningen om innføring av et klima-rammeverk for internasjonal skipsfart, forrige uke. Og i kampen mot EUs bærekraftsregler har USA dannet allianse med Qatar.
– Det koster lite for Trump å skape splid mellom EUs medlemsland, men det koster mye for unionen å stå samlet imot Trumps angrep. I klimapolitikken ser Trump at det er en sårbarhet, og det er kjempefarlig for Europa, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hva får statsbudsjettet å si for Norges mulighet til å omstille og kutte utslipp? Hvilke klima- og energisaker får mest å bety for oss innbyggere? Hør mer i ukens Klimax.
Norge må bruke 15 milliarder på FN-kvoter for å levere på 2030-målet under Parisavtalen. Og; Samlet strømstøtte koster 11,5 milliarder. Men regjeringen sørger også for å ta inn penger, CO₂-avgiften skal trappes opp til 3 400 kroner i 2035.
Denne ukens Klimax er en statsbudsjett-spesial, der er vi innom blant annet høyere bensinpriser, dyrere elbiler, CO₂-avgift på gjødsel og økt støtte til energieffektivisering – og også nyheten om at Klimainvesteringsfondet ennå ikke får et lovet løft.
Dessuten dukker det opp et forslag om å innføre et eget «elbilstipend» til folk i grisgrendte strøk. Og; Mens regjeringen på bare ett år vil bruke mer i strømstøtte enn det koster å bygge en skipstunnel på Stad, viser budsjettet for 2026 at Aker BP byr på en overskridelse på Yggdrasil-prosjekt på nesten 50 milliarder kroner.
I denne ukens Klimax hører du:
Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig.
Podkasten er tatt opp 16. oktober.
Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:
Energi og Klima: Statsbudsjettet: De viktigste klimasakene.
Energi og Klima: Regjeringen vil kjøpe internasjonale kvoter for å sikre oppnåelse av klimamålet for 2030.
Nationen Raser mot kunstgjødselavgift: – Naivt og sprøtt.
Financial Times: How mega batteries are unlocking an energy revolution.
TU: Oljeskattepakke-prosjektene har blitt mer enn 115 milliarder dyrere.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I 2024 gikk litt mer enn én prosent av strømmen i Norge til datasentre. Forbruket kan mangedoble seg på få år. Hvilke konsekvenser har det?
– Det som er en realitet, er at det blir mer krevende å avkarbonisere energisystemet nå etter denne datasenter-revolusjonen. Det er det ikke tvil om. Men selv om jeg synes klimamål er viktigere å bruke strøm på enn kattevideoer, er det problematisk om vi skal forby lovlig næringsvirksomhet, sier Magnus Korpås, Professor ved Institutt for elektrisk energi, NTNU.
Korpås er gjest i denne podkasten og forklarer hvilke konsekvenser det har at Norge på kort tid har blitt et attraktivt land for alle som vil bygge datasentre, og hva vi kan og ikke kan gjøre med det.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Motstanden mot elektrifisering + nye navn i Energi- og miljøkomiteen.
Nå er det bestemt hvem som skal sitte i Energi- og miljøkomiteen! Mani Hussaini (Ap) skal lede komiteen, sammen med nestlederne Tor Mikkel Wara (Frp) og Lars Haltbrekken (SV). Panelet kommenterer den nye komiteen – og kommer med noen forventninger og anbefalinger.
Panelet tar også opp diskusjonen om elektrifisering av sokkelen – og Frps motstand mot elektrifisering av samfunnet mer generelt. Forstår Frp at partiet i praksis motarbeider oljebransjen? Og blir det bare omkamper i klimapolitikken framover?
Denne uka kom den nye kvartalsrapporten fra Til null. Den forteller hvordan det går med omstillingen bort fra klimagassutslipp i Norge. Hva skjer for eksempel innenfor solenergi?
Podkasten byr også på ukas klimax og anti-klimax!
Denne ukas podkast-team er:
Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig.
Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn finner du her: https://energiogklima.no/podkast/frps-kortslutning/
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.