Finnes det mennesker som takler livets vanskeligheter på en bedre måte, fordi de er født sånn?

Kanskje det er det, svarer Marcus. Men husk at også mental trening kan gjøre deg mer robust, tenk på toppidrettsutøvere.

Det er stor spenning i Generasjonsbroens lille redaksjon om dagen. Tvillinger er snart på vei og Lena har flyttet inn for å hjelpe til.

Med August på halvannet år fra før, skal det ikke stikkes under en stol at de lurer litt på hvordan i alle dager dette skal gå.

Nettopp derfor er dagen tema aktuelt. 

Lena tenker tilbake og syntes hun var altfor ettergivende med egne barn. Hun synes det er lettere å tåle August sine opp- og nedturer.

I eksponeringsterapi blir man eksponert for det man tåler og makter aller minst, men alltid innenfor ditt eget toleransevindu.

Dette kan man også tenke når det gjelder barn, men sørge for at det hele tiden også er aldersadekvat, mener Marcus.

Vi skal prøve å pushe barna våre til å gjøre det beste de kan, ut fra de forutsetningene de har. Det gir mestringsfølelse- og glede.

Bare tenk hva ungdom og voksne folk som gir opp ved første lille hindring trenger. De trenger ofte et lite dytt, for å finne sine egne ressurser til å mestre livet. For livet består av både opp- og nedturer.

Det sies at 25 % av befolkningen kommer til å oppleve en depresjon i løpet av livet. Hva kan du gjøre selv for å ikke havne der?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På samme måte som Lena ikke var emosjonelt forberedt da barna flyttet hjemmefra, er hun ikke forberedt på at julefeiringen, slik hun kjenner den, nå også er forbi.

For når de voksne barna får egne barn eller samboere og det i tillegg er en haug med skilsmisser på alle kanter i foreldregenerasjonen…ja, da er det duket for kaos.

Puslespillet er vanskelig å legge. Det går ikke opp uten å skuffe noen, sier Marcus.

Lena har vært skilt i mange år og har derfor har feiret jul med barna annet hvert år, men dette er annerledes, sier hun. For de unge voksne skal skape sine egne tradisjoner, kanskje det blir flere år uten en julaften sammen?

Med denne episoden ønsker Lena og Marcus alle lyttere en riktig god jul og et godt nytt år. For alt vi vet, er tvillingene ute før neste episode. Følg med, følg med!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun har løsrevet seg emosjonelt fra sine nære slektninger. Og nå lever hun mye bedre med det enn da hun fortsatt brukte mye energi på å ønske, gruble og håpe, skriver en kvinne til psykolog Frode Thuen i Aftenposten. Videre skriver hun: «Er det på tide å gi likegyldighet en ny status? Egentlig mener jeg det ikke som et spørsmål, men som en erkjennelse. Samtidsdiskursen omtaler forsoning som alternativ til tilgivelse i møte med urett. Men hva med å vurdere likegyldighet som et tredje alternativ?»

Marcus er veldig skeptisk til dette. For er det ikke en mellomting mellom det dramatiske bruddet og en emosjonell likegyldighet? Er ikke likegyldighet en slags apati, spør han. Hvis en nær person trigger deg på noen områder, har du et valg på å minimere den personen til kun dette. Eller du kan fokusere på andre kvaliteter dette mennesket har, mener han.

Samtalen mellom Lena og Marcus i denne episoden går fra å dissekere ordet likegyldighet, videre til forsoning og tilgivelse. For Lena kjenner seg igjen i hva denne kvinnen skriver om. Hva med å finne alternativer, spør Marcus. Hva med å heller fokusere på å gjøre seg selv mer robust i møtet med vanskelige situasjoner, ikke ta alt så personlig, spør Marcus.

Brobygging pågår for fullt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generasjonsbroen har fått en mail fra en lytter som de syntes var spennende. Lytteren mente at det nå virket helt vanlig at voksne barn prøvde å belære eller oppdra sine foreldre. Før var det jo slik at barn skulle lære av voksne, men nå virker det omvendt, undret hun.

Hun ønsket Marcus og Lena skulle diskutere dette fenomenet.

Er det som en del av samfunnsånden at vi i Vesten ser ned på alt den eldre generasjonen representerer? At det fører til at vi kun ser på de unge som noe som har verdi, lurer Marcus på.

Tenk hva dere går glipp av, sier Lena. Dere tror dere vet best og kan alt. Og kanskje dere også kan mye mer enn vi kunne på samme alder. Men erfaringen har dere jo ikke. 

Bygget vi bro nå, svarte vi på lytterens spørsmål, lurer Marcus på. Det ble uansett en fin samtale om generasjoner, mener Lena. 

Og akkurat det er jo meningen med Generasjonsbroen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I begynnelsen av Knut og Lenas forhold og de var ute på date, droppet gjerne Lena dobesøk, fordi hun visste at Knut sannsynligvis havnet i prat med halve restauranten før hun kom tilbake. 

I dag er dette en av egenskapene hans hun setter høyest.

I denne episoden har hun invitert ektemannen i studio og de snakker om det å være åpen for fremmede mennesker rundt seg.

Paret blir vennskapelig ertet av sine nære venner for å være altfor positivt innstilt til alle og enhver. 

Jeg er full av fordommer, sier Knut. Men hver gang jeg utfordrer dem, oppdager jeg at jeg tar grundig feil. 

Vi er jo ikke redd for å vise vår egen sårbarhet, noen av oss, sier Lena. Det gjør kanskje at andre tør å vise oss det samme.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena har lenge ønsket seg denne spesielle gjesten i studio. Svigerfaren hennes, Paul Røthe, fyller 90 år om få uker.

Han er også et inspirerende forbilde for Lena, alltid nysgjerrig og åpen for nye perspektiver.

Hvordan får du det til, lurer Lena? 

Det gjelder å lære seg resignasjonens kunst. Stikke fingeren i jorda og akseptere ting som de er. Jo eldre jeg blir, jo viktigere blir det å delta aktivt i livet rundt seg. Ikke tenke på alt man ikke lenger kan gjøre, gi opp og finne den raske veien til TV og godstolen, svarer Paul.

For det er trist å møte gamle, forstokkede mennesker som har ment én ting hele livet, uten evne til refleksjon og nye perspektiver.

Det prøver jeg å kjempe aktivt imot, ved å holde topplokket i sving, sier han.

Paul er med i flere diskusjonsfora. Noen av dem har et bredt aldersspenn, men på tenketanken på Bogstad er det flest eldre mennesker, forteller han.

-Der har vi klare regler for at vi ikke skal holde på å klage over alt mulig. Heller spørre seg selv, hva kan jeg gjøre ut av alderdommen. Hvordan kan jeg finne løsninger, være kreativ og konstruktiv i eget liv.

Paul forteller også om en fin og aktiv barndom på gård og om faren som ble tatt i fangenskap og sendt til Tyskland under krigen. 

-Barndommen skulle ikke være risikofri, slik jeg har inntrykk av at mange foreldre tenker i dag at den skal være. Vi regnet med litt skrubbsår og småskader, det var en del av den frie leken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan bli en tilfreds forelder, spør Lena i denne episoden.

Marcus er sliten. Småbarnsliv, kjæreste med bekkenløsning, flytting og oppussing, alt på en gang, tærer på. 

Men midt oppi dette er han mer fornøyd med livet enn han noensinne har vært.

Marcus elsker A4-livet, og akkurat det hadde han ikke trodd.

Han holder en del foredrag om selvivaretakelse. Å ta vare på seg selv også i krevende livssituasjoner er veldig viktig.

«He who has a why, can handle any how» Hvis du har en mening med det du driver med, så kan du holde ut så enormt mange belastninger, sier Marcus. De fleste trenger å være trengt, og akkurat nå trengs jeg mer eller mindre hele døgnet, sukker han tilfreds.

For selv om kroppen til Marcus akkurat nå sier stopp, tåler han å fortsette, nettopp fordi han kjenner at han trengs.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det å kunne si det du tenker?

Kanskje det er sånn at for å være fri, må du være fri fra noe. Akkurat som når du kjenner lykke, må du også ha kjent på hvordan det er å være ulykkelig, undrer Marcus. Er det noe med kontrastene i livet, som gjør at du også blir mer bevisst?

Samtalen i denne episoden blir fort politisk. Marcus og Lena er innom politikere som juger, retten til selvbestemt abort og ytringsfriheten som er under press. De lurer begge på om generasjonene tenker forskjellig, fordi verdenssituasjonen nå synes mer urolig. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor adresserer vi problemene vi har selv eller i en relasjon, et annet sted enn der det hører hjemme?

Er dette en menneskelig reaksjon for å slippe å ta ansvar, slippe å gjøre endringer eller slippe å konfrontere seg selv eller den man strever i relasjon til? 

Disse spørsmålene er utgangspunktet for denne episoden av Generasjonsbroen. Ganske raskt styres samtalen inn på baksnakking og sladring. Marcus mener det kan handle om at mange er så konfliktsky, at de heller baksnakker enn å konfrontere rette person med et problem eller en bekymring.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus er ikke redd for konflikt og uenighet. Det er derimot Lena.

Hva driver ham og hva stopper henne?

Hvis ikke folk tåler hele meg, så er det jo ikke en ærlig relasjon, mener Marcus. Han liker veldig godt å snakke med folk som er uenige med ham.

Hvordan håndterer du kritikk dersom du er så redd for uenigheter, Lena, spør Marcus. Og hva er du egentlig så redd for?

Lena mener hun er preget av det manglende rommet for en ordentlig samtale i kommentarfelt eller sosiale medier. At dette kanskje har gjort at hun ikke alltid lytter etter hva som faktisk blir sagt rundt bordet hjemme heller.

Man unngår ofte å si noe, for å opprettholde en umiddelbar harmoni. Men hva vil skje etterpå, det kan i det lange løp skape store, betente konflikter.

Samtidig er det viktig at vi er enige om en del grunnprinsipper i samfunnet vårt, sier Marcus.

Vi må tørre mer. Vi må si hva vi mener, selv om vi er uenige. Og dersom flere hadde turt å si hva de mente, hadde vi kanskje sett at det står litt annerledes til enn slik det blir fremstilt i mediene?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena og Marcus prøver i denne episoden å lete etter noen svar på vanskelige verdispørsmål. For hva har skjedd i landet vårt på veien mot et mer sekulært samfunn. Har vi mistet meningen med livet? Har vi mistet noe av felleskapsfølelsen? Hva gjør dette med oss?

Kanskje det er slik at terapeuter er det nye presteskapet. Det er terapeuter nå som sørger for guiding og veiledning i livet, lurer Marcus. 

For vi mennesker trenger jo en slags mening, vi er dessuten flokkdyr og trenger hverandre. Hvis vi ikke har religiøse skrifter å forholde oss til, hvem skal hjelpe oss å finne retningen?

Fra religion, kommer duoen raskt over til kulturkonflikter gjennom innvandring. Og fra innvandring til viktige spørsmål rundt likestilling og kvinnesak. Spytter man på kvinnene som har kjempet frem rettigheter, hvis vi tar andre valg basert på den enkeltes verdier? Som for eksempel å jobbe mindre og være mere hjemme når barna er små, undrer Marcus. 

Lena er lei av følelsen av å bli dyttet i en grøftekant bare ved å stille spørsmål rundt disse emnene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ett barn er ett barn. Men to barn er som ti, sies det. Hva hvis det andre barnet viser seg å være to, spør Marcus i denne episoden. For om få måneder skal Marcus bli trebarnsfar. Tre barn under to år, sukker han. 

Og Lena, hun bare ler.

Dette tar oss til denne episodens tema i Generasjonsbroen: Forventninger!

Hva kan man forvente av besteforeldre, av partneren, av venner? Lena har lest om alle besteforeldre som ligger på stranden med paraplydrinker, i stedet for å bistå barna i deres travle liv. Men hun er som vanlig litt dobbel på dette. For er det virkelig hennes jobb? Hva med når du blir gammel og trenger hjelp, spør Marcus. Er det min jobb?

Duoen er en tur innom sjekkemarkedet også. Det er jenter som sitter og velger ut, sier Marcus bestemt. Partneren skal helst være høyere utdannet, ha god inntekt og være en intellektuell kapasitet. I tillegg til det idiotiske høydekravet! 

Lena kjenner seg ikke igjen i noe av dette.

Hva med venner, undrer hun. Hva kan vi forvente av dem?

Vi må sørge for å ha en forventningsavklaring i alle relasjoner konkluderer de med. 

Det er kanskje lettere sagt enn gjort?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva betyr det å være selvutslettende? 

Marcus opplever ofte at særlig kvinnelige klienter kommer i terapi og ikke lenger vet hvem de er.

Mange mennesker som sliter med å ta egne behov på alvor, sliter også gjerne med grensesetting. 

En av de største barrierene for å i det hele tatt sette en grense er følelsen av å gjøre «noe mot den andre» I stedet for å tenke at du faktisk gjør det for deg selv og andre, forklarer Marcus.

Konsekvensen av å over lengre tid ikke fremme dine egne behov, vil en eller annen gang føre til en identitetskrise. 

Hvis du ikke drypper underveis med det du sitter inne med, så vil det til slutt ble en reaksjon som er helt uproposjonal med situasjonen som kanskje utløser en konfrontasjon.

Frykten for den dårlige stemningen, og oppretteholdelse av sosial harmoni, gjør at mange er villige til å gå svært langt for å ikke si eller gjøre det man faktisk ønsker eller vil.

Folk som skårer lavt på medmenneskelighet (big five-teori), finner seg dessverre gjerne en av dem som skårer svært høyt. De som skårer for høyt er det perfekte offer for kontroll.

Og så er det selvbedraget. Selvbedrag gjør at du ignorerer den lille stemmen som sier at det du gjør eller sier ikke er greit

Selvdraget gjør at du ikke kommer deg videre og kan reparere vansklige situasjoner du kanskje har utsatt noen for.

Selvbedraget gir deg et forvrengt bilde av virkeligheten for å unngå ubehagelige følelser.

Det kreves dyp er kjennelse og hardt arbeid for å jobbe seg ut av selvbedraget, det er en sterk forsvarsstrategi.

.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De siste ti årene av morens liv, hadde Lena ingen kontakt med henne. Det var en tung avgjørelse å ta, forteller hun i denne episoden. Likevel fikk hun det veldig mye bedre i det avgjørelsen ble tatt.

For er det kanskje slik at lista for et brudd med en av de nærmeste ligger altfor høyt? Skal man risikere sin egen helse for å oppretteholde en kontakt som er destruktiv, fordi det er et nært blodsbånd? Både Marcus og Lena har noen tanker om dette.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skal egentlig til for at en unnskyldning oppfattes som et ærlig forsøk til å gjøre opp for seg?

I ukens reprise av Generasjonsbroen diskuterer vi nettopp dette. For har vi ikke alle kjent noen ganger at en unnskyldning bare føltes hul og uten verdi?

Marcus bruker faget sitt og forklarer oss de forskjellige trinnene det kan være viktig å tenke på for å reparere etter en krangel eller konflikt.

Lena har en haug med spørsmål rundt dette. 

Lena forteller også om den gangen hun spurte barna om de hadde opplevelser der de hadde tenkt at "dette skal jeg aldri ta med meg hvis jeg en gang selv får barn"

Svarene hun fikk var svært overraskende.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det godt å ha pliktfølelse eller kan den rive i stykker den gode relasjonen?

Kan vi kommunisere på en annen måte enn å klage på manglende kontakt? 

Lena får frysninger bare tanken på at noen skal ha kontakt med henne av pliktfølelse.

Hun vil at all kontakt med henne, kun skal handle om glede og overskudd. 

Marcus setter i denne episoden skapet på plass.

Og Lena skjønner at hun har tatt med meg litt for mye av den gamle, tunge ryggsekken. 

For, som Marcus sier, det er faktisk godt å kunne gi tilbake!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har du kjent den dirrende irritasjonen over skulderen hvis du prøver å gjøre noe på mobilen og en av de unge rister på hodet? Har du følt at de tenker at den eldre generasjonen er helt ute, at de er hjelpeløse? Det har Lena også kjent.

Dette vil Marcus og Lena diskutere i denne episoden.

Kan de komme frem til en løsning som gjør det lettere for de eldre og kanskje også for de yngre? Kanskje må vi begge to være villige til en liten endring?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har Lena invitert mannen sin Knut på besøk i studio. De ble besteforeldre for første gang begge to, da August ble født i mars 2024. De har ulike erfaringer fra egen oppvekst og i denne episoden forteller Knut om sine to besteforeldrepar og hva de betydde for ham. Hans mormor var kun 46 år da Knut ble født og hun ble en svært nær person, han får fremdeles tårer i øynene når han snakker om henne. 

Samtidig kom August til verden kort tid etter at Knut hadde mistet sin sønn Axel. Etter svært mange år som omsorgsperson, dras han imellom behovet for å være sammen med August hele tiden og behovet for å være fri, gjøre det han vil. Det samme tenker Lena, men tanken gir henne dårlig samvittighet. 

Hvordan balansere i dette, drøfter de i episoden.

Om en uke skal den lille familien flytte inn sammen med Knut og Lena. De har solgt leiligheten og skal bo hos dem til de finner et nytt sted å bo. Hvordan skal dette gå, lurer Lena på. De kommer til å skjønne hvorfor de flyttet hjemmefra, ler Knut.

På torsdager fremover kommer Generasjonsbroen til å republisere de mest populære episodene våre. Til glede for nye lyttere som ikke har vært i gjennom alle episodene våre, og kanskje også et hyggelig gjenhør for trofaste lyttere? Når den lille familien så er på plass, setter vi i gang igjen med nye og spennende temaer!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

August er som regel en blid og glad gutt. Han forstår nesten alt vi sier til ham, men sier ikke så mange ord selv ennå. Han har ikke lært seg å si nei, men derimot sier han ivrig ja til nesten alt vi foreslår.

Men, det er et men: Han har begynt å bite og slå. Dette uroer Marcus, selv om studier viser at det er helt normalt. Han har nemlig hørt en podkast der noen av tallene er skremmende hvis barnet ikke blir avlært slik oppførsel. I alle fall før skolestart. 

Har jeg herjet for mye med ham, lurer han på.

Men Lena har lest en av sommerens saker i Aftenposten, der psykologspesialist Line Marie Warholm kommer med et annet utsagn: At barn som lekeslåss blir mindre aggressive enn de som ikke gjør det. Hun henviser til psykolog Nils Eide-Midtsand som har skrevet boken «Boltrelek og lekeslåssing». Han hevder sågar at slik lek har viktige funksjoner i barns utvikling, både emosjonelt, sosialt, kognitivt og fysisk.

Da barna til Lena var små, var det lite rom for herjing og lekeslåssing. Det var først da hun flyttet sammen med Knut, hun skjønte at det kanskje ikke bare var bra hvordan hun alltid stoppet all form for uro og krangling. Hun forteller en historie hun har fortalt før, men som tåler et gjenhør. Hun er veldig flau over denne historien, men Markus mener det er viktig at vi tør fortelle slike ting høyt. Han oppfordrer lyttere til å sende inn sine flaue historier, slik at vi alle kanskje kan føle oss litt mindre alene i vårt hverdagsslit.

Send din historie til post@generasjonsbroen.no Vi behandler den selvfølgelig anonymt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter åtte måneder med pappaperm føler Marcus seg som en grønn plomme i et overkokt egg. Nå gleder han seg til å komme seg ut i verden igjen og han tror også August er klar for barnehage.

Men hvordan har ferien vært og hva synes du om debatten om hvor slitsomt det er å feriere med barn, spør Lena.

Vi vet jo at brudd og skilsmisseprosenten går opp etter lange ferier. Det er ikke bare småbarnsfamilier som sliter. I en travel hverdag er det lett å feie de store problemene under teppet. Men hva skjer når man reiser på ferie og er sammen over tid?

Minst like viktig som å se din partners gode egenskaper, er din evne til å la små irritasjonsmomenter passere. For vi har jo små ting vi irriterer oss over alle sammen, svarer Marcus.

Å bruke humor er dessuten viktig. Lære seg å le litt over de små tingene som egentlig irriterer. Marcus har et eget triks han deler med lytterne…

Lena snakker om den store familieferien de har vært på i sommer og frykten for at de alle ville gå inn i de gamle mønstrene fra oppveksten og dermed ikke bidra. Men Marcus parkerer henne rimelig raskt. For hvem var egentlig i ferd med å gå inn i det gamle mønstre?

Og hvem er det som må endre seg først? Er det den ivrige giver eller den glade mottakeren? Marcus mener det er utopisk å anta at en som er vant til å være mottaker, sier stopp. Det er den som gir som må være den som endrer mønster. 

Endelig er ferien over og Generasjonsbroen bygger en feriebro i denne episoden!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.