Vero er endelig tilbake etter sykdom, etter at Marius steppa inn som vikar forrige uke, og vi starter så klart med Spotify Wrapped, tall-sjokk og en aldri så liten roast av Suss fra ChatGPT (på bestilling, vel å merke) 😏
Suss innser nok en gang at notatene hennes ikke alltid gir mening, så hun hopper elegant over til serietips i stedet. Vero tar oss med inn i «uka si» med det berømte palme-spørsmålet, og denne gangen har Suss faktisk forberedt seg og kommer med et svar. Vi følger også opp kilopris-mysteriet fra forrige episode… som dessverre strandet litt hos Marius.
Derfra sklir vi naturlig inn i jul: Eirik har ikke fått lov til å pynte, adventslysreglene (3 lilla og én rød?!) skaper debatt, og vi deler hver vår favorittjulesang – som viser seg å være den samme, bare på to språk 🥹🎶
Manglende julestemning ute kompenseres med temperatur i studio når vi snakker om mediestormen rundt «Baby, It’s Cold Outside» og «Jeg så mamma kysse nissen».
Det topper seg når vi drar inn influensere, bevisste mediestormer, OB-historier brukt som diss, Henrik Troy, Sarah Emilie og et ferskt innlegg om Sofie Elise.
Til slutt lander vi i gavekalendere, barn som tror vi er rike og ekstremt sure julegave-opplevelser – både hos Suss og Vero.
Dette er årets siste episode, og vi runder av med å ønske alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år – så høres vi igjen på nyåret 🎅✨💛
Vero ligger rett ut denne uka, så vi har fått inn selveste Marius som vikar! Suss prøver desperat å holde på ukas rutiner, men uten Vero på plass sklir lista fort ut. Det eneste som er sikkert, er at Kiwi-besøket ble mer dramatisk enn planlagt… spesielt når en ansatt klør seg i hodet over mengden kiwi i kurven.
Marius tar selvfølgelig ansvar for å undersøke kiloprisen på klementiner vs. kiwi (noen må jo gjøre det). Vi får også høre hvordan hans uke har vært, hvordan det er å være ny i jobb og hvordan det egentlig føles å være sammen med en podcaster som sporer av 24/7.
Når adventskalenderen kommer på banen åpner vi døra til en helt fersk kalender-krangel. Ingenting holdes tilbake.
Marius svarer på dilemmaer, vi snakker om salg av leilighet, status på huskjøp, og Suss sitt kontrollbehov får også litt spotlight. Og til slutt: Marius innrømmer sin lite maskuline guilty pleasure… og Suss viser seg å være langt bedre på å ramse opp uvanene hans enn han er selv.
Med andre ord: en klassisk Sporer av-episode, bare med Marius på gjestelista.
Vero får æren av å åpne ukas episode. Hun starter friskt med et spørsmål fra forrige episode… helt til det viser seg at Susanne totalt har glemt å finne svaret, selv om hun var den som redigerte episoden. Klassisk Suss-moment, som må utsettes til neste uke 🙃
Vero insisterer på at hun «ikke har gjort noen ting» denne uka, men etter hvert dukker det opp både en tur på senteret, en hel blogg-dag med taste tester og småprosjekter som mest sannsynlig dukker opp etter hvert. Hun deler også et spørsmål hun fikk nylig, som hun har gått og grubla på – og både hun og Suss er skjønt enige om at det var et skikkelig rart spørsmål å stille.
Derfra sklir praten naturlig over i matbutikk-livet: For hvorfor velger man alltid den korteste køen i kassa… for så å havne bak den ene personen som bruker år og dag, mens den lange køen på siden flyter som en drøm? 🧾🛒
Suss på sin side har fått en helt ny superkraft: å komme for tidlig. Altså altfor tidlig. Denne uka møtte hun opp én time før en avtale – noe som bekymrer Vero dypt, for dette er ikke «typisk Suss» i det hele tatt. Hvorfor tuslet hun egentlig opp så tidlig? Og er det virkelig så ille å sitte og people-watche mens tida går? Det leder oss inn på drømmen om å ta en tur til Oslo, sette seg på kafé på eller ved Oslo S, og bare se på alle menneskene som tusler forbi.
Ukens høydepunkt inkluderer også en tur på Egon, som både var skikkelig kos – og kom med en liten ekstra hendelse som du får høre mer om i episoden. Suss forteller også om psykologtimen hun glemte å avbestille, og når vi først er inne på psykologer, kommer Vero på en tidligere avbestillingsrutine hos sin forrige psykolog som var så spesiell at hun måtte lese meldingen flere ganger for å i det hele tatt forstå den.
Vero har dessuten gravd litt mer i dette med søvnstudier på kvinner, som de nevnte i forrige episode, og deler noen funn og tanker rundt det. Og så: «Laksesperm i stedet for botox». Jep. Det er en ting. Supposedly oppstrammende. Hva tenker vi egentlig om det her!? 🐟💉
Etter en god runde om botox og laksesperm, forteller Suss om en dokumentar hun har sett, om en tiktoker som går altforlangt – med fatale konsekvenser for det han selv kalte sitt livs kjærlighet.
Så tar vi tak i et utsagn som provoserer oss skikkelig: «Hvem som helst kan starte en podcast». Hvorfor kjenner vi det så nedverdigende? Hva ligger egentlig bak et sånt utsagn – og hva krever det faktisk å lage podkast jevnlig, være ærlig, personlig og samtidig håndtere kritikk, forventninger og eget liv? 🎙️
Mot slutten kommer Vero på noe hun har hatt lyst til å snakke om lenge: blodgiving. Hun deler at hun veldig gjerne vil bli fast blodgiver, og vi snakker om hvorfor dette er så utrolig viktig – og hvor mye godt som kan komme ut av én liten handling. Kanskje denne episoden kan være det lille dyttet du trenger for å registrere deg som blodgiver du også? ❤️🩸
Perfekt episode å høre på når du står i feil kø, venter for tidlig til en avtale – eller bare vil føle at du henger med to venninner som sporer av på den mest logiske, ulogiske måten. 😅
I ukens episode er vi tilbake med ukas oppdatering - etterlengtet ifølge dere! Vi sjekker status på Veros hekling, og tar en runde på meny-turen som selvfølgelig ikke ble billig når Suss fikk dratt henne med.
Suss har hatt et intenst oppheng i dokumentarer om hav, dyr og regnskog (bl.a. Our Planet II, Chasing Coral, Mission Blue og The Green Planet) før hun går fra tårer til illsint på rekordtid. Hun har også begynt å trene igjen for å holde mørketida i sjakk, noe som leder oss inn på en interessant studie om søvn hos kvinner.
Vi diskuterer hudpleie for barn helt ned i 3-årsalderen, Suss sin helt uventede henvendelse og Veros nyeste uvane. Derfra sporer vi totalt av i latterkaos, før vi til slutt rekker Kaoskoppen og temaet overstimulering - noe vi kjenner litt for godt.
Begge var nære på å avlyse, men godt vi ikke gjorde det - for dette ble jo overraskende gøy!
Vero føler det er evigheter siden sist (selv om det bare er én uke). Uka gikk til en etterlengtet deep clean av soverommet—deilig for sjela, mindre deilig for ryggen. Suss har vært på RITUALS-event med julevibes og… pyntet til jul allerede?!
Vero sier NEI 🚫🎄
I dag er det også Veros bursdag! Suss synger, glassene fylles, og vi deler beste og verste bursdagsminner: pandemi-feiring (Vero i 2020), og den «fjorårets» stjålne Morgenlevering-pakken… som faktisk var i år 😂
Et lite lytter-hjertesukk traff oss: «uka vår» er savnet. Vi tester å ta den tilbake, så stem i pollen og si hva du vil ha mer av.
Kaoskoppen får fri denne gangen (tiden løp fra oss + få lapper igjen). Send inn nye lapper/idéer på DM! 💌
PS: Vi ble rørt av meldingen om at stemmene våre passer perfekt til true crime. Ny episode av Sporer av: True Crime på søndag – følg med! 🕯️🕵️♀️
Bidra/si hei: Stem i pollen, send Kaoskopp-forslag, og tips oss om temaer du vil høre om videre 🤍
Motivasjonen er på bærtur, så vi lot ChatGPT styre hele showet - og resultatet ble mildt sagt uforutsigbart.
Vi snakker om blåhvalhjerter du kan svømme i, banan-DNA, delfiner med egne navn og tomater som ble sett på som giftige. Underveis sporer vi (selvfølgelig) av til Pinocchio, barne-TV, livets angrerett og en date som nesten endte i krangel - alt mens latterkrampa tar fullstendig over.
Her er vi, og heldigvis er begge faktisk til stede 👻🎃
Suss åpner med «Her er jeg», litt redd for å podde alene på selveste Halloween, mens Vero innrømmer at hun glemte at episoden slipper i dag (ellers hadde hun selvfølgelig skremt livskiten av Suss…).
Vi deler små Halloween-øyeblikk (tante med godteriskål til feil helg, «godteri-dama» i nabolaget og barndomsminner 🍬), og teaser at søndagens True Crime-episode får en egen Halloween-spesial som Vero allerede gleder seg til.
Vi nærmer oss også 1-årsjubileum for podden, men teller vi fra idéen eller fra første episode? Stem i pollen!
På helt annet spor: Suss fikk hodepine og «meh»-følelse uten kaffe, Vero tåler kveldskopp(er) helt fint ☕ Vi spør GT hvorfor koffein slår så ulikt ut – og får svar. Vero har dessuten begynt å hekle 🧶 (enkelt og gøy – teknikken, derimot…).
Praktisk: Noen episoder er midlertidig tatt ned etter en henvendelse fra Apple. Vi går gjennom dem, så kommer de tilbake når alt er kvalitetssikret.
Ukens Kaoskopp: følelsen av «ikke å strekke til». Vi deler ærlig og vil høre fra deg. Send inn temaer/ønsker til Kaoskoppen via DM eller sporerav.no 💌
God helg og spooky Friday! 🎃👻
Klar for en real klagefest? Denne uka slipper vi irritasjonen løs og lar alt (og alle) som frustrerer oss få sitt velfortjente rampelys. Fra den evig klamme trappa opp til studio, til barn som skriker på fly og folk som aldri lar deg komme til ordet – vi sparer ikke på noe.
Vi snakker også om mislykka TRUECRIME-episoder, slurping, dårlig søvn, og den energitappende følelsen av å måtte forholde seg til mennesker du egentlig ikke liker. Heldigvis får vi en koselig melding fra en lytter som løfter stemninga litt – før vi glir rett tilbake til Kaoskoppen og ukas tema: energityver.
Vi reflekterer også rundt del 1 av gjesteepisoden med Kine (pårørendeperspektivet på destruktive forhold), og gir en liten teaser til del 2 som allerede ligger på Patreon. Og midt i all klagingen? Et overraskende lifehack og en liten prat om frykten for å bli eldre.
Velkommen til episode 37 - der vi sporer av med stil, som alltid.
Denne gangen starter vi med en stor takk til alle dere som lytter. Uten dere hadde vi nok fortsatt å podde, men motivasjonen hadde vært mye tyngre å holde oppe.
Vi deler tanker om hvor mye podden betyr for oss, forskjellen mellom å brenne ut i en vanlig jobb vs. å brenne for noe man elsker, og hvorfor vi er så glade for å være to om dette eventyret. 🙌
Susanne tar oss med inn i en aktuell og alvorlig sak fra USA, nemlig drapet på Charlie Kirk, og vi reflekterer rundt ytringsfrihet, våpenlover og det å våge å ha en offentlig stemme.
Samtalen sklir over til AI, manipulerte videoer og hvor skremmende realistisk fremtiden kan bli. 🤯
Vi deler også fra hverdagen vår:
Susanne med rolige familiehelger, tanker om ADHD i forhold og kommende vlogg-dag på ADHD-jentene på Snapchat.
Veronica med nye prosjekter som trening, tegnespråk og surdeig (som minner Susanne altfor mye om Flubber 🫠), samt et gjensyn med noe hun trodde var tapt for alltid – førerkortet! 🎉
Som alltid blir det latter, alvor, refleksjon og litt «alt eller ingenting»-modus. Og vi kan vel røpe at både yoga, bananpannekaker og maling av hus sniker seg inn i praten også.
🎧 Klar for en episode som sporer i alle retninger, men likevel lander trygt? Trykk play og bli med oss!
Vi prøvde å starte uka strukturert med disiplin, fokus og gode intensjoner… men det gikk som det pleier😅
Suss har levert enda en klassisk glipp, Vero glemmer samme beskjed tre ganger, eller er det sofaen som viser seg å ha en litt for ubehagelig personlighet?
Det blir snakk om psykologtimer, dårlige prioriteringer, støttemedlemskap som angrer seg selv, og hvorfor vi savner gamle filmleiekvelder.
Vi reflekterer over healing etter destruktive forhold (og retter opp en viktig feil fra forrige episode 💬), før praten sklir over i språk, streaming og voksenlivets merkelige ansvarsfølelse.
Men helt på slutten… kommer en forespørsel fra gutta.
Skal de virkelig ta over podden?! 👀
💬 Del gjerne hva DU ville kalt episoden om du hadde styrt “Sporer av” for en dag!
xoxo
Suss & Vero 💜
Høstferie for “alle andre”, men ikke for oss 🙃 Vero har farget håret SJOKK-ROSA (Snap bestemte), Suss sin bursdag samlet familiene for første gang, og mamma ble quiz-queen 🎶
Sesongtemaet fortsetter: sunne vs. destruktive forhold.
Vi går gjennom 6 ettervirkninger av psykisk vold:
Pluss terapeut-tipset om ærlighet: Du tar ikke ansvar for andres følelser – du tar ansvar for dine ord.
Så løfter vi blikket: ADHD som styrke. Mindre skam, mer mestring, og hvorfor viljestyrke trumfer motivasjon når livet butter.
Serietips: Glasskuppelen (mini-serie på Netflix), og vi gleder oss til Monster: The Ed Gein Story på fredag.
Til slutt: Kaoskoppen er tilbake – “Tidenes kleineste situasjon” 🙈
I episode 33 starter vi med sjokk: sofaen til Suss har brent opp! Det blir galgenhumor, men også refleksjoner rundt uventede hendelser, spydige tannleger og hårfarge-angst. Vi snakker om PMDD og hvordan det påvirker både humør og relasjoner.
Vero har hatt en roligere uke, med sitt første forsøk på surdeigsbrød – men også en ekkel opplevelse som fortsatt gir oss frysninger.
Vi tar dere også med inn i hvorfor vi deler så åpent om destruktive forhold, og hvorfor del 2 av «Når ekte kjærlighet møter destruktiv kjærlighet – med Eirik og Marius» legges ut eksklusivt på Patreon.
Mot slutten får du høre om et ekstremt eksperiment som testet grensene for både kropp og psyke – med en advarsel: dette er ikke for sarte sjeler.
👉 For å få tilgang til bonusinnhold og del 2 med gutta, sjekk ut Patreon: patreon.com/sporerav
I ukas episode starter vi med en optimistisk tone der Vero hyller mammaen til Suss, nybil-gleden feires, og vi reflekterer over hvor lett det er å ta ting for gitt. Men snart kommer den store overraskelsen: Vero har holdt noe skjult for Suss, og det leder til både sjokkerende avsløringer og dype refleksjoner om motivasjon og hva som virkelig gir mening i hverdagen.
Suss deler sin personlige historie om hvordan hun trente seg ut av depresjonen. En reise fra antidepressiva til ekte livsglede, med små og realistiske steg som skapte varige endringer. Vi snakker også om ADHD og hvorfor diagnosen er mye mer enn hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker, og diskuterer viktigheten av å spre kunnskap og forståelse.
I tillegg blir det bokprat, museumsterapi, Jordan vet hvordan, og til og med litt tegnespråk. Dette er altså en episode full av ærlighet, latter og små påminnelser om å sette pris på de øyeblikkene som virkelig betyr noe.
Ny uke, nytt kaos! Vero vil male stue og gang, for nå er hun lei av panelet og det «gammel-hus»-preget som gjør at det ikke ser bra ut hjemme.
Suss har fått ny respekt for de som redigere serier/filmer etter mye serie-titting, er ferdig med Love Is Blind UK , og finner Mia Gundersen-lookalike. Hun blir dessuten stadig tatt for Miriam fra Sommerhytta 2019.
Midt i det hele prøver Suss en naboklage-prank som Vero avslører på sekundet , Marius skremmer gjengen til himmels, og Vero rant’er om folk som snakker høyt/med høyttaler på tog (headsett, takk).
Det blir prat om Thailand-bidé, Desenio-bilder i feil størrelse,, “sosialt selvmord”, performance-kunst som går ALT for langt, og ADHD-livet: pause for faktasjekk, energiregulering og planleggingskaos.
✨ Kaoskoppen: vår guilty pleasure.
Bidra!
Synes du Suss ligner på Miriam fra Sommerhytta 2019? Sjekk sesongen og send oss dommen din 👀
I denne episoden er Vero lattermild, mens Suss som er preget av PMDD er litt mer «mehhh» og det tar ikke lang tid før de to sporer av og havner i både opphetede diskusjoner og latterkramper.
Vero deler om sin ubehagelige sti på øyet (ja, hvorfor heter det egentlig sti?), sine produktive helgeprosjekter og sin intense frykt for påfugler. Suss derimot byr på både irritasjoner fra shoppingtur, et sammenbrudd under innspilling og en liten kjærlighetskonflikt, før hun endelig får puste ut med en overraskelsestur til The Well.
De to reflekterer også videre rundt ADHD og hyperfokus, deler gullsitater fra lokalavisen og dykker ned i kaoskoppen: «Å bære på skam». Her åpner Vero opp om hvordan gamle traumer og følelsen av å være «for mye» har preget henne og hvor viktig det er å bli sett, forstått og respektert.
Kort oppsummert: En episode med ærlighet, latter, små sammenbrudd og store avsporinger.
Sofa-start og full fart! Vi snakker om flink-pike-modus og hvor vanskelig det kan være å sette grenser. Spesielt med ADHD-hjernen som vil alt på én gang.
Uka vår startet med en “kaffe” som endte i et salgsmøte; vi deler hva vi undersøkte, røde flagg og hvorfor vi mener det lukter pyramidespill. Vi har også hatt et skikkelig hyggelig møte med pressen. Egen avisreportasje om podden er på vei! 📸
Suss forteller om Oslo-turen der en eldre mann faceplanta på perrongen (det gikk bra!), og vi undrer oss over hvorfor så få stopper. Det er skolestart (7. og 10. trinn – hvor ble tida av?), Vero kjenner seg igjen i flere ADHD-typiske punkter, og i Kaoskoppen tar vi for oss: å sette grenser uten dårlig samvittighet.
PS: Vi elsker å lage podden, men det koster å holde den i gang (hosting, verktøy ++). Patreon er live og alle bidrag hjelper og betyr masse 💜 (lenke finner du på sporerav.no).
Hjelp oss å vokse: DEL episoden, abonner og sleng igjen ⭐⭐⭐⭐⭐!
Denne uka tar vi dere med på en episode full av latter, avsporinger og uventede vendinger.
Suss prøver (forgjeves) å lure seg unna "hva har skjedd siden sist", men Vero lar seg ikke avlede.
Vi snakker om visning, første møte med svigers, rare lattere (kan man faktisk bytte?), komplekser, usikkerhet og til slutt deler vi at vi faktisk har vært uvenner og "gjort det slutt". Kaoskoppen kaster oss inn i et tema vi aldri før har delt.
Det blir både savn, vemod og latterkramper i samme episode, før vi runder av med en spontan promo for vår nylanserte podkast Sporer av: TRUECRIME.
I sesongens første episode deler Vero sin helt egne opplevelse med FLEX-ordningen fra Komplett.no, og det går ikke akkurat som planlagt.
Samtidig frustreres Suss over hvor håpløst det er med fakturaer som havner i Digipost, og hvor kronglete det gjør hele prosessen med å betale regninger.
Jentene forteller også at de har blitt kontaktet av Smaalenene Avis, og Susanne avslører en bil-lek hun og sønnen lekte etter campingtur... som faktisk gir svar på noe fra en tidligere episode!
Og så: bomben! Susanne har meldt Veronica på TV-programmet: Verdens verste publikum, hvor målet er å ikke le. Søknaden ble sendt inn etter noen glass, og nå lurer de begge: har Veronica egentlig det som skal til for å holde seg alvorlig?
Vi snakker også om dating, forhold, kjærlighet og hvordan tidligere dårlige relasjoner kan prege nye, sunne bånd ❤️🩹 Susanne åpner opp om sitt første møte med kjæresten og hvorfor hun egentlig hadde bestemt seg for å ikke få seg kjæreste.
Og selvsagt: kaoskoppen er tilbake!
I sesongens siste episode tar vi dere med på én siste avsporing før ferien – og det eskalerer fort. Vi starter med en rørende melding fra en lytter som fikk oss til å spille inn et spontant klipp, og derfra går det som det pleier… rett ut i kaos.
Vero har tatt med seg en laaang notatliste for å sikre at Suss får nok redigeringsjobb, og vi havner innom alt fra varme dyner og bibliotekpurring, til sjalusi, rare voksen-lyder og Vero sin (meget sjeldne) festkveld.
Vi tester også et spill – som fører til at vi for første gang synger i podden. Helt uplanlagt.
Tusen takk for at du har vært med oss gjennom sesong 1. Vi sees etter ferien – med enda mer latter, dybde og fullstendig mangel på filter.
Vero har hatt fullt kaos i hodet hele uka med konfirmasjonsplanlegging, og det var ikke plass til en eneste tanke utenom bordkort og servietter. Men den store dagen kom, og den ble heldigvis helt nydelig!
Suss starter uka med ro i kroppen, men rett etter forrige podinnspilling blir hun truffet av en tristhet hun ikke forstår. Hun prøver å filme en dagbok, men endre opp med å dele det på Snapchat i stedet. Dagen etter kommer angsten, tårene og en legetime der alt løsner. Hun deler også tankene sine rundt underernæring og hvor vanskelig det kan vær å sette grenser for seg selv.
Vi snakker også om ryddekick, hyperfokus og mysteriet med Desenio-bildene som bare.... forsvant. Og midt i alt snubler Suss over en dyne som er aaaalt for dyr, og da sporer vi helt av.
Til slutt åpner vi Kaoskoppen igjen, for ja, det trengtes.